Kongsberg Sølvverk

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Sølvverket»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Motiv fra Norsk bergverksmuseum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)

Kongsberg Sølvverk var et gruveanlegg der det ble hentet ut sølvholdig malm, beliggende like vest for Kongsberg. Det ble åpnet i 1623 og avviklet så sent som i 1958. Sølvfunnet i 1623 førte til grunnleggelsen av Kongsberg, som ble en av de største byene i Norge. Den kongelige mynt, som fortsatt produserer all norsk skillemynt (fra 2004 Det norske mynverket), ble etablert i forbindelse med Sølvverket, og Bergseminaret på Kongsberg var en av de første tekniske høgskoler i Europa. Kongsberg preges fortsatt av Sølvverket, både ved at det trekker turister til byen og i form av de mange bygningene som står igjen. På Norsk bergverksmuseum formidles arven fra Kongsbergs «sølvalder».

Historikk

Norsk bergverksmuseum holder til i Smeltehytta til Kongsberg Sølvverk, i det sentrale Kongsberg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2006)
Gruveganger i Kongsberg. Fra Nordiska taflor, 1873.
Massive sølvårer fra sølvgruvene i Kongsberg.
Foto: Fra Pontoppidan, Erik: Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie fra 1752.

Allerede på 1400-tallet var det bergverksdrift i området. Man tok da ut kobbermalm. Rundt 1540 ble det også funnet sølvholdig blymalm, og det var noe virksomhet rundt dette. Det fortelles at Sølvverket ble til fordi de to barna Helga Verp og Jakob Grosvold som passet dyr i området våren 1623 fikk se ei sølvåre da en okse stanget hornene i fjellet. Fedrene deres, Arne Verp og Kristoffer Grosvold, hentet ut noe sølv, og lagde knapper av det. Under et besøk i Skien ble så Arne arrestert og fortalte da om funnet.

Høsten 1623 nådde nyheten kong Christian IV, og stattholderen satte straks i gang gruvedrift på Kongsberg. I begynnelsen var det et blandet statlig og privat foretak. Blant de som deltok var lensherre Ove Gjedde, som eide 25% og som fra 1630 var direktør for verket. Fra 1685 tok staten over det hele og drev gruvene fram til 1805. Det kom da staten overtok en oppgangsperiode under den tyske bergmannen Heinrich von Schlanbusch, men etter at han forlot verket gikk driften dårligere igjen. I 1731 forsøkte staten å selge det, men endte i stedet med å hente inn en ny tysk bergmann, oberberghauptmann Joachim Andreas Stukenbrock. Han klarte også å snu driften til det bedre, og man kom opp i hele 4000 ansatte fordelt på 78 gruver og skjerp. I rekordåret 1771 ble det tatt ut hele 8,5 tonn sølv.

I 1770 gikk driften ned igjen, og det gikk så langt at verket ble besluttet nedlagt i 1805. Eidsvollsmannen Paul Steenstrup var tilhenger av fornyet drift, og Stortinget besluttet i 1815 å undersøke mulighetene. Året etter ble verket åpnet igjen, og i 1830 nådde man inn til Kongens gruve hvor det var betydelige forekomster. Fra da av og frem til 1888 var det godt utbytte av driften. Men så førte synkende sølvpriser til at driften begynte å gå med underskudd. Man fortsatte allikevel, fordi skogdriften, en integrert del av bergverksdriften, var lønnsom og dekket underskuddet. Det var også mulig å tære på et driftsfond fra 1865. Med mer moderne redskaper og metoder ble produksjonen presset helt opp til 10–12 tonn i året, men ble etterhvert senket til rundt 6 tonn i året. Fra rundt 1950 falt den til 3–4 tonn.

Sølvverket var helt sentralt i Kongsbergs historie. Overbergamtet, ledet av berghauptmannen, var også magistrat for Kongsberg inntil det ble oppløst i 1816 og erstattet av en direksjon for Sølvverket. Kongsberg hadde også i praksis sin egen valuta, i form av bergverkssedler som ble gitt som betaling til gruvearbeiderne og som kunne brukes som betalingsmiddel hos byens kjøpmenn. Kongsberg fikk også god veiforbindelse i form av Kongeveien Drammen-Kongsberg, også kalt Sølvveien, som først gikk til Hokksund men som raskt ble forlenget til Bragernes og Christiania.

Gruvene var med noen avbrudd i drift fram til 1958, og det ble sprengt ut mer enn 300 gruveganger, mellom 1500 og 2000 skjerp og totalt rundt 1000 km med gruveganger. Bunnen av Kongens gruve ligger mer enn 1000 meter under jordoverflaten. Den totale produksjonen er anslått å være i alt rundt 1350 tonn sølv.

Sølvverket som turistmål

Sølvverket ble tidlig et turistmål, og allerede på slutten av 1800-tallet hadde man faste åpningstider i sølvvsamlingen i Smeltehytta. Det ble også gitt omvisninger i Kongens gruve. Blant kjente besøkende i denne perioden var den amerikanske borgerkrigsgeneralen og presidenten Ulysses S. Grant (1822-85), som besøkte Kongsberg sommeren 1878, i forbindelse med en verdensomspennende reise etter endt presidentperiode. Pressen meldte at Grant besøkte både Smeltehytta og Mynten (se faksimile til høyre).

I 2003 ble Sølvverket, med et område på over 30 km², fredet som kulturmiljø. Norsk bergverksmuseum holder til i Smeltehytta og tilhørende bygninger sentralt i Kongsberg, ved siden av Det norske myntverket, tidligere Den kongelige mynt, hvor alle norske mynter fortsatt produseres. Bergverksmuseet har også ansvaret for turisttrafikken i sølvgruvene, som ligger i Saggrenda, noen kilometer fra Kongsberg sentrum.

Sølvverksdirektører

Faksimile fra Aftenposten 22. juli 1878: Omtale av borgerkrigsgeneral og tidligere president Ulysses S. Grants besøk på Kongsberg i midten av juli 1878. Det meldes at Grant besøkte både Smeltehytta og Mynten.

Her finnes omtale av noen av direktørene for Kongsberg Sølvverk.

  • Brostrup Gjedde (1628–1668) var sønn av lensherre Ove Gjedde. Han var bestyrer på Sølvverket fra 1656 til 1661. Han var også berghauptmann og president ved Bergamtet.
  • Heinrich von Schlanbusch (ca. 1640-1705) var tyskfødt. Han ble utnevnt til berghauptmann og leder av Kongsberg Sølvverk i 1686. Schlanbusch utviklet Kongsberg Sølvverk til landets fremste bergverk, og etablerte også Den Kongelige Mynt på Kongsberg.
  • Johan Ludevig Schubart (ca. 1690–1737) kom til Norge i 1732 og ble direktør ved Sølvverket samme år. Han ble senere også berghauptmann.
  • Morten Thrane Brünnich (1737 Kbh.-1827) ble 1791 (-1814) overberghauptmann og dermed leder av Overbergamtet og direktør for Sølvverket, BlåfargeverketModum og Vallø saltverk. (Genealogi: se Lasson innledningsvis.) Han ledet Kongsberg sølvverk gjennom en vanskelige krisetid frem til nedleggelsen 1805. Sitt arbeid nedla han 1814 og vendte tilbake til Kbh. Bergverkshistoriker.
  • Ole Henckel (1749–1824) var født på Kongsberg, der faren var bergprober. Han var assessor ved Overbergamtet fra 1783, meddirektør ved Sølvverket fra 1799 til 1814 og direktør fra 1816.
  • August Christian Baumann (1770-1831) var tyskfødt, og kom til Kongsberg i ung alder som farmasøyt. Etter råd fra Bernt Anker studerte han bergvitenskap, først på Kongsberg, siden i Falun, og ble blant annet bestyrer av Hakadal jernverk, tilhørende Anker. Han ble bergmester i Østre sønnenfjeldske distrikt i 1812, og direktør for Kongsberg sølvverk i 1824.
  • Carl Ferdinand Andresen (1824–90) var utdannet bergingeniør fra universitetet i Christiania i 1846. Han hadde en rekke posisjoner ved Sølvverket, før han ble førstedirektør (sølvverksdirektør) i 1869. Han hadde stillingen til 1885. Andresen var ordfører på Kongsberg 1866-67, og representerte Kongsberg på Stortinget 1871-73. Hans bror, Johan Henrik Andresen (1815-74), var forøvrig oldefar til tobakkfabrikkeier Johan Henrik Andresen (1930-2011).
  • Hjalmar Wilhelm Adolf Roscher (født 29. september 1859 i Mandal, død 10. oktober 1909) var mineralog. Etter å ha vært tilknyttet universitetet i Christiania fra 1882, ble han ansatt ved Kongsberg sølvverk i 1885, hvor han arbeidet til sin død, fra 1897 som Sølvverkets direktør.
  • Erik Anton Dalset (1876–1938) var utdannet bergingeniør og hadde ledende stillinger innen norsk bergverksdrift på Røros og på Kongsberg. Dalset var myntmester på Kongsberg fra 1921 og direktør ved Kongsberg sølvverk fra 1925 til 1938.
  • Bertel Sherdahl (1878-1967) var utdannet bergingeniør. Han var driftsbestyrer for Kings Bay Kull Compani på Svalbard 1917–29, bergmester ved Kongsberg sølvverk fra 1932, og sølvverksdirektør og myntmester 1938-49, med avbrudd under krigen. Han fikk etablert museum i Smeltehytta i 1945.
  • Harald Ross (1908-83) var Sølvverkets siste direktør. Han ble utdannet bergingeniør fra NTH i 1931. I 1932 ble han gruveingeniør ved Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S på Svalbard. Under krigen deltok han, og ble såret, under raidet mot Svalbard våren 1942. Ross ble bergmester ved Kongsberg Sølvverk i 1946, og ble sølvverksdirektør i 1949. Han satt i stillingen til Sølvverket ble nedlagt i 1958. Etter nedleggelsen var han bergmester i Trondheims distrikt og på Svalbard.

Gruver

Det følgende er en foreløpig ufullstendig liste over Kongsberg Sølvverks gruver, stoll og skjerp. Årstall for nedleggelse er ikke tatt med i lista, fordi svært mange gruver ble nedlagt og gjenåpna. Det er derfor bare årstallet for første åpning som er med. Der det finnes artikkel om det enkelte anlegg vil informasjon om nedleggelse normalt framkomme.

Det finnes et stort antall små skjerp som ikke har noe navn, eller som i hvert fall ikke har noe navn som er bevart til vår tid. Disse er ikke tatt med i oversikten. En finner også lys- og luftesjakter i landskapet; disse er knytta til gruvene som er nevnt i lista.

Navn Funnet/åpna Navneforklaring Merknader Posisjon Bilde
Armen gruve 59.65088° N 9.59304° Ø
Barlinddalen gruver Etter stedet. 59.65523° N 9.56745° Ø
Beständige Liebe gruve 1661 Religiøst navn, «varig kjærlighet». 72 m. dyp. Nedlagt 1703. 59.64408° N 9.61855° Ø
Blygangen gruve 59.67538° N 9.60227° Ø
Braunschweig gruve Området Braunchsweig i Tyskland. 59.67677° N 9.60012° Ø
Charlotte Amalie gruve 59.68569° N 9.59402° Ø
Charlotte Lovisa gruve Dronning Charlotte Amalie. 59.68679° N 9.59278° Ø
Christian nordre stoll 59.70611° N 9.57136° Ø
Commisarien gruve 59.66662° N 9.6081° Ø
Conkordia gruve 59.66799° N 9.60753° Ø
David gruve Religiøst navn, Bibelens David. 59.67118° N 9.60485° Ø
De 7 skjerp Beskrivende navn. 59.68517° N 9.61774° Ø
Der Gleichen gruve 59.68004° N 9.59728° Ø
Dildok skjerp 59.68612° N 9.62222° Ø
Egebjørn skjerp 59.68252° N 9.57794° Ø
Ertzengel Michael gruve Religiøst navn, erkeengelen Mikael. 59.67174° N 9.57852° Ø Ertzengel Michaels gruve 2.JPG
Fader Adam gruve Religiøst navn, Bibelens Adam. 59.64618° N 9.61826° Ø
Figenbom skjerp 59.63957° N 9.61852° Ø
Fräulein Christiane gruve 1630 Christiane Sehested, datter av Christian IV. 300 m. dyp. Nedlagt 1799. 59.67182° N 9.60434° Ø
Fredrik V gruve Kong Frederik V. 59.68956° N 9.57423° Ø
Fortuna gruve 59.66508° N 9.57887° Ø
Fredriks stoll 59.63916° N 9.59659° Ø
Gamle Justits gruve 59.64911° N 9.59287° Ø
Gamle Quintus gruve 59.68441° N 9.59413° Ø
Gechworner gruve 59.66878° N 9.60764° Ø
Gnade Gottes gruve Religiøst navn, «Guds nåde». 59.63561° N 9.59778° Ø
Gott allein die Ehre gruve Religiøst navn, «Æren til Gud alene». 59.67035° N 9.60558° Ø
Gottes Hülfe in der Noth gruve 1654 Religiøst navn, «Guds hjelp i nøden». 765 m. dyp. Nedlagt 1956. 59.66067° N 9.58774° Ø
Gud fryde håpet gruve Religiøst navn. 59.67936° N 9.59732° Ø
Hannibal gruve 59.67648° N 9.60059° Ø
Haus Oldenburg gruve Fyrstehuset Oldenburg. 59.6642° N 9.58422° Ø
Haus Sachsen gruve 1629 Fyrstehuset Sachsen. 566 m. dyp. Nedlagt 1956. 59.6719° N 9.57812° Ø
Herzog Ulrichs gruve 1624 Hertug Ulrik, sønn av Christian IV. 104 m. dyp, nedlagt 1805. 59.66731° N 9.60792° Ø
Himmelfart gruve Religiøst navn. 59.68043° N 9.60765° Ø
Indfødsretten gruve 59.68574° N 9.55313° Ø
Jondals gruve Etter stedet. 59.7115° N 9.56678° Ø
Juel gruve 1630 Stattholder Jens Juel. Omkr. 400 m. dyp. Nedlagt 1792. 59.67754° N 9.59948° Ø
Kongens gruve 1623 Kong Christian IV. 1070 m. dyp. Nedlagt 1943. 59.65132° N 9.5932° Ø
Krag gruve 59.65996° N 9.58346° Ø
Kronprins Fredrik gruver 59.70036° N 9.573° Ø
Kronprinsen gruve 59.68133° N 9.57554° Ø
Kunstbekk skjerp 59.68424° N 9.58684° Ø
Kvartsdal gruve 59.6778° N 9.61153° Ø
Lovisa Augusta gruve 59.68742° N 9.59216° Ø
Mildigkeit Gottes gruve Religiøst navn, «Guds mildhet». 59.66046° N 9.58031° Ø
Morgenstjerne gruve 59.66708° N 9.58034° Ø
Mutter Eva gruve Religiøst navn, Bibelens Eva. 59.64514° N 9.61854° Ø
Myhr gruve 59.65858° N 9.58803° Ø
Nye Justits gruve 59.64379° N 9.59366° Ø
Ollebakskjerp 59.64096° N 9.62558° Ø
Prins Carl skjerp 59.63561° N 9.59778° Ø
Prins Carl av Hessen gruve 1800-tallet Prins Carl av Hessen 59.66583° N 9.58143° Ø Prins Carl av Hessen gruve 3.JPG
Prins Christian gruve 59.6849° N 9.59375° Ø
Prinsen av Augustenborg gruve 59.66266° N 9.61032° Ø
Reichentrost skjerp 59.63474° N 9.61819° Ø
Rewentlow skjerp 59.68247° N 9.6245° Ø
Rosengang gruve 59.65447° N 9.58387° Ø
Salomon gruve Religiøst navn, Bibelens Salomon. 59.67071° N 9.60512° Ø
Samuel gruve 1630 Finneren Samuel Loss. 665 m. dyp. Nedlagt 1935. 59.6578° N 9.61371° Ø
St. Andreas skjerp Religiøst navn, apostelen Andreas. 59.68141° N 9.54927° Ø
St. Jakob gruve Religiøst navn, apostelen Jakob. 59.69039° N 9.55821° Ø
St. Jørgen skjerp Religiøst navn, St. Jørgen/Georg. 59.64934° N 9.61319° Ø
Segen Gottes gruve 1629 Religiøst navn, «Guds velsignelse». 550 m. dyp. Nedlagt 1778. 59.68084° N 9.5968° Ø
Siebenbruder gruve 59.67557° N 9.57784° Ø
Silberspur gruve 59.6594° N 9.61291° Ø
Sillemyr skjerp Etter stedet. 59.69382° N 9.57512° Ø
Smedsrud skjerp Etter stedet. 59.65251° N 9.5892° Ø
Sofie Magdalena gruve 59.68197° N 9.59613° Ø
Svarte Torstein gruve 59.69647° N 9.57299° Ø
Trefoldighets gruve Religiøst navn. 59.66201° N 9.61292° Ø
Trommedalsskjerp Etter stedet. 59.71846° N 9.5621° Ø
Tyske skjerp 59.68037° N 9.59699° Ø
Vaktmesterskjerp 59.63749° N 9.61834° Ø
Vibekke skjerp 59.68327° N 9.55767° Ø
Willen Gottes gruve Religiøst navn, «Guds vilje». 59.65631° N 9.58988° Ø
Østre Morgenstjerne gruve 59.66765° N 9.58302° Ø

Galleri

Kilder

Videre lesing