Roald Amundsens plass (Tromsø)
Roald Amundsens plass i Tromsø særmerker seg ved at den i tillegg til statuen over Roald Amundsen også har 3 minnesmerker med svært forskjellig bakgrunn. Plassen er utformet som en «polsektor» med buet front mot kaisiden.
Roald Amundsen-statuen
Roald Amundsen hadde mange bånd til Tromsø. Det var på skipsverftet her han fant «Gjøa». Det var her han hadde sin gode venn apoteker Zapffe, som hjalp ham med kontakter og mannskap, bl.a. Helmer Hanssen. Tromsø var utgangspunktet for Svalbardekspedisjonene. Og det var fra Tromsø hans siste reise gikk, med flybåten Latham i 1928. - Etter flere års arbeid for et Amundsen-monument ble 4 billedhoggere invitert til konkurranse i 1933. Med tre mot to stemmer valgte juryen Carl L. Paulsens utkast. Roald Amundsenstatuen, utført i bronse, ble avduket den 16. juli 1937 av Helmer Hanssen. Trappen og sokkelen var et fint arbeid utført av byens dyktige steinhogger Anton Sjølin.
Lathammonumentet
Lathammonumentet er nært knyttet til Roald Amundsen, det minnes hans siste ferd fra Tromsø den 18. juni 1928 med flybåten «Latham». Umberto Nobile hadde havarert med luftskipet «Italia» etter å ha fløyet over Nordpolen og leteaksjoner ble satt i gang. Den franske staten stilte fly og mannskap til disposisjon og Amundsen og Leif Dietrichson var med på søket. Nobile kom til rette, men ingen vet sikkert hva som skjedde med «Latham». Flyet forsvant og verken det eller mannskapet er funnet siden.
Initiativet til et monument over de omkomne i 1928 kom fra bladet ”Le Temps” i Paris. Avisen bekostet minnesmerket over de to nordmennene og de fire franskmennene som forsvant. Avdukingen av minneplaten fant sted 6 år etter ulykken, 18. juni 1934, og ble foretatt av avisens sjefredaktør, J. Chatenet.
Jødiske ofre under 2. verdenskrig
Det var åtte jødiske familier i Tromsø før andre verdenskrig. De fleste kom fra de baltiske landene på 1920-tallet og søkte tilflukt her, langt fra Europas jødeforfølgelser. Flere drev forretning i nærliggende Strandgata, Kirkegata eller i Storgata. - 18. juni 1941 ble alle jøder i Tromsø arrestert og året etter ble de sendt til Tyskland via Grini. Ingen kom hjem. - I forbindelse med Tromsø bys 200 års jubileum i 1994 ble det tatt et initiativ fra Ruth Fischer Granum, arkitekt Terje Jacobsen og Markus Rotvold om å samle inn penger til et minnesmerke over de drepte jødene. Responsen var god og den 18. juni 1995 ble monumentet, utført av Einar Berg, avduket. På minneplaten står det 17 navn, fem fra familien Caplan, fem fra familien Shotland, tre fra familien Sakolsky, foruten Klein, Resnick, Smith og Fischer.
Eidis Hansen-steinen
Dette må være et av de mest originale minnesmerkene i Tromsø. Eidis Hansen var født i Balsfjord i 1777 og skal angivelig ha vært meget syk og svak da han ble født. Det vokste han av seg, for han utviklet seg til å bli en kraftkar det gikk gjetord om. Det går mange historier om Eidis Hansens fantastiske krefter, men den mest kjente er knyttet til steinen som står på Roald Amundsens plass.
Eidis Hansen skal ha kommet fra fiske i Finnmark og var på butikken på Prostneset for å handle mat og brennevin. Kjøpmannen mente imidlertid at Hansen hadde fått nok og nektet å selge brennevin til ham. Det likte Hansen dårlig. Han skal ha blitt så forbannet at han gikk ned i fjæra og hentet en stor stein som han fikk buksert opp på trappa til kjøpmannen, her skulle ingen komme inn eller ut! Og det virket. Steinen veide 371 kilo og ingen klarte å flytte på den, uansett hvor mange de var. Kjøpmannen måtte krype til korset og be Eidis Hansen om å flytte steinen, han skulle få brennevin, helt gratis. Og Hansen flyttet steinen unna trappa, og der ble den. Og der er den, et par hundre år senere, ingen har klart å løfte den siden. Og selv om han var drikkfeldig ble Eidis Hansen en gammel mann, han døde ikke før i 1870.
Olufine Øiens kiosk
Olufine Øiens kiosk ble tegnet av Peter Arnet Amundsen og åpnet i 1915. Tidligere hadde hun drevet kolonialhandel i Skippergata 27, der hun også bodde. Øien døde i 1947 og da overtok Ingvarda Iversen.
I 1969 flyttet Iversen kioskdriften til det nye havnebygget i Kirkegata 1. Selve kiosken ble da flyttet til Straumhella. - Kiosken lå der minnesteinen for jøder som ble drept under krigen står i dag.
Kilder
- N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 3. 1971.
- Jonny Hansen: Minner i stein. Tromsø 2005.
- Takk for det gamle. 2010. Bladet Tromsø, 2010.