Bli med på dugnaden med å koordinatfeste artikler og bilder på Lokalhistoriewiki!

Rolf Fladby

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Rolf Fladby er gravlagt ved Haslum kirkegård i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Rolf Fladby (født 1. juli 1918 i Gjerdrum, død 19. januar 1996 i Bærum) var historiker. Han var i tretti år, fra 1956 til 1986, leder for Norsk lokalhistorisk institutt (NLI).

Innhold

Bakgrunn, oppvekst og utdanning

Fladby vokste opp på Nordgarden Flatby i Sørbygda i Gjerdrum. Han kom fra et solid bondemiljø, der faren Kristian Fladby (1868-1932) i to perioder var romeriksbygdas ordfører. Mora het Martha, født Hexeberg (1882-1950).

I seinere år var Fladby var bosatt på Haslum i Bærum. Han var gift med Marie Elisabeth Lenning Nielsen (f. 1921).

Han tok examen artium i 1937, og var høsten 1943 i ferd med å avslutte historiestudiene ved Universitetet i Oslo med en hovedoppgave om Bernt Anker. Men denne høsten stengte universitetet, og Fladby rømte til Sverige. Han fikk imidlertid sin cand. philol-eksamen ved kongelig resolusjon etter frigjøringa.

Yrkeskarrieren

Fra 1946 til 1952 var Fladby lektor ved Sarpsborg gymnas. 1954 til 1956 arbeidet han som arkivar ved Statsarkivet i Oslo. Fra nyttår 1956 tok han til som den første leder av Norsk lokalhistorisk institutt.

I 1964 fullførte han doktorgraden Fra lensmannstjener til Kongelig Majestets Foged, om futeembetets historiske utvikling. I åra 1978-1982 var Fladby professor II ved Universitetet i Tromsø.

Bygdebøker

Som lokalhistoriker og NLI-leder var Fladby viktig i ei rekke bygdebokprosjekter. Hans første større arbeid var bindet om 1700-tallet i bygdeboka for Eidsvoll, som kom i 1952. Han hadde allerede som student, før han flyktet til Sverige under krigen, vært engasjert av Andreas Holmsen for å samle stoff til gards- og slektshistoria for denne bygda.

I 1953 kom hans første bind av gards- og slektshistoria for Lier. Andre bind kom i 1962, og året deretter var hans bind om den eldste tida av generelle bygdehistorien for Lier fullført.

Også bygda hvor han vokste opp, Gjerdrum, fikk nyte god av hans kunnskaper. Rolf Fladby var 1951-1960 leder i bygdeboknemnda i kommunen og la ifølge forfatteren Birger Kirkeby ned «et stort arbeid med å lede innsamlinga i arkivene og legge opp arbeidet».

Instituttlederen

Rolf Fladby spilte en helt sentral rolle i oppbyggingen av NLI som et veilednings-, forskings- og dokumentasjonssenter. I begynnelsen kan en si at den kontaktskapende virksomheten var den viktigste oppgaven. Det er illustrerende at i perioden fra nyttår 1956 til 1. juli 1957 hadde Fladby 73 reisedøgn i embets medfør, og han hadde vært i direkte kontakt med representanter for den lokalhistoriske virksomheten i 110 av landets kommuner. I åra som fulgte utgjorde instituttets utgivelser av kildeskrifter og veiledningslitteratur en vesentlig del av virksomheten.

Med Rolf Fladby som hovedredaktør kom etter hvert de store kildeseriene Norske kongebrev (7 bind), Skattematrikkelen 1647 (17 bind) og samkatalogen Gamle norske kart (18 bind). Norsk historisk leksikon (1. utgave 1974) blir av mange, trolig inklusive Fladby selv, betraktet som NLIs flaggskip.

En lang rekke mindre publikasjoner - rapporter fra de regelmessige norske og nordiske lokalhistoriske seminarene, kildeveiledninger osv. kom i en jevn strøm fra 1970-åra av.

Annen faglig innsats

Rolf Fladby hadde hånd om store kildeutgivelser også utenom sitt eget institutt. For Kjeldeskriftfondet redigerte han tre bind av Aktstykker til de norske stendermøters historie 1548-1661 (1969-1984) og Norske supplikker 1660-1662 (to bind sammen med Vera Eriksen 1988-91).

Som rikshistoriker var Fladbys første viktige bidrag doktoravhandlingen om fogdeembetet fra 1964 (se ovenfor). I 1976 kom Gjenreisning 1536-1648, som var bind 6 i Cappelens norgeshistorie. 10 år senere kom Fladbys bind (bd. 5) av Handbok i Norges historie: Samfunn i vekst under fremmed styre.

Rolf Fladby var styremedlem i Kjeldeskriftfondet 1974-1987. Han satt som instituttets representant i styret for Landslaget for bygde- og byhistorie/Landslaget for lokalhistorie 1976-1985. Han var redaktør for Heimen 1967-1969.

Kilder og litteratur

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy