Skibladner

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Skibladner på Mjøsa.
Foto: Mahlum (2006)

«Skibladner» er verdens eldste hjuldamper i bruk, bygget 1854–1856 ved Motala verft i Sverige. Den går på Norges største innsjø, Mjøsa. Båten ligger på Gjøvik, men har i tillegg stoppesteder på Lillehammer, Moelv, Kapp, Nes på Hedmarken, Hamar og Minnesund.

Ferdsel på Mjøsa

Mjøsa har hatt viktig betydning for folk i Mjøsdistriktene både som kommunikasjonsåre og som spiskammers. Storhetstida for Mjøstrafikken var i en hundreårsperiode fra 1840 til 1940, med en rekke rutegående damp- og motorbåter. Det var Jernbarden som var den aller første dampbåten på Mjøsa. Den kom i 1840. Før 1840 fartet man over Mjøsa enten med hest og slede vinterstid, eller i småbåter eller seilbåter. Man fant også kongsbåter på Mjøsa på 1600- og 1700-tallet. Disse ble brukt i en organisert skysstrafikk for øvrighetspersoner. Varetransport på Mjøsa foregikk i hovedsak mellom nord og sør, enten med føringsbåtene som sto for varetransport mellom Fåberg og Eidsvoll om sommeren, eller "Dølvegen", som var akkurat den samme ruta over isen vinterstid. Både Dølvegen og føringsbåtene sto for det som ble kalt langsetter-ruta på Mjøsa. Tversover Mjøsa var det mer passasjerfrakt enn varefrakt.

Bakgrunn for Skibladner

Skibladner ved Minnesundbrua ca. 1919.
Foto: Carl Normann

Mjøsdistriktet gikk inn i en tid med store endringer på 1840- og 50-tallet. Industrialisering og omlegging av jordbruket fikk konsekvenser også for ferdselen på Mjøsa. Utviklingen av dampmaskinen var naturlig nok av svært stor betydning. Bakgrunnen for anskaffelsen av Skibladner, og etableringen av Oplandske Dampskibsinteressentskab, var at dampbåtene "Jernbarden" og "Dronningen" ble solgt til engelske jernbaneentreprenører i 1852. Engelskmennene satte tidlig opp billettprisene, samtidig som de foretok endringer som gjorde dampskiptilbudet på Mjøsa dårligere. Både nasjonalpatriotisme, idealisme og økonomisk liberalisme dannet derfor bakteppe da det ble tatt initiativ til at Skibladner skulle eies av lokale aksjonærer i 1852. Skibladner sto i særstilling på Mjøsa, da den ble sjøsatt i 1856. Den var både den største og fineste av dampbåtene på Mjøsa, samtidig som den bød på hard konkurranse for de jernbaneeide båtene.

Skibladner i 1856

Opprinnelig hadde Mjøsas hvite svane mørk grønt skrog og rosa overbygning. Den hadde to skorsteiner, og bare en salong akterut. En annen åpenbar forskjell fra dagens Skibladner, er at man på 1850-tallet ville ha opplevd et sterkt klasseskille mellom forskipet og akterskipet. Akslingen som drev skovlehjulene markerte grensa mellom 1. klasse og 2. klasse. På 1. klasse var det vannklosett for damene og møbler i blankpolert mahogny. På 2. klasse var det langt enklere kår. De fleste måtte tilbringe båtturen på trebenker sammen med lastegodset.

Endringer og havarier

Rutetabell for «Skibladner» og «Tordenskjold» fra 1905.

Skibladner gjennomgikk en modernisering i 1888. Den fikk ny, mer kulleffektiv maskin, nye skovlehjul og et forlenget salonogtak, som ga bedre plass. Ombyggingen ga dermed økt fart, billigere drift og større plass om bord. Åpningen av Gjøvikbanen og jernbanen fra Eidsvoll til Hamar førte med seg store endringer for storbåttrafikken på Mjøsa. Både ombyggingen i 1888 og oppkjøpet av "Kong Oscar" i 1905 tydet på at Oplandske skibsselskap var forberedt på endringen. Jernbanen tok over for mesteparten av Skibladners gjennomgangstrafikk, men Skibladner beholdt lokalbåtfunksjonen og gikk etter hvert inn i rollen som hurtigbåt for turister. Skibladner har vært gjennom to havarier. Det første var 5. mars 1937, da Skibladner sank i vinteropplag i Minnevika på grunn av for mye snø på dekket. Den andre gangen var i 1967, også da i vinteropplag i Minnevika. Både privatpersoner og bedrifter deltok i den økonomiske dugnaden som krevdes for å restaurere Skibladner.

Skibladner i dag

I perioden 1992 - 95 ble Skibladner antikvarisk restaurert tilbake til sitt utseende fra perioden 1888 til 1937. Skibladner er i dag et nasjonalt og internasjonalt kulturminne, og driften av båten er sterkt knyttet til turisme. Båten går i rutetrafikk fra juni til august, ellers blir den brukt i cruisetrafikk i mai og september.

Sanger og melodier om «Skibladner»

Tittel Komponist Tekstforfatter Utøver
«Skibladner» Christian Schiørn Bias Bernhoft Arve Opsahl
Rolf's ensemble
Innspilt i Oslo 12. mai 1948
Utgitt på 78-platen Musica A-8444
«Mjøsas hvite svane» William Kristoffersen (instrumental) Ole Ivars
Utgitt på CD-platen Heldiggriser (Tylden & Co. GTACD 8258) i 2004
«Mjøsas hvite svane» Torleif Østmo
Anders Engberg
Anne Nørdsti Anne Nørdsti
Utgitt på CD-platen Her vil jeg bo (Tylden & Co. GTACD 8330) i 2006
«Skibladner'n» William Kristoffersen (instrumental) Ole Ivars
Utgitt på CD-platen Vi lever i håpet (Tylden & Co. GTACD 8382) i 2007

Galleri

Kilder og litteratur

  • Berg, Arne Julsrud og Arve Marthinus Nordsveen: Damp- og motorbåter på Mjøsa, Mjøssamlingene 1996. Digital utgave på bokhylla.no
  • Bækkelund, Martin/Eidstuen, Brynjar (2005). Den langsomme reises kunst - D/S Skibladner gjennom 150 år 1856 - 2006.
  • Olstad, Jan H. (1956), Med hjul over Mjøsa gjennom hundre år.
  • Holm, Yngvar (1976), Den hvite svane 120 år.
  • Heldiggriser (2004) på Rockipedia
  • Her vil jeg bo