Skippergata 6 (Tromsø)
Skippergata 6 i Tromsø er en av de tidligst bebygde tomtene i byen. Her ble også grunnlaget lagt for L. Macks bryggeri. Skippergata 6 og 8 inngikk begge i det opprinnelige matr.nr. 141. I 1872 ble eiendommen delt i nr. 141a (Skippergata 6) og 141b (Skippergata 8).
Byens første vertshus
I 1798 fikk Hans Høegh Carisius borgerskap som handler, herberger og husholder. Han fikk utmål på tomt og i 1801 bodde han her med fruen Carolina Wilhelmina Luft og tjenestepiken Eva Adamsdatter. Derved fikk byen sitt første overnattings/utested, men det var dårlig butikk, allerede i 1803 ble grunnen solgt på auksjon.
Huset ble kjøpt av Peter Cornelius Brandt i 1803. Han var faktor for justisråd Hartvig Frisch i København som hadde fått kjøpmannsborgerskap i 1804. Frisch hadde vært i ledelsen for den kongelige handelen i Finnmark og hadde fortsatt store interesser i nord. Han overtok huset i 1804 – For Brandt gikk det imidlertid dårlig, han måtte forlate stillingen i 1807 og flyttet siden sørover.
Auksjonsskjøte til Nils Thyesen i 1820.
Auksjonsskjøte til Andreas Rösler i 1825, smed Rösler fikk også målebrev i 1830.
Auksjonsskjøte til smed Klæboe i 1855. Samme år gikk skjøtet videre fra Klæboes bo til Gustav Kanitz.
Ølbrygger Kanitz
Byggmester, senere ølbrygger, Gustav Kanitz kom til byen ca. 1850. Det er usikkert når Kanitz døde, men i 1865 bodde ølbrygger Madam Anna Kanitz her med tre barn, ølbryggeribestyrer Ingvald Johannessen med kona Marie Elisabet og to barn, samt kjøpmann Heinrich Berle Smith Hedberg. Gustav Kanitz sønn Jørgen Kanitz (1852–1929) grunnla avisen Asker og Bærums Budstikke , og gaten Jørgen Kanitz' gate i Sandvika er oppkalt etter ham.
Skifte ette G. Kanitz hvorved eiendommen ble utlagt enken, Anne Charlotte Kanitz, i 1866.
Kanitz’s enke ble gift med Johan Brandt som fortsatte driften. Presteattest på at de var gift, i 1871.
Oppmålingsforretning hvor eiendommen delt i matr.nr. 141a (Skippergata 6) og 141b (Skippergata 8), avholdt 9. feb., tinglyst 21. mars 1872.
Mack
Skjøte fra J. Brandt til Ludvig Mack på matr.nr. 141a, i 1872. Dette var fem år før Mack startet byggingen av sitt eget bryggeri sør i Storgata 4.
Huseier og handlende Ludw. Markus Mack med kona Christine med tre barn og svigerfar Søren B. Norman og hans to barn, i 1875.
I 1885: Bryggerieier Ludvig Mack med kona Christine (f. Normann), ni barn, hennes far Søren Normann og tjenestepikene Anna Jonasen og Marie Enoksen.
Skjøte fra L. Mack til Hans D. Holst i 1889.
Holst
I 1900 bodde handelsmann Hans D. Holst her med kona Rebekka og fire barn.
Eid av handelsmann Hans D. Holst i 1900/1904. Holst drev forretning i Sjøgata 35.
Handelsmann Hans D. og Rebekka Holst med to sønner, tjenestepike Berentine Pettersen, i 1910.
Skjøte fra enken og samtlige arvinger etter Hans D. Holst til P. Arnet Amundsen, i 1917.
Stadskonduktør Amundsen
Eid av Peter Arnet Amundsen (1872-1958) fra 1918 til han døde i 1958. Amundsen var den første profesjonelt utdannede arkitekt i Nord-Norge og var stadskonduktør/bygningssjef i Tromsø fra 1914-42.
Kontordame Borghild Amundsen(1940).
Bygningssjef P. Arnet Amundsen, arkitekt P. Arnet Amundsen jr., arbeider Marie Nilsen, pastor Rudolf Pettersen, arbeider Halbjørg Robertsen, (1946).
Skippergatens Skoreparationsfabrikk, (S) Thomassen & (M) Østby, ble startet omkr 1918, (1932/40/46), (Østby i 1957).
Blikkenslager Stefanus Møller, (1957).
Da P. Arnet Amundsen døde i 1958 var arvingene Solveig, Odd og Peder Arnet Amundsen, samt Borghild Ek.
Arkitekt Amundsen
Skjøte fra medarvingene til P. Arnet Amundsen i 1959.
Per Møllers Teletronica, startet også som Saab-forhandler (og GM?) i 1958-59, tok initiativet til AS Autolys som overtok agenturet i de samme lokalene. Fortsatte senere som Anco A/S.
Arkitekt Kr. Wilhelmsen, (1966), Anco A/S, Tromsø, GM-forhandler, (disp. Halvard Fjeldbraaten), (1966/72).
Peder Arnet Amundsen døde i 1971 og hjemmelen gikk over til barna Agnes, Børre og Berit Amundsen.
Schwencke & Johnsen
Skjøte fra arvingene til arkitekt Kristian Wilhelmsen med en ½-part og firma Schwencke & Johnsen med en ½-part, i 1972.
I 1975 kunne elektronikkfirmaet Schwencke og Johnsen endelig flytte inn i egen bygning etter en omskiftelig tilværelse, nå kom de fra Storgata 101. – Fra 1980 med egen radioavdeling i Stortorget 3 der de overtok Møller radioservice, (1984/86).
Skjøte fra Kristian Wilhelmsen til Schwencke & Johnsen på hans ½-part, i 1987.
Nye Bo-Idéen A/S, (1990), Nye Svenns agenturer (Inger Larsen), (1990), Svenn’s Agentur A/S, (1990).
Heklekroken A/S (Inger Rønne), (1993/99), Hilde Hauan Johnsen, kunsthåndverk, kontor, (1993), Tromsø Bymisjon, (1993/99).
Tromsø bymisjon, frivillighetssentralen, (1996/99), Norges KFUK-KFUM, Troms krets, (1996/99).
Perez bar (2009).
Referanser
- ↑ "Det skjedde i de bygder : hva Budstikka fortalte gjennom 90 år" Asker og Bærums budstikke, 1988
Kilder
- Panteregister for Tromsø kommune.
- Folketellingene 1801 og 1865-1910 for Tromsø.
- Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
- Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
- Grunnbok for Tromsø 1940-90.
- Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99
- Austad, Arne-Tinus Aune: Historisk kjøretur. Tromsø 2011.
|
Skippergata 6 (Tromsø) inngår i prosjektet Historisk bykart for Tromsø og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |