St. Olave's Church Hart Street

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
St. Olave's Church Hart Street. I forgrunnen ses kirkegården, som fortsatt har noen eldre bevarte gravminner.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

St. Olave's Church Hart Street er en anglikansk kirke i London som på flere måter er tilknytta Norge. Først og fremst er den viet til den norske helgenkongen Olav den hellige. Den ble derfor et viktig symbol på det frie Norge under andre verdenskrig. Kirken ble ødelagt av tyske bomber, og da den ble gjenoppbygd i 1954, la kong Haakon VII ned en grunnstein som var henta fra Nidarosdomen.

Kirken ligger i City of London, på hjørnet av Hart Street og Seething Lane ikke så langt fra Fenchurch Street jernbanestasjon. Den er en av de minste kirkene i City, Londons historiske sentrum, og en av de få kirkene fra middelalderen som overlevde den store bybrannen i 1666.

I dag er St. Olave's både soknekirke og en såkalt «ward church», det vil si at den er kirke for et av områdene («wards») City of London er delt inn i. Mer spesifikt er den kirke for Tower Ward, området rundt Tower of London.

Historie

Kirken sett fra hjørnet ved Hart Street og Seething Lane.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Første gang kirken bli nevnt er på 1200-tallet. Da het den St Olave-towards-the-Tower, altså St. Olavs kirke nær Tower of London. Den var da bygd i stein, men man antar at det sto en eldre trekirke på stedet. Olav den hellige forbindes ofte med plyndring av London, men han hadde også en heltestatus der. I 1014 kjempa Olav Haraldsson nemlig sammen med den angelsaksiske kongen Ethelred den rådville mot danene i slaget ved London Bridge. Kirka skal være bygd på slagstedet, og det er grunn til å tro at en eldre trekirke viet til Olav ble reist her nokså kort tid etter at han ble helgenkåra på 1000-tallet. Det var betydelig kommunikasjon mellom kirka i Norge og kirka i England på den tida, så nyhetene spredde seg, ut fra tidas standard, temmelig raskt.

Kirka ble ombygd rundt 1450, og det er den formen den fikk da vi kan se i dag. Dokumenter fra 1603 viser at familien Cely, og spesielt ullhandleren Richard Cely d.e. (d. 1482) var blant giverne og fungerte som noe vi kan sammenlikne med kirkeverger. Merket til handelshuset Cely var hogd inn på to steder i kirken, men har gått tapt.

I 1666 brøt det ut en voldsom brann i City of London, og kraftig vind førte til at den spredde seg til store deler av byen. St. Olave's overlevde takket være sir William Penn, faren til den William Penn som den amerikanske delstaten Pennsylvania er oppkalt etter. Han tilkalte sine ansatte fra verftene i nærheten, og sprengte flere hus rundt kirka for å lage branngater. Det var nære på, men da vinden snudde viste det seg at branngatene holdt til å redde kirka.

Samuel Pepys, som er kjent for sin omfattende dagbok fra midten av 1600-tallet der han blant annet beskrev brannen, bodde og jobba i Seething Lane. Han gikk derfor i St. Olave's, og omtalte den som «vår egen kirke». Han fikk bygd et galleri på sørveggen og en trapp fra kontoret han jobba på så han kunne komme inn i kirken uten å bli våt når det regna. I dag er galleriet borte, men det står et minnesmerke til Pepys der døra til trappa en gang var. Da hans kone Elizabeth døde i 1669 ble hun gravlagt i skipet, og Pepys fikk satt opp en byste ved nordveggen slik at han kunne se henne når han var i kirka. Han ble gravlagt i skipet sammen med kona i 1703.

I 1940 flykta konge og regjering til London, og St. Olave's ble et naturlig sted å gå til kirke for kong Haakon VII, i tillegg til at han selvsagt gikk i den norske sjømannskirken i London. Det skulle bare vare til 1941, da tyske bomber traff kirka. I 1948 ble det satt opp en prefabrikert bygning der kirka All Hallows Staining hadde stått, og denne fikk navnet St. Olave's Church Mark Lane. Denne midlertidige kirka ble brukt fram til 1954, da man endelig kunne gjenoppbygge St. Olave's Hart Street. Den hadde i mellomtida, i 1950, blitt freda (Grade I listed building).

I likhet med andre kirker i City of London er St. Olave's også knytta til flere laug. Laugene er i City ikke bare en historisk levning, men også en del av dagens administrative system. De som er knytta til St. Olave's er The Clothworkers Company (tekstilprodusentene), Wine & Spirit Trade (vin- og brennevinshandlerne) og Environmental Cleaners Company (renovasjon). I tillegg er Trinity House, som blant annet har ansvaret for drift av fyrtårn i Storbritannia, knytta til kirka.

Bygningen

Motiv fra kirkerommet, med det norske flagget.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

St. Olave's er en gotisk kirke med et enkelt ytre. Det lave tårnet ble bygd i 1732, ellers ser den ut omtrent som den gjorde etter ombygginga rundt 1450. I 1658 ble det satt opp en ny inngangsportal til kirkegården, dekorert med dødningehoder. Slikt oppfattes som makabert i dag, men var den gang nokså vanlige for å minne folk om døden og dermed om behovet for å rense sin sjel.

Interiøret ble sterkt skadd av bombene, og det meste av det er fra 1950-åra. Skipet er nesten kvadratisk. Det er delt i tre av to rader med søyler i kalkstein. Taket er enkelt, og er bygd av eik. Bysten av Elizabeth Pepys overlevde og står i kirka, og man finner også den gamle prekestolen som skal være laget av Grinling Gibbons. Orgelet ble totalt ødelagt, og er erstatta av et nytt.

I tårnet finner man et minnesmerke over Monkhouse Davison og Abraham Newman. De var handelsmenn i Fenchurch Street, og sendte i 1773 en last med te til Boston. Det var disse kassene som ble slengt på sjøen under «Boston Tea Party», en av hendelsene som utløste den amerikanske uavhengighetskrigen.

Kirkegården

Kirkegården, som i dag er liten av omfang, har flere gamle graver, og man kjenner også til noen av de som har ligget her hvis graver ikke er bevart. En av de mest underlige er grava til «Mother Goose», som i England er kjent som en av de klassiske figurene i pantomimespill. Kirkeboka forteller at hun ble gravlagt der den 14. september 1586. En annen person som ble gravlagt her er Mary Ramsay, som skal ha brakt pesten til London i 1665. Hun ble gravlagt her den 24. juli 1665. I kirkebøkene ser man at mange pestofre havna ved St. Olave's; deres navn er merka med en 'p' i kirkebøkene. Det skal være 325 pestofre i listene.

På utsida av kirka er det satt opp en minneplakett som forteller om disse gravene. På skilten finner man også det ovenfor nevnte sitatet fra Samuel Pepys, «our own church».

Galleri

Litteratur