Nils Taugbøl

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Nils Mathisen Taugbøl (født 1764 i Eidskog, død 1841 i Blaker) var gardbruker, lensmann og valgmann i 1814. Han vokste opp i Eidskog, og tok navnet sitt etter garden Tobøl der. Senere flyttet han til hovedsoknet Vinger, der han var lensmann i mange år. Siden flyttet han til Blaker, der han kjøpte to garder sentralt i bygda. Han ble valgmann i 1814, og representerte Aurskog og Blaker i amtsforsamlinga.

Tidlige leveår

Nils Taugbøl var sønn av Mathis Nilsen (f. ca. 1726, d. 1785), som opprinnelig kom fra Tangen under Hverven på Setskog.[1] Han ble først gift med Berthe Nilsdtr. Ødegarden, Høland (1735-1759), hun var tjue år gammel og allerede enke da de ble gift. De fikk to barn. Da hun døde, ble Mathis gift med Gunhild Halvorsdatter Kjelle (1735-1805). De fikk ni barn, nr. 3 var «Nils f. 1764 g.m. Åse Gulbrandsdtr. Ei tid lensmann, i 1810 til Nes, deretter til garden Foss i Blaker». «Gunhild tilhørte ei velstående slekt, og i medgift og arv bragte hun med seg en god slump penger inn i ekteskapet. Paret bodde ei kort tid på Ødegarden og Tangen før de altså kjøpte Stangnes og Tobøl.» Dette kjøpet kostet Mathis 5500 rd. - han ser ut til å ha fått lån lett. [2] Kjøpet fant sted i 1766. [3]

Lensmann, gardeier og valgmann

En gang før 1801 var Taugbøl blitt lensmann i Vinger, som den gangen også omfattet Eidskog. I 1801 var han fortsatt ugift, og bodde på Lier nordre der i bygda, som han eide fra 1801 til 1813. I løpet av en hundreårsperiode satt det hele seks lensmenn i Vinger på denne garden, Taugbøl var den femte av dem.[4]

Siden flyttet han til Blaker, muligens via Nes. Eyvind Lillevold sier flere steder[5] at Taugbøl på et tidspunkt var lensmann i Nes, men dette er tvilsomt - Martin Dehli opplyser at Sigvald Irgens Reich var lensmann der i bygda fra 1794 til 1818.[6] I Blaker kjøpte han seg den ene halvdelen av Foss søndre (bnr 2), og den ene halvdelen av Foss nordre (bnr 5 og 6), to sentrale garder i bygda. Begge to kjøpte han av Engebret Øyset på Kjærnsmo i Nes, som hadde erhvervet disse gardene i 1805. Begge gardene var i ganske dårlig stand da Øyset kjøpte dem, men delen av Foss søndre fikk han gjort en del med, og den var i vesentlig bedre stand da Taugbøl overtok den.[7]

Da man avholdt valg til Riksforsamlinga 25. februar 1814, var Nils Taugbøl en av to valgmenn som ble sendt fra Aurskog og Blaker - den andre var Ole Lomsnes.[8] Ved sølvskatten 1816 ble han liknet for 30 spesidaler.[9]

Taugbøl gikk konkurs i 1824, og solgte da Foss nordre, mens han behold Foss søndre noen år til.[10] Han døde i 1841, og er oppført som «Nils Taugbøl Mork ... Fhv. lensmann», men det er uvisst hvilken av Mork-gardene han var bosatt på - han er i alle tilfeller ikke oppført som eier av noen av dem i matrikkelen 1838, ei heller av Søndre Foss.

Etterslekt

12. februar 1803 ble Nils Taugbøl gift med Åse Gulbrandsdatter Vågstad (1769-) fra søndre Vågstad i Nes (gnr 69). Hun hadde vært gift med Kristoffer Olsen Sørby (1750-1802) fra Ullensaker, som satt på Tesen i Nes (gnr 55) fra 1780, og hun hadde tre barn fra før fra dette ekteskapet.[11] Nils og Åse fikk to barn:

  1. Marthea Christine Nilsdatter Taugbøl, født 1803, døpt 8. desember. Hun ble gift 4. oktober 1827 med Karl Helgesen Slora, og de bosatte seg på Slora under Foss søndre i Blaker. I 1831 fikk Karl kjøpt plassen, og den ble skyldsatt med bnr 3.[12]
  2. Mathias Nilsen Taugbøl, født 1805, døpt 4. september. Han ble gift 25. september 1834 i Ullensaker kirke med Kari Gulbrandsdatter Holst (født 1811), som var datter av Gulbrand Amundsen Holst, gardbruker på nedre Stokker i Ullensaker og Marte Arnesdatter Gjester.[13]

Fotnoter

  1. ↑ Mer info: Løwe og Ottesen, side 327.
  2. ↑ Engen 1982, side 524.
  3. ↑ Engen 1985, side 118.
  4. ↑ Lillevold 1972, side 513-514. Lier søndre og nordre ble senere slått sammen.
  5. ↑ Lillevold 1965, side 219; Lillevold 1968, side 269; Lillevold 1972, side 513.
  6. ↑ Dehli, side 678.
  7. ↑ Lillevold 1963, side 604 og 628-629.
  8. ↑ Riksforsamlingens forhandlinger, side 26.
  9. ↑ Akershus fylke, Akershus amt, Nedre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 5 , 1816-1816, oppb: Norges Bank.
  10. ↑ Lillevold 1963, side 604 og 628-629.
  11. ↑ Hexeberg 1961, side 152, samt nevnt på side 267.
  12. ↑ Lillevold 1963, side 630.
  13. ↑ Se Nesten 1949, side 340-341.

Litteratur

  • Martin Dehli. Nes på Romerike, bind VII, Bygdehistorie. 1980.
  • Jorunn I. Engen. Eidskog bygdebok bind I, 1982.
  • Jorunn I. Engen. Eidskog bygdebok bind II, 1985.
  • Thor Hexeberg. (red.) Nes på Romerike - Gardshistorie, bind II. Nes kommune, 1961.
  • Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Lillevold, Eyvind: Vinger og Eidskog. 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket .
  • Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 3. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Eyvind Lillevold. Vinger bygdebok, bind I. 1972.
  • Gunn Cathrine Varder Løwe og Odd Ottesen. Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog. 1999.
  • Hans Jacob Larsen Nesten. Ullensaker - en bygdebok, bind II. Jessheim trykkeri, 1949.
  • Riksforsamlingens forhandlinger. 2 : Adresser og fuldmagter. Grøndahl & Søns Boktrykkeri. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket

Lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nils_Taugbøl&oldid=2115948»