Spyttebakke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
På tog var det oppslag om at man måtte bruke spyttebakke, og at man kunne bli kasta av toget dersom man spytte på gulvet.
Foto: Steinar Bunæs (2014).

Spyttebakke var et husgeråd som var vanlig i hjem der en person tygget skrå eller snus, og på mange offentlige steder. Bakken var enten i keramikk/porselen eller mest vanlig i emaljert jern.

Bakken var gjerne todelt, formet som en skål med lokk. Lokket hadde hull slik at en treffsikker spytter slapp å flytte seg fra stolen. Hensikten var å samle opp spytt, tobakkssaus og -rester på en måte som gjorde renhold noenlunde enkelt, samtidig som en slapp at det ble brune flekker på golvet rundt om godstolen. Spyttebakker var også et vanlig inventar i forsamlingshus og andre lokaler hvor folk ferdes, f.eks i venterom på jernbanestasjoner. Her var det ofte plassert et lite oppslag på veggen med anmodning om å benytte spyttebakken.

Spyttebakker på offentlige steder ble et viktig tiltak mot tuberkulose, etter hvert som man forsto at spyttet inneholdt smittestoffer. Det å spytte hvor som helst var vanlig, og spyttebakkene bidro til at spyttet ikke havna på gulvet og ble dratt med på skosålene. I ei bok om tuberkulose fra 1898 kan vi lese at «[man] kan bli nødt til [...] at pålægge [tuberkulosesmittede] at spytte i en spyttebakke istedetfor hvorsomhelst de lyster, selv om dette er dem lidt ubehageligt».[1]

Selv om det ikke lenger står spyttebakker på offentlige steder, og det er tvilsomt om det er mange som synes dette er noe som er kjekt å ha ved godstolen, brukes de forstsatt. Vinsmakere som er nødt til å spytte ut dersom de skal smake på mange viner, bruker spyttebakker i forskjellige utforminger. Og på sykehus er det nødvendig for lungepasienter å kunne kvitte seg med slim på en hygienisk måte når man ligger til sengs.

Referanser

  1. Hansen 1898: 14.

Kilder