Daler (mynt)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Riksdaler»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Gimsøydaleren, den første riksdaler species-mynten som ble prega i Norge i 1546. Kong Christian III er avbilda på adversen.
Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty

Daler (mynt) er navnet på flere forskjellige myntenheter som ble brukt i Danmark-Norge fra 1537 til 1813 og i Norge mellom 1813 og 1875. Navnet er henta fra enheten joachimsdaler, som ble slått i Böhmen fra 1519, og som ble brukt en kort tid i Danmark-Norge fra 1537.

Joachimsdaler

Joachimsdaler eller jakobsdaler var egentlig en type sølvgylden, og ble slått i Böhmen fra 1519. Andre begynte å slå samme type mynt, og rundt midten av 1500-tallet hadde daler blitt en vanlig betegnelse på hovedmynten i flere land. I Danmark ble den slått i 1537, men den ble raskt erstatta av riksdaler species. En joachimsdaler var verdt tre mark, mens en riksdaler species ble verdsatt til fire mark.

Riksdaler species

Riksdaler species var hovedmynt i Danmark-Norge fra 1544 til 1813. Den ble også omtalt som speciedaler, enkendedaler og stykkdaler. En må være oppmerksom på at enkelte andre varianter av daler også ble kalt riksdaler, som riksdaler kurant og riksdaler Hamburger banco.

Riksdaler species var en sølvmynt som hadde vekt på 25–26 gram. Den ble først slått i Danmark i 1537, og ble så hovedmynt fra 1544. De første myntene med norsk riksvåpen ble prega tidligst i 1546, trolig i København, og var laget med sølv fra Gullnes gruver i Seljord. Det var en stabil mynt, som gjennom nesten 300 år hadde en rimelig fast sølvinnhold. Forringelse av mynt var en vanlig forteelse, og skjedde til stadighet med mindre skillemynt. Dette førte til at antallet skiling på en riksdaler ble justert flere ganger, og at folk også la inn en uformell «kursforskjell».

I 1514 gikk det 24 skilling på en daler. Allerede i 1537 hadde skillemyntene blitt så forringa at det gikk 8 skilling på en daler. En riksdaler ble da satt til en verdi på to lodd sølv. Under den nordiske syvårskrigen 1563–1570 forringa man skillemynten ytterligere for å fylle ei tom statskasse. Rundt 1570 gikk det derfor 64 skilling på en riksdaler. I 1572 forsøkte man å justere mynten slik at den fikk samsvar med lybsk myntregning, men det gikk ikke. I 1582 ble forsøket på samkjøring oppgitt, og man holdt seg til en verdi på 64 skilling.

Dårlig utenlandsk mynt førte til at kursen på riksdaleren fortsatte å stige. Antallet skilling økte til 66 fra 1602, 68 fra 1609, 74 fra 1610, 80 fra 1616 og 84 fra 1618. I 1624 nådde man en topp på 100 skilling per daler, men fra 1625 ble den stabilisert på 96 skilling per daler. Forholdet mellom daler og mark var stabilt på fire mark mot en daler helt til 1618. Da ble det endra til seks mark mot en daler.

Daler i mynt

Enheten daler i mynt oppsto da man i 1618 gikk bort fra forholdet 1:4 mellom daler og mark. En daler i mynt tilsvarte fortsatt 4 mark á 20 skilling, altså 80 skilling. Dette ble ikke brukt som en reell myntenhet, men som en omregningsenhet, og forsvant raskt ut av bruk.

Bancodaler

Riksdaler Hamburger banco, eller bancodaler, var en regneenhet som aldri ble utmynta. Den var basert på Hamburg Banks sølvfond, og ble brukt som et felles verdimål i flere land. I Danmark-Norge brukte man det gjennom det meste av 1600-tallet og hele 1700-tallet. Fordi sølvinnholdet i en dansk-norsk riksdaler species var så stabilt, var det stort sett 1:1 mellom bancodaler og riksdaler species.

Slettdaler

En slettdaler, det vil i alminnelig daler, hadde en verdi på 4 vanlige mark, eller 64 skilling. Dette ble brukt som en regneenhet, uten egen mynt, etter at antall skilling per daler steg over 64 i 1602. Da kronemynt ble innført i 1618 fikk ei halvkrone verdien 64 skilling, og dermed ble det til at den ble omtalt som en slettdaler.

Kurantdaler

Kurantdaler, eller riksdaler kurant, var en sum i småmynt eller sedler som hadde pålydende verdi lik det fastsatte antallet skilling i en riksdaler species (se over). Dette var også en regneenhet, men det ble laget noen få sedler og mynter som kurantdaler. I 1813 ble verdien av en kurantdaler satt til 1/6 av en riksbankdaler.

Albertusdaler

Albertusdaler var opprinnelig en nederlandsk mynt, med navn etter erkehertug Albert. Den var viktig i handel mellom nasjoner i Nord-Europa på 1600-tallet. I Danmark-Norge ble den verdsatt til 92 skilling i 1648, og til 98 skilling i 1687. I Bergen ble en albertusdaler i 1658 verdsatt til 96 skilling. Den lå dermed svært nær riksdaler species i verdi.

Mellom 1781 og 1796 ble det slått danske albertusdalere, som var ment å brukes i Østersjø-handelen.

Kroneriksdaler

Kroneriksdaler, eller riksdaler kroner, var en betegnelse på riksdaler kurant utstedt som kronemynt, eller stor kurant.

Riksbankdaler

Seddel verdt 16 riksbankskilling, utstedt som midlertidig tiltak i 1814.
Foto: Ole Tobias Olsen

I 1813 ble riksbankdaler hovedmynt i Norge. En riksbankdaler tilsvarte 6 mark eller 96 riksbankskilling. Den tilsvarte også 1/6 kurantdaler. Det skulle utstedes tilstrekkelig med riksbankdalermynt, men dette skjedde ikke. I Norge ble det ikke slått riksbankdalermynt i det hele tatt. Fordi man måtte brukte gamle skilling, ble verdien på en riksbankdaler satt lik 60 gamle skilling.

Det ble utstedt riksbanksedler av Rigsbanken. Disse sank raskt i verdi, og i august 1813 var 375 riksbankdaler i sedler satt lik 200 riksdaler sølvverdi eller 100 bancodaler. Riksforsamlinga garanterte for denne verdien, men i mai 1814 hadde verdien endra seg betydelig. De måtte derfor oppgi garantien i 1816.

Speciedaler

For å få kontroll på pengesystemet i Norge ble det i 1816 innført en ny speciedaler. Den tilsvarte 5 ort eller 120 skilling. Sølvinnholdet var det samme som den gamle riksdaler species. Den ble utmynta fra 1819, men i starten kom det få speciedalermynt. I stedet ble det preget mye ny skillemynt, som ble brukt sammen med gammel skillemynt, samt at det kom nye sedler.

Da speciedaler i 1875 ble erstatta med kroner ble verdien satt til 4 kroner for 1 speciedaler.

Kilder og litteratur