Grunnet en feil hos vår driftsleverandør er det ikke mulig å redigere wikien. Innholdet stammer fra den 15. juli, men kommer til å bli oppdatert så snart feilen er rettet.

Norsk Folkemuseum

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Telemarkstunet. Til venstre loftet fra søndre Tveito i Hovin fra ca. 1300, til høyre buret fra nedre Nisi i Gransherad fra 1797.
Foto: James Cridland (2006).
Gol stavkirke fra ca. 1200, gjenreist 1885.
Foto: Olve Utne (2008).
Wessels gate 15 fra Meyerløkka i Oslo fra 1865.
Foto: Chris Nyborg (2013).
Leikanger prestegård fra 1752, hvor Thaulowsamlingen er utstilt
Foto: Olve Utne (2008).

Norsk Folkemuseum er Norges største kulturhistoriske museum. Museet er et friluftsmuseum, og ligger på Bygdøy i Oslo. Det ble etablert 19. desember 1894 på initiativ fra Hans Aall, etter forbilde fra Nordiske museet i Stockholm som i 1891 hadde opprettet friluftsmuseet Skansen. Man fant også inspirasjon på nabotomta, Bygdøy kongsgård, der Oscar IIs bygningssamling hadde blitt etablert i 1881. Museet har ansvaret for å bevare, dokumentere og presentere bygnings- og kulturhistorie fra hele landet. Samlingen består pr. 2008 av 155 bygninger som representerer byggeskikk fra middelalderen til moderne tid, samt omkring 155 000 gjenstander. I 2004 hadde museet 266 176 besøkende.

I tillegg til samlingen på Bygdøy eier og driver Norsk Folkemuseum Norsk Farmasihistorisk Museum, Ibsenmuseet og Norsk etnologisk granskning, samt at det forvalter bygningene og parken på Bogstad gård gjennom en stiftelse. Siden 2004 har folkemuseet også forvaltet Bygdøy kongsgård med unntak av hovedbygningen og kongefamiliens private park. Fra 2009 er også Eidsvollsbygningen en del av Folkemuseet.

Innhold

Historie

Den første utstillingen ble åpnet i 1896 i en leilighet i Christian IVs gate. I 1898 gikk man så til innkjøp av tomten på Bygdøy og begynte å gjenreise bygninger som ble flyttet fra bygdene. I 1907 ble Oscar IIs samling med blant annet Gol stavkirke innlemmet i samlingen.

I 1914 ble tomten utvidet, og man reiste en ny museumsbygning. På samme tid begynte innkjøp av hus til «Gamlebyen», et stort anlegg som ble reist rundt museumstorget i perioden 19341938. Det var planer om å lage femten komplette gårdstun som kunne vise byggetradisjoner fra hele Norge, men dette ble aldri fullført.

I etterkrigstiden fortsatte museet å vokse. Spesielt kom det mange nye bygninger til «Gamlebyen», et resultat av byfornyelse i Oslo. Det siste bygget som ble flyttet er Wessels gate 15, som ble gjenreist på museet 19992002.

I 1990 overtok folkemuseet store deler av de norske samlingene ved Nordiske Museet. Et nytt besøkssenter og nye magasiner stod ferdige til hundreårsjubileet i 1994.

Frem til 1990 var museet en medlemsforening, men man gikk da over til å organisere det som en selveiende stiftelse. Medlemsforeningen gikk over til å bli en venneforening. Den har nå omkring 2000 medlemmer.

Friluftsmuseet

Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum huser over 150 bygninger flyttet fra forskjellige steder i Norge. Disse fordeler seg mellom en landsbygdseksjon, der de fleste bygningene kommer fra Østlandsdalene, og en byseksjon («Gamlebyen»), der de aller fleste bygningene kommer fra Oslo. Landsbygdseksjonen viser hvordan livet på landsbygda var fra omtrent for 300 år siden til omtrent 150 år siden, og husene er gruppert inn i gardstun etter herkomststed, slik som Telemarkstunet og Numedalstunet. Noen av dem, som Setesdalstunet, viser hvordan et gardstun faktisk så ut i gamle dager, mens andre tun forteller mer om hvordan tidligere generasjoner av museumsfolk har ønsket å formidle historien.

«Gamlebyen» er kanskje først og fremst kjent for de fem gjenværende bygningene fra Enerhaugen, men viser også byhus fra nåværende Oslo fra så langt tilbake som 1600-tallet. Tollbugata 14 viser den typen arkitektur som var vanlig i Kvadraturen på 1600- og 1700-tallet, mens Wessels gate 15 fra 1865 har utstillinger som viser innredete leiligheter fra 1875 til og med 2002.

I friluftsmuseet står også Gol Stavkirke, som er museets hovedattraksjon, særlig blant utenlandske besøkende.

Museets dokumentasjonssenter

Ved museets dokumentasjonssenter, som omfatter arkiv, bibliotek og billedarkiv, finnes for eksempel samlinger med minnemateriale fra hele landet. Særlig kan nevnes samlingen Husmannsminner og Arbeiderminnesamlingen, som begge ble samlet inn på 1950-tallet ved hjelp av spørrelister og intervjuer. Husmannsminnene inneholder blant annet opplysninger om oppvekstmiljø og skolegang i ulike bygdesamfunn og om arbeids- og organisasjonsforhold i jordbruket. Arbeiderminnene inneholder tilsvarende informasjoer fra ulike bransjer og miljøer innen industrien. Samlingen er inndelt i følgende kategorier: tremasse-, cellulose og papirindustrien, sagbruk og høvleri, tobakksindustri, fyrstikkindustri, anleggsarbeid, tekstilindustri, jern- og metallindustri, skotøyindustri, bryggearbeid og diverse beretninger fra blant annet jordbruk og fiske.

Det kulturhistoriske bildebyrået

Det kulturhistoriske bildebyrået ved dokumentasjonssenteret inneholder omkring 40.000 enheter fordelt på store mengder kulturhistoriske fotografier, lysbilder, filmer, grafiske trykk, tegninger, postkort m.m. Blant annet inneholder samlingene arkivene etter fortografene Anders B. Wilse og Axel Lindahl og filmene etter Anna Grostøl. Det kulturhistoriske bildebyrået har historiske fotografier fra perioden 1850 til 1950 som sitt spesialområde. Store deler av A.B. Wilses samling på 110.000 negativnummer er søkbart over nettet i Galleri NOR.

Thaulowmuseet

Thaulowmuseet eller Thaulowsamlingen er en fast ustilling i Leikanger prestegård på friluftsmuseet på Bygdøy. Hoveddelen av samlinga er møbler og løsøre som ble gitt til Folkemuseet av tre søstre i embetmannsslekten Thaulow i 1910. Man hadde ikke noe egnet hus, men Hans Aall klarte å overtale søstrene til å bekoste flyttingen av prestegården, og slo dermed to fluer i en smekk idet museet sikret seg både en omfattende møbelsamling og et hus man ellers ikke ville hatt råd til å ta imot.

Norsk etnologisk gransking

Norsk etnologisk gransking (NEG) er et tradisjonsarkiv og er fra 2005 konsolidert med Norsk folkemuseum. Institusjonen har siden 1946 drevet landsomfattende dokumentasjon av forhold knyttet til det gamle arbeidslivet. Fra 1970-åra har dokumentasjonen vært vesentlig knyttet til samtidas kultur og hverdagsliv. Materialet består av svar på spørrelister og mindre særemner som institusjonen har sendt ut. De fleste kommuner er representert. Arkivet er offentlig tilgjengelig og har en rekke publikumstjenester.

Galleri

Eksterne lenker

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy