Trondheim og Leira Avholdslag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Dr. Oscar Nissen stiftet Trondheim og omegns totalavholdsforening 23. januar 1878
Halvor Undseth, medstifter og første formann i Trondheims første totalavholdslag
Foto: Fra boka Trondhjems Totalafholdsforening 23de januar 1878-23de januar 1903

Trondheim og Leira Avholdslag ble stiftet i 1878, bare tre år etter at Det Norske Totalavholdsselskap var blitt en landsomfattende organisasjon. Foreningen ble stiftet under navnet Trondhjems og omegns totalafholdsforening, og har gjennom årene skiftet navn flere ganger, etter som tiden krevde det. Som en av styrets medlemmer i 1880 finner vi kjøpmann Peder Tangen Lykke, eldste sønn av handelshusgründeren I. K. Lykke. En opprivende strid ledet til at det ble dannet flere totalavholdsforeninger i Trondheimsregionen. Den første avleggeren; Trøndernes Avholdslag kom i 1885, Nidaros Avholdslag ble etablert i 1894. Tross dette; Trondhjems Totalavholdsforening vokste, og ble en fast klippe i bevegelsens virke i begge Trøndelagsfylkene.

Opptakten

Den moderne avholdsbevegelsen ble brakt til Trondheim ved at dr. Oscar Nissen var i byen for å besøke sin bror, korpslege Christian Paul Egede Nissen (1835–91). Korpslegen fikk overtalt sin bror til «i det minste å holde foredrag om avholdssaken», som lå dem begge på hjertet. Til et forberedende foredrag onsdag 16. januar 1878 hadde korpslege Egede Nissen fått leie Sommerveitens bedehus. Interessen var upåklagelig, så bedehuset ble fyllt til møtet med dr. Oscar Nissen. Foredraget ble godt mottatt, i den forstand at det ledet til store diskusjoner omkring skadeligheten ved hyppig bruk av spirituosa. Det fordervelige det omseggripende alkoholmisbruket påførte samfunnet var selvsagt også ett av de tema som den sterkt sosialpolitisk orienterte Nissen tok opp til debatt.

Ja, så stor var interessen at man måtte fortsette møtet den påfølgende mandag, 21. januar

Selvsagt var det også opponenter til stede, som hevdet at det var feil å kreve totalavhold; det ville avle sjølgodhet, og var i strid med den kristelige frihet, var et av argumentene som ble brukt. Disse menn førte diskusjonen på en verdig og fin måte, så man forsto at de ville sette alt inn på å forhindre dannelsen av en totalavholdsforening i byen.

Ved møteslutt andre dag, spurte dr. Nissen om noen ville tegne seg som medlem, for da ville han avvikle et møte til før han forlot Trondheim. Èn mann reiste seg – og tegnet sitt navn.

Sommerveitens bedehus

Betegnelsen veit stammer fra middelalderen, og betyr det samme som et smug. Til de eldste veitene i Trondheim hører blant andre St. Jørgensveita, Apotekerveita og Sommerveita, som i eldre dager gikk under navnet Helvetesveita. Navnet kom av en kneipe - kalt «Helvete»- hvor det i følge visse opptegnelser skal ha gått varmt for seg. Etter at Indremisjonen etablerte bedehus her, ble Helvetesveita et upassende navn, og den ble omdøpt til Sommerveita, etter apoteker Otto Sommer (1718-1793).

De første

Disse tegnet seg som medlem av Trondhjems og omlands totalafholdsforening den 23. og 26. januar 1878.

  • 1 Iver Iversen
  • 2 Ole Jystad
  • 3 Ole Kallem
  • 4 Halvor Undseth
  • 5 Kristine Undseth
  • 6 Johannes Müller
  • 7 Rebekka Müller
  • 8 P.O. Jonassen
  • 9 H. Ulriksen
  • 10 Marianne Ulriksen
  • 11 A.O. Reppe
  • 12 Bernt L. Olsen
  • 13 M. Andresen
  • 14 T.H. Opager
  • 15 H. Christensen
  • 16 Ove Sundland
  • 17 E. Lund
  • 18 G. Olsen
  • 19 Brynjulf Dahl
  • 20 Berit Dahl
  • 21 P. A. Fredriksen
  • 22 Lornts Notheng
  • 23 Lars Larsen
  • 24 Ole L. P. Elstad
  • 25 Gedine Elstad
  • 26 Gurine Moe
  • 27 Ovedie Moe
  • 28 Aage Larsen
  • 29 E.M. Eriksen
  • 30 Thore Dahl
  • 31 Otto Flengstad
  • 32 Knut Haugen
  • 33 Peder A. Pedersen
  • 34 Martin D. Mork
  • 35 Karen Mork
  • 36 Johan Erik Norstrøm
  • 37 Math. Knudssen
  • 38 Ric. Solem
  • 39 Suseg
  • 40 N. Petersen
  • 41 J. Nicolaysen
  • 42 Flora Nicolaysen
  • 43 Johan Stavseth
  • 44 Niels Midjo
  • 45 P.H. Rønning
  • 46 Andreas Dahl
  • 47 Nils Andersen
  • 48 Nils Reppe
  • 49 Iver Olsen
  • 50 Gunerius Lindgaard
  • 51 Guri Nilsen
  • 52 O. Faanes
  • 53 Anthon C. Aas
  • 54 Johan Kr. Ingebrigtsen
  • 55 Eli Johannesen
  • 56 Olaus Kvam
  • 57 C. Holmberg
  • 58 Erik Mathisen
  • 59 Johan Roseng
  • 60 Anna Roseng
  • 61 Johan Eriksen
  • 62 P. Jørum
  • 63 Sigrid Stenbro
  • 64 Wilhelmine Fredriksen
  • 65 Marie Larsen
  • 66 Eva Lund
  • 67 Grethe Faanes
  • 68 Peter Mandahl
  • 69 Hanna Flengstad
  • 70 H. Johansen
  • 71 Jens Tønseth
  • 72 Marie Eggen
  • 73 Lars Pedersen
  • 74 Jentine Værnes
  • 75 M.S. Wilhelmsen
  • 76 A.I. Larsen
  • 77 P. Lerdahl
  • 78 Martinus Krafft
  • 79 P.B. Lykke
  • 80 Maldor Larsen
  • 81 Elias Rønne
  • 82 I.C. Manglie
  • 83 Albert Øhmann

Etableringen

Doktoren averterte så nytt møte, samme sted med beskjed om at de som ønsket en totalavholdsforening i Trondheim måtte møte opp i Sommerveitens bedehus onsdag 23. januar. Det ble fullt hus også den kvelden. 54 menn og 20 kvinner tegnet seg, med den 82 årige haugianeren Ivar Iversen som førstemann.

Den påfølgende lørdag, 26. januar 1878 møttes medlemmene igjen i bedehuset, da for å foreta valg på foreningens styre. Før møtet ble satt, ble det igjen gitt anledning til å bli medlem, hvorpå ni nye menn sporenstreks tegnet seg.

Det første styret

Det har ikke lyktes å finne med hvor mange stemmer de enkelte ble valgt, men resultatet ble som følger: Forstander H. Undseth, lærer O. Jystad, ingeniør H. Ulriksen, tollbetjent Johs Müller, emissær Ole Kallem. Suppleanter ble bestemt i den rekkefølge etter hvor mange stemmer de fikk: Sersjant M. Mork, P. O. Jonassen og O. A. Reppe.

Umiddelbart etter valgene ble styremøte satt for å konstituere seg:

Styrets sammensetning

År Formann Sekretær Nestformann Styremedl. Styremedl Vara Vara Vara
1878 Harald Undseth Ole Jystad H. Ulriksen Johannes Müller Ole Kallem Martin D. Mork P.O. Jonassen O. A. Reppe
1879 H. Undseth O. Jystad H. Ulriksen M. Mork Ole Kallem M. S. Wilhelmsen P. Lykke P.O. Jonassen
1880 H. Undseth O. Jystobad H. Ulriksen M. Mork Peder T. Lykke M. S. Wilhelmsen P.O. Jonassen A. Moe
1881 H. Undseth O. Jystad Joh. T. Lund G. Olsen P. Lykke H. Ulriksen C. Holmberg O. A. Reppe
1882 H. Undseth O. Jystad Johan Tobias Lund G. Olsen Johannes Jørgensen Eduard Strøm Johan Stavseth C. Holmberg
1883 H. Undseth Johan Stavseth Johannes Jørgensen Joh. T. Lund O. Jystad G. Olsen O. A. Moe Julius Hagen
1884 Joh. T. Lund Niels Midjo J. Stavseth G. Olsen Å. Madsen O. Jystad O. A. Moe J. Jørgensen
1885 H. Undseth O. Jystad J. Jørgensen N. Midjo O. Strand Anton Sprauten J. Stavseth O. A. Moe
1886 H. Undseth J. Matzow J. Jørgensen Joh. T. Lund J. A. Clausen M. Chr. Carlsen M. Hauge L. Lindgaard
1887 H. Undseth J. A. Clausen Joh. T. Lund Malerm. J. Jørgensen Malerm. K. Haugen M. Lie M. Chr. Carlsen B. F. Lykke
1888 H. Undseth Paulus Johannes Tranaas Malerm. K. Haugen Malerm. J. Jørgensen O. I. Sunde M. Chr. Carlsen M. Lie P. Lerdal
1889 P. J. Tranaas I. Eriksen O. I. Sunde Malerm. J. Jørgensen C. E. Anderson M. Lie Adolf Hansen O. Jystad
1890 P. J. Tranaas S. Risan A. Halvorsen Malerm. J. Jørgensen Th. Svendsen O. Jystad H. Undseth Adolf Hansen
1891 H. Undseth P. J. Tranaas A. Halvorsen Joh. T. Lund Th. Svendsen P. Risan A. W. Øhmann Adolf Hansen
1892 O. Jystad Th. Svendsen O. Strøm P. Svendsen A. Hansen Adolf Hansen Malerm. J. Jørgensen M. Ophaug
1893 O. Jystad P. Lerdahl O. Strøm A. Torkildsen A. Hansen Johannes Kirksæther Adolf Hansen P. J. Tranaas
1894 O. Jystad P. Lerdahl O. Strøm A. Torkildsen L. A. Larsen Johan Petter Tønne Adolf Hansen M. Lie
1895 O. Jystad Lauritz Hansen O. Strøm O. Strand L. A. Larsen Alb. Torkildsen Jørgen Bang A. Hansen
1896 O. Jystad Laur. Hansen O. Strøm O. Strand L. A. Larsen Malerm. J. Jørgensen O. Johnsen K. Haugen
1897 O. Jystad Jørgen Bang Laur. Hansen O. Strøm L. A. Larsen A. Hansen Alb. Torkildsen P. Lerdahl
1898 O. Jystad Jørgen Bang Laur. Hansen O. Holmgren Frits Holm M. Grønning Alb. Torkildsen A. Hansen
1899 Laur. Hansen M. Grønning O. Strand O. Holmgren Frits Holm Karl Aalberg P. Lerdahl O. Johnsen
1900 Laur. Hansen M. Grønning O. Holmgren O. Strand Karl Aalberg O. Amdahl P. Lerdahl O. Johnsen
1901 Laur. Hansen B. Sletvold O. Holmgren I. Krogstad Karl Aalberg B. Sten O. Johnsen P. Lerdahl
1902 Laur. Hansen B. Sletvold O. Holmgren I. Krogstad B. Sten Frits Holm P. Lerdahl Frk. M. Nordahl

Foreningens førende menn

Det første årsmøtet

Ved utgangen av første virkeår; 1878 der alle møtene ble holdt i Sommerveitens bedehus, hadde foreningen fått 230 medlemmer. Årsmøtet 1879 ble også avviklet i bedehuset. Hele styret ble gjenvalgt, med unntak av tollbetjent Müller, som ble erstattet med sersjant Martin D. Mork, som fra starten hadde forestått ansvaret med foreningskassen.

Det var også på dette årsmøtet at Ole Kallem ble antatt som foreningens første avholdsagent – både i og utenfor foreningen. Han ble ganske straks sendt til Namdalen og Innherred for der å virke for saken. I følge beretningen kom det i løpet av dette året i gang forening I Namsos og Levanger, mens foreningen på Steinkjer, som ble etablert 14. juni 1879 av ukjente grunner ikke er nevnt i beretningene.

Foreningen blir kretsstyre

Ved utgangen av 1880 var det stiftet så mange totalavholdsforeninger nordenfjells at man fant det formålstjenlig å etablere et kretsstyre. Slik gikk det til at styret i den nye overbygningen ble valgt av og blant medlemmene av Trondhjems Totalafholdsforening på et møte den 25. april 1881, der for øvrig sersjant Martin D. Mork ble fylkesstyrets første formann.

Eget lokale

I 1881 ble det reist spørsmål om å skaffe foreningen eget husvære. Til da hadde man leid møtelokaler i Sommerveitens bedehus, en tid i Ila skoles gymnastikksal og seinere også på Bakklandets gutteskole, begge steder ble foretrukket fordi det her ikke ble forlangt husleie. Det måtte man imidlertid betale i arbeiderforeningen og de forskjellige bedehus som ble stilt til rådighet. I 1879 fikk man også tilgang til ynglingeforeningens lokaler.

Fra 1881 ser vi altså at man var kommet til å ha kapital og fornøden tro på egen styrke til å ville ha eget hus. I oktober det året ble styret bemyndiget til å gå til innkjøp av en høvelig gård. Og 15. november 1881 ble Kjøpmannsgaten 30 kjøpt for 15 600 kroner. I 1882 ble det vedtatt en plan for renovering og vedlikehold av gården, og 12. juni ble styrets plan for bruken av vedtatt. Siden ble all intern virksomhet i foreningen konsentrert om å avvikle møter, kurs, sangøvelser og det som ellers var naturlig i gården.

Barneforening

I 1883 ble lagets barneforening stiftet.

Uro med følger

1883 var året for stridigheter, uro og intern maktkamp. 25-årsberetningen forklarer at skylden for stridighetene egentlig kunne fordeles noenlunde likt, inntil den kommer til at den egentlig lå hos ungdommen, som; «for hvem det var en forargelse at begynde og slutte møderne med bøn og afsyngelsen af et salmevers eller en af delene». Vi ser at nær hele styret ikke ville gjenvelges det året, og at også Undstad som hadde vært formann helt fra starten, nektet gjenvalg i 1884. I beretningen viser man til dette, men sier seg samtidig glad for at man fikk valgt «et eldre besindigt medlem»; den 57årige handelsmann Johan Tobias Lund, som ble medlem i 1880.

Så skjedde da det at det gamle styret ble gjenvalgt i 1885. Og dermed knaket det skikkelig i sammenføyningene. – Ungdommen nektet å godta valget, og det hele endte med at den store roen senket seg over foreningen. Trøndernes Totalavholdsforening ble dannet og tok med seg «uromomentene». Dette sier ikke jubileumsmeldingen noe om, men vi kan lese det mellom linjene her – og ved å lese om dannelsen av det nye totalavholdslaget i Trondheim.

Foreningsfane

Foreningens første fane

Beretningen forteller om at det var samlet penger inn til å få laget en foreningsfane, men at «de blev ikke anvendte efter sin bestemmelse. De kom dog ialfald ikke foreningen til gode». Dette kan selvsagt tolkes til at «noen» hadde tatt pengene med seg, men vi har ikke funnet noe som verken kan avkrefte enn si bekrefte dette.

24. januar 1886 ble foreningens første fane avslørt ved årsfesten i Turnhallen. Samme året fikk man også montert flaggstang på foreningens eiendom, slik at man kunne heise flagg ved høytidelige anledninger.

Økt innsats

Hva som befordret det skal være usagt, men etter at foreningsfanen og flagget på gården var tatt i bruk, økte den utadrettede virksomheten. I samvirke med byens øvrige avholdsforeninger klarte man også til et visst monn å få stagget veksten i utskjenkningssteder samt at det ble innført begrensninger i utsalgstiden og salgssteder.

Likevel forstår vi at det har ulmet i organisasjonen. De som da ville ha mer fart i organisasjonen tok gjerne belastningen med å melde seg ut, «for at krefterne kunde finde en bedre anvendelse andensteds», heter det i jubileumsberetningen i 1903.

Misjonering blant «drankere»

I 1889 ble det dannet en underavdeling av foreningen hvis målsetting var å føre drankere tilbake til samfunnet gjennom å frelse dem ved anvendelse av evangeliets makt. Student theol. Nissen var den som startet arbeidet, seinere kom cand. theol. Henrik Hornemann (18. mars 1859) og pastor P. Holmsen, dessuten framhever kildene M. S. Wilhelmsen og handelsmann Johan T. Lund som skal ha gjort en fremragende innsats for saken før prosjektet ble en egen selvstendig virksomhet, som totalavholdsforeningen ikke hadde noen befatning med.

Ungdomslag

I 1884 dannet Trondhjems totalafholdsforening et ungdomslag, som sannsynligvis må ses i sammenheng med forsøkene på å stanse den voksende opposisjon innen foreningen. I den første tiden ble ungdommene ledet av handelsbetjent Jacob Digre (1873-?), og laget drev godt «i længre tid», heter det i 25-årsberetningen i 1903.

Kvinneforening og ny fane

Foreningens nye fane - innviet 1903.

Under forhandlingene på generalforsamlingen i 1901 fremkom forslag om å skaffe foreningen ny fane, som kunne bli avslørt i forbindelse med foreningens 25-årsjubileumsfest. Det er stor sannsynlighet for at dette hadde en viss sammenheng med at det ble stiftet en kvinneforening av yngre medlemmer samme år.

Trondheim og Leira avholdslag

Første gang laget skifta navn, var 17. juni 1882; fra da av ble det Trondhjems Totalafholdsforening men per 2013 heter laget Trondheim og Leira avholdslag. På årsmøtet 6. februar 2013 ble Mary Skimmeli gjenvalgt som lagets leder. Også resten av styret; Nils Olstad, Eli Jonsen, Jorid Rø Husby og Are Husby ble gjenvalgt. Årsmeldingene viste til et aktivt år, gode program og velordnet økonomi. Det var egne meldinger fra lagets eiendommer; Lialøkken grendehus og hytta Dovreheimen i Bymarka. Sistnevnte er utleid til «Childrens International Summer Villages» (CISV), og er i helårlig bruk. Lialøkken grendehus har faste leietakere, kontor for D.N.T. og MA og Norsk Radio Relé Liga, dessuten er styrets lokaler utleid til flere arrangementer året igjennom. Begge eiendommene har egne styrer. Fremlagte årsmeldinger og regnskap samt budsjett for 2012 ble godkjent av årsmøtet.

Kloster-medaljen

Etter at forhandlingene på årsmøte 2013 var ferdig ble lagets mangeårige kasserer, Nils Olstad, tildelt Kloster-medaljen. Mary Skimmeli hadde samlet hans vita, fra da han som barn ble med i DNTB i Rennebu. I voksen alder flyttet han til Trondheim og fortsatte sitt medlemskap i DNT. Hans sterke og ansvarsbevisste virke som kasserer i laget, som tur- og reiseleder samt hans lune humør og vennlige væremåte har gitt ham venner både i laget og ellers. Jørgen Langlie hilste fra distriktsstyret, mens gode ord og blomster fulgte medaljeoverrekkelsen. Det ble også uttrykt stor takk for mange års fortjenstfull innsats fra hele forsamlingen.

Kilder