Ove Gjedde

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Ove Gjedde var en dansk adelsmann og en av de viktigste embetsmennene i det dansk-norske riket på første del av 1600-tallet. Han var født den 17. desember 1594 og døde 19. desember 1660. Han var sønn av Brostrup Gjedde og Dorthe Pallesdatter Ulfeldt og ble født i Tommerup (svensk: Tommarp) i Skåne.

Som ung studerte han på Sorø akademi, og han gjennomførte en dannelsesreise til Tyskland og Nederlandene. Da han kom hjem i 1616, ble han utnevnt til sekretær i Danske kanselli.

Guvernør på Trankebar

I 1618 ble Ove Gjedde utnevt til admiral for den flåten som kong Christian IV sendte til India for å grunnlegge en koloni der. Hensikten var å gjøre Ceylon til et støttepunkt for Det danske Ostindiacompagni. Dette lyktes ikke, men fra en av de lokale fyrstene fikk Gjedde tillatelse til å opprette en befestet handelsstasjon på det indiske fastlandet. Slik ble han den første guvernøren i Trankebar, som var dansk koloni i mer enn 200 år.

I juni 1621 forlot Ove Gjedde India med sitt flaggskip "Elefanten", og våren 1622 var han tilbake i Danmark. Seinere samme år feiret han bryllup på Kronborg slott med sin forlovede, Dorthe Knudsdatter Urne.

Lensherre i Norge

I 1622 ble Ove Gjedde beordret til Norge, og i nærmere 20 år var han en av kong Christians viktigste embetsmenn her i landet. Han ble utnevnt til lensherre over Brunla, og seinere over Numedal, Sandsvær og Eiker. Han fikk dermed en helt sentral posisjon når det gjaldt organiseringen både av bergverksdrift og trelasthandel, som begge var betydningsfulle næringer i sterk vekst. Han har antagelig residert vekselsvis på Sem på Eiker, Tislegård ved Kongsberg og Halsen i Tjølling.

Ifølge en jordebok fra 1639, besto det private jordegodset hans i Norge av 4 gårder i Tjølling, 3 i Hedrum, 24 i Sandeherred, 1 i Andebu, 2 i Stokke, 2 i Sande, 8 i Sandsvær og 11 på Eiker.

Gjennom hele sin karriere i Norge hadde Gjedde nær forbindelse med stattholderne Christoffer Urne, som også var hans svoger, Jens Juel og Hannibal Sehested, og i perioder fungerte han som stattholder i deres fravær.

Lensherre i Brunla og Numedal

Ove Gjedde ble utnevnt til lensherre i Brunla og Numedal i 1622. Det sistnevnte ble to år seinere gitt som forlening til Hartvig Huitfeldt, men i 1626 ble Gjedde også lensherre i Numedal, Sandsvær og Eiker. Ved omorganiseringen i 1628 ble Sandsvær og Nummedal lagt direkte under Sølvverkets administrasjon, men Gjedde beholdt Brunla som forlening fram til 1637 og Eiker fram til 1640.

Direktør ved Kongsberg Sølvverk

Da Sølvverket i 1628 ble omgjort til et privat partisipantskap, gikk Ove Gjedde inn med en eierandel på hele 25%. I 1630 ble han utnevnt til direktør for Sølvverket, som han administrerte fra gården Tislegård i utkanten av Kongsberg by.

Lensherre på Eiker

Da Ove Gjedde i 1626 etterfulgte Hartvig Huitfeldt som lensherre i Eker len, Sandsvær og Numedal, ble han samtidig øverste leder for bergverksdriften i Norge, som var ett av kong Christian IVs store satsningsområder.

Samtidig innebar embetet som lensherre at han fikk overoppsyn med trelasthandelen i Drammensvassdraget, inkludert driften av Semssagene og innkreving av toll og avgifter. Samtidig ble han en betydelig jord-og skogeier på Eiker, gjennom kjøpet av Jens Juels gods. Det var konsentrert rundt den adelige setegården Fiskum, som Juel hadde kjøpt av den tidligere lensherren Lorens von Hadelen.

I Gjeddes tid som lensherre nevnes det for første gang et tømmerhengsle ved Hokksund og transport av tømmer fra dette og opp til sagene i Vestfossen. Trolig spilte Gjedde en viktig rolle når det gjaldt å organisere tømmerfløtingen i Drammensvassdraget.

Som lensherre på Eiker er likevel Ove Gjeddes navn først og fremst knyttet til byggingen av det store renessanseslottet på lensherreresidensen Sem. Det ble i hovedsak bygd mellom 1628 og 1630, men ble ikke fullført før i 1636. Der bodde Gjedde sammen med familien, og der mottok han kong Christian som gjest i 1635.

Ove Gjedde gjorde også et siste forsøk på å få til lønnsom drift ved Det egerske bergverk, som tilhørte kronen, men som i lengre tid hadde vært bortforpaktet. I 1636 overlot kongen ei jerngruve i Sandsvær samt smeltehytta på Eiker til Ove Gjedde som hans eiendom til odel og eie. Det ble utarbeidet en plan for ei ny smeltehytte, med to masovner, hammermølle og to ferskherder. Hele foretaket ble imidlertid oppgitt etter to år, da jernforekomstene viste seg å ikke svare til forventningene, og Gjedde ikke regnet med å kunne forsvare de store investeringene som hadde vært nødvendig for å gjenreise smeltehytta.

Lensherre i Tønsberg og Bratsberg

I 1637 fratrådte Gjedde som lensherre i Brunla og fikk isteden Tunsberg len som forlening. Bare tre år seinere ble imidlertid denne forleningen byttet ut med Bratsberg len. Her engasjerte han seg spesielt i driften av Fossum jernverk sammen med svogerne Eiler Urne og Preben von Ahnen. Han fikk også kongelig privilegiebrev på anleggelsen av et sølvverk ved Langesund, men dette ble aldri gjennnomført. Derimot startet han i Holden jernverk ved Ulefoss i 1657 i samarbeid med Preben von Ahnen.

Oberst og riksadmiral

Ved siden av embetspliktene som lensherre og direktør ved sølvverket, hadde Ove Gjedde også viktige militære verv. I 1628 ble han utnevnt til oberstløytnant over Akershus regiment, og han førte kommando over halvparten av den norske galeiflåten. I 1639 ble han utnevnt til landkommissær og i 1640 var han på nytt sjef for Akershus regiment. Under Hannibalsfeiden ble han 17. januar 1644 utnevnt til admiral over den norske defensjonsflåten, og i mai samme år ledet han sammen med Pros Mund en flåte som ved Listerdyp kjempet mot en nederlandsk flåte. Gjedde utmerket seg aldri som sjøoffiser, men ble likevel i 1645 forfremmet til riksadmiral og dansk riksråd.

Lensmann på Helsingborg

I 1648 ble Ove Gjedde alvorlig syk. Han ble fritatt for embetet som riksadmiral og isteden utnevnt til lensmann på Helsingborg slott. Etter dette spilte han ikke lenger noen viktig rolle som embetsmann, og posisjonen hans ble ytterligere svekket i 1653 da Hannibal Sehested falt i unåde. Freden i Roskilde i 1658, der Danmark måtte avstå Skåne til Sverige, skal ha gått svært innpå ham. Kort etter ble han tatt til fange av svenskekongen Karl X, og i to år satt han som krigsfange på Malmøhus. Han ble løslatt gjennom en fangeutveksling, men døde kort etter i København den 19. desember 1660.

Ettermæle og etterkommere

Motiv fra Ove Gjeddes vei i Kongsberg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Ove Gjedde var en av de første nord-europeere som reiste til India, og det er mulig at han bidro til å gjøre orientalsk kultur kjent i Europa. Et par 1600-talls skap fra Eiker med orientalsk dekor skriver seg muligens fra hans tid som lensherre, og bøndene i Sandsvær skal ha reagert på at han pleide å drikke te og spise salat.

To lysestaker i sølv i Haug kirke skal være gitt av Ove Gjedde og Dorthe Knudsdatter Urne, og to lanser i Fiskum gamle kirke tilskrives også dem. Dessuten skal Dorthes våpenskjold finnes på altertavla og ei lysestake i Tjølling kirke.

Sønnen Brostrup Gjedde fikk en framtrende plass i norsk bergverksadministrasjon. Datteren Margreta Gjedde ble gift med Nils Lange til Fritsø, som overtok Ove Gjeddes private jordegods og etterfulgte ham som lensherre på Eiker.

Ove Gjeddes vei på Kongsberg fikk navn etter ham i 1982.

Kilder

Eksterne lenker