Sjøgata 43 (Tromsø)

Sjøgata 43 i Tromsø ble oppført i 1820. Forretningsgården rakk nesten å bli 150 år før den brant ned i 1969.

Sjøgata 43. Til venstre ser vi hjørnet av Storgata 79, til høyre hjørnet av Sjøgata 16.

En av byens bemidlede herrer spaserer i Storgata mens vi ser H. Meyers forretning i bakgrunnen.

Foto: Boye Strøm, ca. 1900.

Nordenden av Sjøgata med nr. 35 til høyre, deretter nr. 43 med Kaffestua og Wiggen sport, så nr. 45. I bakgrunnen ser vi Hagen-Olsens Storgata 81 og til venstre for den Storgata 79. Ca. 1958.

L. J. Pettersen

Kjøpmann Lars Jacob Pettersen førte opp en krambod med en liten leilighet her i 1820. Sønnen, Hans Giæver Pettersen, overtok butikken med kai i 1849. Han drev en del med import og eksport og hadde fartøyer sammen med brødrene Ludvig og Hillebert Pettersen. Han bodde i Grønnegata 59 og døde alt i 1862. I 1860 solgte han til H.C. Kjeldahl, som igjen solgte videre til Ingebrigt Nielsens bo i 1867, før gården gikk på auksjon i 1868. Kjøper var E. H. Killi.

E. H. Killi

Kjøpmann Erik Hansen Killi var født på Dovre i 1829 og etablerte i 1863 forretningen «E. H. Killi». Han bodde da i Storgata 106. Han begynte med "Kolonial-, korn-, tran-, og fiskevarer, lær og skinn og norske fabrikk- og husholdningsprodukter”(1869), men da han kjøpte kjøpmann H.D. Clodius’ eiendom med brygger i Fr. Langes gate 13 gikk han mer over til trelasthandel.

Killi bodde her med kone og fem barn i 1875. Han flyttet senere med familien til Vibe gård ved Steinkjer. Ivar Austad ble tilsett som bestyrer for Killies trelasthandel i Tromsø. I 1897 overtok han firmaet og videreførte det som "I. Austad". (Fr. Langes gate 13).

I 1887 leide Killi ut lokaler til kjøpmann Ivar Thomassen som senere bygde sin egen gård i Storgata 83, i 1892.

I 1891 bodde Jakob (Joachim?) Bernhard Georgsen her med kona Elise Sofie og fem barn, svigerinnen Amalie Rekarda Olsen og tjenestepiken Inga Pauline Olsen.

K. Wolmersen

I 1908 solgte Killi eiendommen til Konrad Wolmersen som snart etter leide ut 2. og 3. etg. til Kaffistova, de ble der de neste 60 årene. I 1911 var det slutt for Wolmersen, gården ble solgt på tvangsauksjon til Johan Meyer.

Hans M. Meyer

Thomassen ble etterfulgt av Hans M. Meyer som i 1893 startet egen forretning med kolonial, vin og tøyvarer, skipshandel mv. Han bodde i Grønnegata 104. Firmaet fikk vanskelige år i 1903-04, men klarte seg. Hans Meyer døde i 1909, og sønnen Johan Smitt Meyer kjøpte gården i 1911, samt naboeiendommene Sjøgata 45 og Sjøgata 47a, b og c. I 1913 gikk det imidlertid mot konkurs og driften ble lagt ned i 1914.

Kaffistova

Ny eier var «Trums fylke av Norigs Ungdomslag», senere kjent som «Troms Ungdomsfylking». De kjøpte gården i 1915 etter å ha vært leietaker fra 1908.

Kaffistova i Trums var tidlig ut med elektrisk lys: allerede i 1909 kommer en påtegning på leiekontrakten med Wolmersen om at den elektriske lysinstallasjonen var Kaffistovas eiendom.

Karen Sørhus, f. 1885 i Bardo, drev i 1910 kaféen og delte toppetasjene med de tre tjenestepikene Ingbertine Thomassen, Kristine Skarrmann og Anna Nilsen. I 1916 reklamerte kaféen med ”god og billeg mat, mange blad”. Nå var Marianne Lydersen bestyrerinne. Karen Brorstad drev ”Kaffistova i Sjøgata” på 20/30-tallet, i 1940 var Randi Sandeggen husmor og i 1946 Dagrun Fjærvoll. .

I 40 år drev Troms ungdomsfylking «Kaffistova» i de samme lokalene, i sørenden av huset, til Anna Michalsen overtok med «Kaffestua kafé», også kjent som ”Nøden”, i årene 1955-64.

Wiggen

I 1916 drev Peder Nilsen, kolonialforretning i huset. I nordenden drev O. Førde & Co, maskin- og sportsforretning. I 1918 flyttet han til Kirkegt. 10. Han ble etterfulgt av « Tromsø sykkel & sport», startet av Marius Wiggen i 1919, da også med egen produksjon av sykkelen ”Wiggen”. Finn Wiggen overtok i 1955 og endret da navnet til «Wiggen sport». De rakk akkurat å feire 50-års jubileum før butikken brant ned 14. mai 1969.

Kilder

• Panteregister for Tromsø.
• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
• Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968. (Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972.
• Gunnar Graff: Storbrannen i Tromsø 14, mai 1969. Tromsø, Angelica, 2006.