Trondenes kirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Trondenes kirke
Trondenes kirke mai 2013.jpg
Trondenes kirke.
Foto: Gunnar Reppen
Byggeår: fullført ca. 1440
Kirkesamfunn: Til 1537: Den katolske kirke
Etter 1537: Den norske kirke
Bispedømme: Nord-Hålogaland
Prosti: Trondenes
Prestegjeld: Trondenes
Fellesråd: Harstad
Sokn: Trondenes
Periode: Senmiddelalder gotikk, vindusformen mer romansk
Teknikk: Mur
Materiale: Stein, tretak
Mål: Hel lengde 36 m, skip 22,5 x 17 m, kor 13,5 x 11,5m
Portal: Vestportalen særegent flatt bladverk på kapitelene, Nordportalen kapiteler med diamantsnitt, gotisk
Kor: Smalere enn skipet, rett avsluttet
Skip: Enskipet, sidealternisjer på begge sider av koråpningen
Prekestol: Korskille i rokokko med prekestol 1792
Døpefont: Romansk
Alter: Hovedalter med alterskap, To sidealter også med bevarte alterskap Bernt Notke, Lübeck ca. 1500
Annen informasjon: Vievannskar innenfor nordportalen, smijernsarbeider på norddøren
Krusifiksgruppen slik de «troner» over hovedalterskapet i Trondenes kirke. St. Margaretha til venstre og St. Nicolaus til høyre for Jesus på korset. En rimelig sterk manifestasjon av de to helgeners «posisjon» i en av middelalderens rikeste kirker i Norden.
Foto: Lars Arvid Oma.
Trondenes kirke i Harstad er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen. Den ligger på Trondenes, ca. 3 km nord for Harstad sentrum. Trondenes er i dag en bydel i Harstad. Området Trondeneshalvøya har spor tilbake til vikingtiden. Årstallet for oppstart av byggeprosessen på kirken har lenge vært usikkert. Flere har villet ha det til at den må være fra 1400-tallet. Andre har ment at den kan dateres til 1200-tallet. Den nåværende kirken er bygd på en gårdshaug der det tidligere har stått en eller to trekirker som må ha vært fra 1100-tallet. Det antas at den første kirka var relativt liten og bygd i tre i utkanten av det som var tunet på høvdinggården.

I en doktoravhandling fra 2012 om alterskapene i Trondenes kirke og det andre middelalderinventaret der sier kunstviter Rognald Bergersen: «Slik kyrkja står i dag er ho i alle fall den mellomalderkyrkja i Norden med det mest rikhaldige inventaret».

Kirken er fortsatt i bruk som soknekirke.

Delt i flere prestegjeld

Det var prest på Trondenes allerede i 1321. Trondhjems reformats 1589 viser at Trondenes prestegjeld på denne tiden var meget omfattende, med fjorten kirker og ni prester. Ved anordning av 28. desember 1731 ble en rekke områder skilt ut fra Trondenes som egne prestegjeld: Kvæfjord, Sand, Hillesøy, Ibestad med Tranøy, Dyrøy og Lenvik annekssokn, Torsken og Mefjord. Det nye Trondenes prestegjeld ble ved reskr. av 29. oktober 1813 slått sammen med Sand prestegjeld.

«Kirken den er et gammelt hus»

Bygningsarkeolog Ole Egil Eide har en hypotese om at kirken er oppført i etapper over en lang periode. Eide tar utgangspunkt i de mange undersøkelser som andre har gjort før ham. Og han skraper så å si vekk forestillingene om at kirka er yngre enn man før hadde antatt. Da de dendrokronologiske dateringer av det opprinnelige takverket i koret på Trondenes-domen ble utførte på 1990-tallet, kom man nemlig fram til at dette tømmeret var felt i 1399–1400. Kirkeskipets takverk måtte vært felt i to perioder; 1434 og 15041505. Av dette var det at noen sluttet at kirka var om lag 200 år yngre enn man før hadde antatt. Eide sammenligner både kirkens konstruksjoner og de forskjellige funksjoner den må ha hatt relatert til tidsbolkene som kan være aktuelle med andre tilsvarende kirker i andre strøk av landet og formoder med basis i hypotesen at fundamentene ble lagt like før eller omkring år 1200. Byggingen stanset opp (kanskje under svartedauden), men er blitt videreført i flere bolker, der dagens takverk over koret kan dateres til ca 1400, mens takverket over skipet er konstruert i to bolker; hhv 1430 og ca 1500. Eide er på ingen måte tilfreds med egne slutninger – og vil ha flere konkrete undersøkelser, især av takverket over sakristiet og murverket under pussen. Skriftlige kilder kan kanskje bygge opp under «byggestanshypotesen», sier han – men samtidig tenker han at det kunne ha vært en mulig sammenheng mellom oppføringen av det han kaller «forsvarsverkene» og et avbrudd i byggingene.

Kirkegårdsmuren

Rundt kirken finnes det som enkelte kaller rester av befestninger fra 1100-tallet. Denne muren skulle angivelig beskytte de tidligere- og nåværende kirkebygg mot angrep fra karelere og russere. Helt fram til siste årtusenskifte har historikere og andre framstilt kirkegårdsmuren som et nødvendig og sterkt forsvarsverk. Men skal en befestning fra et forsvarsmessig synspunkt ha noen misjon, må den jo sette forsvareren i en gunstigere stilling enn angriperen. For i praksis å oppnå dette måtte befestningene ha vært bygget slik at de ytte forsvareren beskyttelse mot angriperens våpen, samtidig som de ga forsvarerne mulighet til å benytte sine våpen effektivt. Det måtte i tillegg være vanskelig for angriperen å bryte ned eller antenne forsvarsverkene, for slik å sette dem ut av funksjon. Foranstående argumentasjonsrekke er i stor grad hentet fra Inge Sørgårds masteroppgave i arkeologi. Hans konklusjon ble at muren var satt opp for å illudere et forsvarsverk. Fra sjøsiden, der potensielle angripere var ventet å komme, kan konstruksjonene ha virket mye kraftigere enn de var/er. Fra andre steder i Skandinavia kjenner man også denne formen for illusoriske forsvarsverk. Den meget anerkjente danske arkeolog, Jes Wienberg publiserte i 2000 en artikkel han kalte «Østersøens flertydige kirker», der han blant annet bruker kirkene i Kalmar-regionen som eksempler det lett lar seg gjøre å sammenligne med «forsvarsverket» rundt Trondenes kirke.

Lett å la seg lure

Det er mange som har skrevet om kirkegårdsmurene på Trondenes, også folk som har hatt rikelig anledning til å studere murene på nært hold. Når så alle disse har vært overbevist om at kirken var sterkt befestet, er det vel heller ikke usannsynlig at også russere og karelere som seilte forbi med ufred i sinn, kan ha blitt overbevist om det samme.

Illustrasjonen viser de 13 annekskirker i Trondenes kannikgjeld.
(Hentet fra Lars Ivar Hansens artikkel.)

Stor og viktig kirke

Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende kannikgjeldet innenfor Nidaros erkestift i seinmiddelalderen. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den ortodokse kirke i øst og samene som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.

Kannikgjeldene var prestegjeld hvor korsbrødrene ved domkapitlet i Nidaros hadde slått inn under seg kallsretten til sognekirkene og utnevnt en av sine egne til titulær sogneprest. Dette var tidens måte å organisere menighetene på. Den førte med seg at korsbrødrene fikk alle inntektene fra prestegjeldet, mens sjelesorg, messehold og andre embetsgjerninger ble skjøttet av en vikarprest med fast lønn. Trondenes-gjeldets rikdom hang først og fremst sammen med at det dekket hele Sør-Troms fra og med Kvæfjord i sør til og med Malangen i nord. Allerede så tidlig som 1350 hadde kirken skaffet seg store eiendommer i en rekke jordbruksgårder. Da så høykonjunkturen i fiskeeksporten så å si slo inn over «nordlandene» ble det en ytterligere kilde til store rikdommer. Hanseatenes avtakerapparat for tørrfisk i Bergen ledet til en eksplosjon av nye fiskevær i nord – også på yttersida av Senja. Fram mot seinmiddelalderen kulminerte dette fisket og det ble reist ikke mindre enn seks kirker på ytre Senja pluss en i Dyrøy som alle ble lagt til de seks kirkene i de indre fjordområdene i Vågsfjorden som allerede var lagt inn under kirken på Trondenes.

Religiøs monumentalitet

I et pavebrev fra år 1500 blir Trondeneskirka omtalt som «parrochialis ecclesia Sancti Nicolai de Trondenes». St. Margaretha finnes også inngravert på kirkas storklokke – sammen med St. Nicolaus. Og etter som St. Nicolaus er identisk med Santa Claus - som på norsk kalles julenissen, betyr dette at Trondenes kirke a.d. 1500 ble viet til julenissen! Og - begge helgenene «troner» over alterskapet på hovedalteret. Begge kirkeklokkene ble firt ned i 1939, og festeanordningene fra 1500-tallet skiftet ut av smedene Ingvart og Ottar Arne Iversen.

Foruten de tre alterskapene har kirken bevarte kalkmalerier og en alterbrunn fra 1300-tallet. I takverket ble det funnet rester av det som er Norges eldste bevarte seil. Kirken rommer fortsatt mange gåter og er en opplevelse for besøkende. Kombinerer man en tur i kirken med et besøk i utstillingene på Trondenes Historiske Senter får man også påfyll av faglig bakgrunn for den kunnskap vi har om dette byggverket.

Restaurering og mer forskning

Trondenes kirke ble både i katolsk og etterreformatorisk tid regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for Nidarosdomen. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra katolsk tid er tilbake, er noe av den beste og vakreste kirkekunsten fortsatt i kirken.

Fra 1939 og under/etter krigen 1940/1945 ble Trondenes kirke restaurert og tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Også kirkeklokkene ble tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av smedene Ingvart og Ottar Arne Iversen. Dessuten falt det i Ottars lodd å lage smijernsrekkverk ved inngangen til sakristiet i 1950, for slik å sikre prestene mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn.

Da restaureringen startet, ble verdigjenstander fra kirka plassert i et dertil oppsatt bølgeblikkskur på Johan Mustapartas eiendom på Bergseng - mellom der Bergseng skole ble bygd i 1954 og Einar og Anna Reppens hus. I sistnevntes hus, som ble bygd i 1939, ble det plassert et piano som hørte kirka til. En annen nabo, Magnus Alvestad, var med i kirkestyret og hadde oppsyn med skuret. Restaureringen var ferdig i 1950.

Fra 2006 har en tverrfaglig forskergruppe knyttet til Universitetet i Tromsø drevet intensivt forskningsarbeide der man søker å finne viktige linker blant annet mot makt og kirke i det nordlige Russland. Prosjektet arbeider under betegnelsen «Creating the New North: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600» og er en satsing i beste «Nordområde-ånd»[1].

Galleri

Prester i Trondenes sokn

  • Simon Kildal (d.e.) (f. 1701, d. 1761), prest Tr.nes 1745-1761, også prost Senjen.
  • Hans Falster (f. 1715, d. 1789), prest i Tr.nes 1761-1789, også prost i Senjen. Danbrogordenen.
  • Fredrik ChristianVogt Bernhof (f. 1743, d. 1791.), prest i Tr.nes 1790-179.
  • Esten Olsen Steen (f. 1748 på Bryneset ved Trondheim, d. 1803 på Trondenes), prest Tr.nes 1791-1802, også prost i Senjen.
  • Andreas Lyng (f.1760, d.1808), prest i Tr.nes 1803-1808.
  • Simon Kildal (d.m.) (f. 1761, d. 1826), prest i Tr.nes 1809-1826, ogå prost i Senjen. Danebrogordenen.
  • Ludvig Daae (f. ?, d. 1831), prest i Tr.nes 1823-1831
  • Simon Kildal (d.y.) (f. 1796, d. 1837), prest i Tr.nes 1824-18227, også prost i Senjen og stortingsmann.
  • Johan Fredrik Holst (f.1803, d. ?), prest i Tr.nes 1838-1839. Deretter prest ved Kristiania Tugthus og Slaveri.
  • Johan Konrad Müller (. 1796, d. ?), prest i Tr.nes 1839-1863, også prost i Senjen.
  • Jacob Marinus Hvoslef (f. 1821, d. 1894), prest i Tr.nes 1864-1874, også prost i Trondenes prosti. Senere sokneprest i Kragerø.
  • Imanuel Ottesen (f. 1831, d. ?), prest i Tr.nes 1864-1874. også prost i Trondenes prosti.
  • Wilhelm Pholmann Leslie Ball (f. 1838, d. 1896), prest i Tr.nes 1889-1889.
  • Petter Adolf Ingebrigtsen (f. 1854, d. 1897), prest i Tr.nes 1889-1897.
  • Ove Christian Gudde Due (f. 1856, d. ?), prest i Tr.nes og Skånland 1897.
  • Hans Wilhelm Dop Smith (f. 1859, d. 1941) prest i Tr.nes 1907-1929, også prost i Trondenes prosti.
  • Ole K. Steinholt (f. 1888, d. 1955), prest i Tr.nes 1930-1955, også prost i Trondenes prosti og stortingsmann.
  • Øystein Bøe (f. 1904, d. 1980), prest i Tr.nes 1957-1973, også prost i Trondenes prosti.
  • Asbjørn Kåre Svartvasmo (f. 1926, d. 1992), prest i Tr.nes 1973-1992, også prost i Trondenes prosti.
  • Kjell Joachimsen (f. 1939), prest i Tr.nes 1994-1997, også prost i Trondenes prosti.
  • Ove Kjelling (f. 1953), prest i Tr,nes 1997-2001, også prost i Trondenes prosti.
  • Birgit Agnete Bråthen Lockertsen (f. 1972), prest i Tr.nes 2001-2006.
  • Hilde Fylling (f. 1960), prest i Tr.nes 2007-

Fyldigere informasjon om prestene finnes i Årbok for Harstad 2009 og 2010.

Klokkere/kirkesangere i Trondenes sokn

  • Kristen Rønne. (Trondenes Bygdebok har ingen fakta om ham annet enn at han ble avsatt som klokker i 1727 - uvisst av hvilken grunn.)
  • Erik Normann, født på Husby i Kvæfjord. (d. 1773), ble klokker i Trondenes fra 1727 etter Kristen Rønne. Han var gift med Martha Sørensdtr Røg (1692-1756). Hun var datter av soknepresten i Leksvik i Nord-Trøndelag. Ekteparet fikk stor slekt etter seg i Harstad-området. Drift av Klokkergården i Harstad inngikk nå i stillingen.
  • Henning Junghans Normann (1727-1799). Han var Eriks sønn og overtok stillingen da faren døde i 1773. Han var gift med Elen Hartvigsdtr Hveding (1733-1804) fra Rambø i Lødingen.
  • Mikkel Normann (1768-1823) var Henning og Elens sønn og overtok klokkerstillingen etter faren. Han var gift med en enke fra Trondheim, Mekol Marie Møller 1761-1840. Henning var ved siden av klokkerstillingen omgangsskolelærer og drev fiske som høvedsmann på egen fembøring.
  • Torkel Hansen, født 1778 ble klokker og flyttet inn i klokkergården Erikstad på Harstad i 1823, han var født på Holkestad i Steigen. Han kom tidlig til bygda og ble satt til å være omgangsskolelærer med bosted på Kjellhus. Han var klokker i Sand menighet før han kom til Trondenes. Han var gift tre ganger og det ble bygdesnakk om at han hadde et forhold til kvinner som var upassende for en mann i hans stilling. På grunn av mislighold som forvalter av kornmagsinet måtte han frasi seg stillingen i 1838.
  • Hans Ingebrigtsen, født 1791 i Fron i Gudbrandsdalen, død 1862 overtok da Erikstad og klokkerstillingen, som nå gikk under betegnelsen kirkesanger. Han var gift med Birgitte olsdtr, (1806-1874) fra Hadsel.
  • Aage Jonassen Lund (1819-1879) overtok som kirkesanger etter Ingebrigtsen i 1856. Han var fra Lund i Steigen og gift med Liva Rinnan (1823-1911) fra Levanger.
  • Ole Kristian Olsen (1840-1891) etterfulge Lund som kiresanger. Han hadde vært lærer i Trondenes i 22 år. Han var dessuten regnskapsfører for alle kommunens kasser i mange år. Han var gift med Bendikte Marie Larsdtr. (f. 1842) fra Kvæfjord.
  • Kornelius Nikolai Sjursen (1842-1897) ble beskikket til kirkesanger i 1892. Han var fra Vågan og hadde tidligere vært lærer. Han var gift med Sofie Gurine Nilsdtr fra Valnes i Hadsel.
  • Olaf Sjursen (f. 1875), sønn av Kornelius og Sofie ble konstituert i stillingen inntil
  • Gunnar Amundsen (1842-1917) ble tilsatt 1899. Han var fra Gausdal og vokste opp i Bindalen og hadde vært lærer og kirkesanger i Gildeskål. Han fikk ikke videreført alle rettighetene til klokkergården på Harstad, som i 1904 ble solgt til tomter i den stadig voksende ladestedet der.
  • Anders Kristiansen, ble ny kirkesanger fra 1924, men stillingen innebar ingen rettigheter til klokkergården.

Kilder

  • Eide, Ole Egil: «Trondenes kirke», hefte nr 7 i serien Trondarnes Distriktsmuseums Skriftserie, Harstad 2005
  • Eidnes, Asbjørn: Trondenes kjerke. Harstad 1993.
  • Ekroll, Øystein; Morten Stige og Jiri Havran, : «Middelalder i Stein» bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
  • Hansen, Lars Ivar: «Trondenes kannikgjeld» i Imsen, Steinar (red): Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537, Trondheim 2003
  • Sørgård, Inge: Trondenes kirke i skjæringspunktet mellom øst og vest: Var Trondenes kirke befestet i middelalderen?, Masteroppgave i arkeologi, UiTØ, våren 2005
  • Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok. Harstad 1956.
  • Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i gamle Trondenes. Harstad 1997.
  • Høgetveit Berg, Sigrun: «Alterskåpa på Trondenes fortel» i UiTs kunnskapsmagasin nr. 2 - 2012.

Mer litteratur om Trondenes kirke

  • «Trondenes kirke og prester i katolsk tid» i Årbok for Harstad 2009.
  • «Trondenes kirke og prester i etter reformasjonen» i Årbok for Harstad 2010.

Bøker - ordnet etter publikasjonsår

  • Ryjord, Nils: Trondenes kirke, Kristiania 1911. (Særtrykk av Årsberetning / Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, 1911.
  • Ryjord, Nils: Trondenes kirke, Harstad 1913.
  • Marstrander, P.: Trondenes kirke, Harstad 1916.
  • Bardal, Nicolai.: Trondenes kirke, Harstad 1930.
  • Gjone, Erling: Trondenes kirke restaurert, 1950.
  •  ? : Trondenes kirke, Harstad 1952.
  •  ? : «Kirkerestaurering», Oslo 1957 – i serien Byggekunst 1957:4
  • Eidnes, Torgeir: «Trondenes kirke : et stilhistorisk oversyn», Svorkmo 1971 (Særtrykk av Håløygminne 1971, hefte 3).
  • Lysaker, Trygve: «En gåtefull periode i nord-norsk historie», Svorkmo 1971 (Særtrykk av Håløygminne 1971, hefte 3).
  • Simonsen, Povl: Trondenes kirke, Harstad 1972. Tegninger og layout: Karl Erik Harr ; foto: Olav Lilleeng ; i redaksjonen; Erik D. Kaarbø, Karl-Erik Harr
  • Werd, Guido de: «Meister Arnt auf den Lofoten : eine bedeutendes niederrheinisches Kunstwerk in Norwegen», Kleve 1974. Særtrykk av Kalender für das Klever Land 1974
  • Lange, Bernt C.: «Memelia – ikke Maria», Hjørring 1977. (Særtrykk fra Vendsyssel nu og da)
  • Simonsen, Povl og Harr, Karl Erik: Trondenes kirke, Harstad 1980
  • X (Brosjyre) : Trondenes kirke, 199-?
  • Eidnes, Asbjørn: Trondenes kjerke : «den Kircke har noget at sige», Harstad 1993
  • Eidnes, Asbjørn: Trondeneshalvøya i historia, Harstad 1995
  • Solheim, Kari Harham: Trondenes kirke i middelalderen : en kunsthistorisk analyse, Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen våren 1996
  • Liepe, Lena: «Medieval stone churches of Northern Norway : the interpretation of architecture as a historical process», Tromsø (UB) 2001 (Del av serien Ravnetrykk)
  • Enger, Marit Bull: Kvinnene i Trondenes : en analyse og tolkning av høgalterskapet i Trondenes kirke, Hovedoppgave i kunstvitenskap, Universitetet i Tromsø 2005

Artikler

Fra Håløygminne

  • Eidnes, Asbjørn: «Omkring alterskapa i Trondenes kjerke : kalkar, Nieder – Rehn – Lübeck – Bergen – Trondenes», i Håløygminne 1987 hefte 4.
  • Eidnes, Asbjørn: «Mønsteralna i Trondenes kjerke», i Håløygminne 1987 hefte 4.
  • Eidnes, Asbjørn: «Trondenes kjerke – ei «forsvarskjerke»?», i Håløygminne hefte 3 1990.
  • Eidnes, Asbjørn: «Kunsten langs leia i nord – og i Trondenes kjerke», i Håløygminne 1993 hefte 4.
  • Eidnes, Asbjørn og Lysaker, Trygve: «Prost Simon Kildals «Pro Memoria» om Trondenes kjerke i 1810», i Håløygminne 1997 hefte 3.
  • Eidnes, Asbjørn: «Den vanskelege historia : på villspor i Trondenes kjerke», i Haaløygminne 2006 hefte 3
  • Lysaker, Trygve: «Var Trondenes kirke en kollegiatkirke i senmiddelalderen?», i Håløygminne 1987 hefte 4
  • Steinholt, Helge: «Er Trondenes kirke bygget over et gammelt offersted?», i Håløygminne 1985 hefte 2.
  • Svartvassmo, Asbjørn: «Trondenes kirkested i mellomalderen : kloster, kollegiat eller bare et oppholdssted for dekanens kapellaner», i Håløygminne 1988 hefte 3.

Fra Vår kirke i nord

  • Lysaker, Trygve: «Vekkelse og kristenliv i Trondenes i siste halvpart av 1800-tallet», i Vår kirke i nord : årbok for Hålogaland. Bodø 1960.
  • Steinholt, Ole K.: «Trondenes kirke», i Vår kirke i nord : årbok for Hålogaland. Bodø 1950.
  • Svartvassmo, Asbjørn: «9 år til 1000-årsminnet om Jon Sigurd på Trondenes : skal vi ta vare på dette kirkestedet også i år som kommer?», i Vår kirke i nord : årbok for Hålogaland. Bodø 1990.

Fra Årbok for Harstad

  • Eidnes, Asbjørn: «Har kommunen noko fortid» 1987
  • Svartvassmo, Asbjørn: «Da mellomalderkirken gikk til grunne» 1987
  • Svartvassmo, Asbjørn: «Ti år til tusenårsminnet for biskop Jon Sigurd på Trondenes» 1989
  • Eidnes, Asbjørn: «Då ungdommen i Harstad ville restaurere Trondenes kjerke» 1990
  • Eidnes, Asbjørn: «Trondenes - kjerkestad i 1000 år?» 2000
  • Eidnes, Asbjørn: «Bumerke og steinhoggermerke på Trondenes» 2000
  • Welle, Anders: «Erkebiskop Olav Engelbrektsson : Farsslekta» 2001
  • Stenersen, Sigurd: «Vestveggen - refleksjoner rundt en bygnings egenart» 2005
  • Eidnes, Asbjørn: «Om dåp i Laugen og solur i sakristiet på Trondenes» 2007
  • Stenersen, Sigurd: «Koret i Trindenes kirke» 2008
  • Eidnes, Asbjørn:«"Begrepsforvirring" omkring Trondenes kjerke» 2008
  • M. J.: «Trondenes kirke og prester i katolsk tid». 2009
  • M. J.: «Trondenes kirke og prester etter reformasjonen». 2010

Andre artikler

  • Ekroll, Øystein: «Norwegian castles north of the Arctic Circle», i Castella Maris Baltici, 6. Vilnius 2004.
  • Kristiansen, Gunnar E.: «Om Svein Eriksson, alterskap og skipsverftsmuseum» i Harstad Tidende april 2007
  • Kristiansen, Gunnar E.: «Trondenes kirke : "nytt" i anledning Trondenesdagene 2007» Harstad Tidende nov. 2007
  • Kristiansen, Gunnar E.: «Økumenisk olsokgudstjeneste i Trondenes kirke 27. juli 2007»
  • Liepe, Lena: «Nord-Norges steinkirker fra middelalderen», i Kunsthistorie i nord, Tromsø 2000.
  • Trædal, Vidar: «Tanker om Trondenes kirke : bygningshistoriske spørsmål», i Årbok for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring 1998.

Referanse

  1. «Creating the new north: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600», et tverrfaglig forskingsprogram (UiTø)

Creating the New North: [1]

Eksterne lenker