Raumabanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Raumabanen med Dønttinden, sett fra Brude
Foto: Halvard Hatlen
Kylling bru sett fra utkikksplassen.
Foto: Halvard Hatlen

Raumabanen er en 114,2 kilometer lang jernbanestrekning, en sidebane fra Dovrebanen, og går fra Dombås i Oppland fylke ned til Åndalsnes i Møre og Romsdal fylke. Jernbanen passerer under Trollveggen og Romsdalshorn. Ved Verma krysser banen dalen over Kylling bru. Banen har 32 bruer og seks tunneler. Den er ikke elektrifisert, og det kjøres med dieselmateriell.

Raumabanen er den eneste jernbanen i Møre og Romsdal. Opprinnelig var det 12 stasjoner og holdeplasser langs linjen, men krav til raskere reisetid og et bedre utbygd veinett har bidratt til at flere av stasjonene er nedlagt. I dag er det endestasjonene Åndalsnes og Dombås. Og stasjonene i mellom, Marstein stasjon, Verma stasjon, Bjorli stasjon og Lesja stasjon, som er igjen og kan gjøres betjent for kryssing av tog. Lesjaverk stasjon er en holdeplass. Stasjoner med mulighet for påstigning i dag er endestasjonene, og Bjorli, Lesjaverk og Lesja. Det er ikke billettsalg på noen av stasjonene. Om sommeren kjøres det egne turisttog. I perioden 1993 og 2007 var disse kjørt som veterantog med damplokomotiv.

Historie

I 1869 ble en komité nedsatt av Romsdals Amtsformandskap i Sag No. 60 - Nedsættelse af en Commision med hverv at virke for Jernbaneanlæg gjennem Romsdalen og Gudbrandsdalen. Komiteen skulle se på mulighetene for å bygge jernbane til byene Ålesund, Molde og Kristiansund i Møre og Romsdal. Fem år senere ble det startet salg av aksjer for å bidra til utbyggingen. I 1908 ble det i Stortinget vedtatt at det skulle bygges en jernbane ned til Åndalsnes ved Romsdalsfjorden. Senere ble det utarbeidet tegninger til fremtidig forlengelse av jernbanen til Molde og Kristiansund.

Anleggsarbeidet ble påbegynt den 12. januar 1912. I 1921 ble banen åpnet for trafikk mellom Dombås og Bjorli. Tre år senere, den 29. november 1924, ble Raumabanen offisielt åpnet av Kong Haakon. Det første ordinære rutetoget gikk dagen etter. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til Ålesund, Molde og Kristiansund til og fra hver avgang og ankomst.

Raumabanen var fra åpningen godt besøkt av utenlandske turister som besøkte Vestlandets fjell og fjordlandskap. På Bjorli stasjon ble det mellom 1925 og 1927 bygget en restaurant med plass til 700 personer. Restauranten var beregnet på turister fra turistskip som anløp Åndalsnes. Disse reiste med tog opp Romsdalen til Bjorli hvor de fikk servert tradisjonsrik norsk mat. I anledning gulltransporten på Raumabanen i april 1940 ble restauranten truffet av en tysk bombe og brant ned. Den ble ikke gjenreist.

Raumabanen hadde en nøkkelrolle i gulltransporten fra hovedstaden like etter okkupasjonen av Norge den 9. april 1940. Da ble 3 000 gullbarrer på tilsammen 49 tonn fraktet ut av Norges Bank før den tyske invasjonsmakten nådde frem til Oslo. Gullet ble transportert til Lillehammer i lastebiler, og videre derfra med godstog til Åndalsnes. Fra Åndalsnes ble det fraktet videre med lastebiler til Molde, hvor britiske krigsskip ventet for å ta gullet ut av landet. Denne gulltransporten var årsaken til at flere steder langs reiseruta ble bombet av tyske styrker, blant annet Veblungsnes, Åndalsnes og Molde.

Fra åpningen i 1924 og fram til 1970-tallet var Raumabanen den viktigste reiseruten for post og persontrafikk mellom Møre og Romsdal og Østlandet. Senere har banen tapt for trafikk på landeveien og i lufta. Både Molde og Kristiansund fikk flyplasser tidlig på 1970-tallet, Ålesund noe tidligere.

Bilder fra Raumabanen

Litteratur

Eksterne lenker