Wikien har fått sin artikkel nummer 30 000! Gratulerer til Andreas Nordenstjerne som nådde denne milepælen med artikkelen om Engelke Godefroid de Løwenstierne.

lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Ukas artikkel

Rjukan folkeboksamling i Folkets Hus' lokaler rundt 1916
Foto: Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek

Rjukan folkeboksamling åpnet dørene for publikum 7. november 1914 i leide lokaler i Folkets Hus. Biblioteket ble etter kort tid et viktig kulturelt samlingssted for alle grupper på Rjukan. I løpet av 10 år var de et av landets mest besøkte bibliotek i forhold til folketallet. Fra etableringa i 1914 var Rjukan folkeboksamling benevnelsen. I 1922, tre år etter at Dal sogn overtok driften, ble det bestemt å benytte Rjukan off. bibliotek. I 1955 kom ønsket om å sløyfe off., og fra 1. jan. 1956 har det offisielle navnet vært Rjukan bibliotek. På Rjukan bibliotek finnes en interessant samling med monografier, tidsskriftrekker, småskrifter, osv. som tar for seg ulike sider ved arbeiderbevegelsen. Det Røde Bibliotek inneholder ca 10 000 publikasjoner. Hoveddelen er fra mellomkrigstida med et stort innslag av tysk-, engelsk- og franskpråklig litteratur. Det mest verdifulle i samlinga er tidskriftrekka Sozialistische Auslandspolitik, som ble utgitt av tyskeren Rudolf Breitscheid fra 1915-1918.Les mer...

Smakebiter fra artiklene

Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken.
Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet
Køber-saken er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet Ingeborg Køber ble anklaget for mord på sin far, byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på Hankø 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke. Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av Stortinget i 1939.   Les mer …

Denne artikkelen tar føre seg ulike aspekt ved musikklivet på Nordmøre frå 1600-talet og framover.
Fjølfela etter Johannes Berven sett frå sida. Legg merke til kor tjukke loket og botnen er. Sargen (sida) er saga ut av éi fjøl.
Foto: Olve Utne
Instrumenta som ein veit har vore bruka i eldre tid på Nordmøre er: fele (tyskfę’l = vanleg fiolin), klarinett (kḷanét) (truleg frå 1840-åra), seljefløyte, munnharpe, trommor og rikkelstikkor (eit slags kastanjett-liknande instrument). Dessutan har truleg langeleiken vore bruka her tidlegare. Utover 1800-talet kom andre instrument inn: psalmodikon (salmónikón el. salmeikó), gitar, harpeleiksither og trekkspel. Først på 1900-talet kom òg hardingfela inn, og ho kom til å dominere folkemusikken på Nordmøre i nokre tiår før den vanlege fela fikk overtaket att.Allereie først på 1600-talet kjenner ein til ein felespelemann på Nordmøre: Hallvard Flå var brukar på Flå i Øksendalen frå 1600 til 1637. Han var bondelensmann og «en dreven violinspiller». At han må ha vore god er det rimeleg å tru, ettersom han vart henta frå Øksendalen til Trondheim for å spela i bryllaup for rikfolk der. Ein av dei viktigaste spelemennene på Nordmøre på 1800-talet var Gottfried Hans Fabian von Eppingen (18301888).   Les mer …

Kart over Kongsten fort tegnet en gang mellom 1692 og 1734, altså på den tiden Arved Christian Storm var pådriver for arbeidet der.
Arved Christian Storm (født ca 1640 i Sverige, død 27. mars 1713 i Fredrikstad) var en svenskfødt generalmajor. 1694-1712 var han kommandant på Fredrikstad festning.

Storm var svensk ingeniørkaptein. I sin tid i Sverige hadde han 2. august 1674 stukket ned og drept den berømte dikteren Lucidor (Lars Johansson) under en krangel på et vertshus i Stockholm. Han ble satt i fengsel, men flyktet den 7. november samme år til Norge.

Våren 1675 ble han sendt til København av Gyldenløve, men han kom snart tilbake igjen og ble kaptein ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1. mai 1675. Han ble flyttet til Bergenhus nasjonale infanteriregiments reserve i 1676, og var generalkvartermesterløytnant fra 1. juni i 1678 til 30. september 1679. Fra 1. januar 1680 var han stadsmajor i Bergen, og fra 12. mars 1681 major ved Bergenhus nasjonale infanteriregiment og sjef for Nordre Søndhordlenske kompani. Den 21. november 1682 ble han oberstløytnant der, og 4. august 1685 ble han forflyttet til Akershusiske regiment og sjef for Ullensakerske kompani.   Les mer …

Esnogaen i Altona, bygd etter løyve frå Christian VII i 1771.
Portugis(ar)jødar (nn.) eller portugis(er)jøder (bokm./da.) er ei jødisk gruppe som har sitt hovudopphav i dei sefardím som kom frå Spania og Portugal til Italia, Vest-Europa og Amerika frå sist på 1400-talet og fram til sist på 1700-talet. Med sine tradisjonar, musikk og språk skil portugisarjødane seg ut frå bl.a. marokkanske sefardím, osmanske sefardím og dei noverande jødiske samfunna i Spania og Portugal. Ritualet til portugisarjødane er særprega og er basert på ritualet på Den iberiske halvøya føre utvisinga derifrå i 1490-åra, men òg med mange trekk frå dei italiensk-jødiske bené Roma og frå marokkanske sefardím. Portugisarjødane hadde varierande grad av innreise-, nærings- og busettingsrett i Danmark og Noreg frå 1657 av. Ved den norske Grunnloven av 17. mai 1814 vart det innført fullt forbod mot innreise og opphald for alle jødar, men unntaket for portugisarjødane vart stadfesta att i 1844 — seks år føre heile jødeparagrafen vart oppheva.   Les mer …

Ukas bilde

1125 Djupvandshytta. Geiranger. 1030 m.o.h. - no-nb digifoto 20140731 00070 NB NS NM 12632.jpg
Djupvasshytta i Geiranger. Bildet er henta frå Nasjonalbibliotekets bildesamling. Påskrift negativ: «1125 Djupvandshytta. Geiranger. 1030 m.o.h. Eneret: Fot. Skarpmoen.»
Foto: Narve Skarpmoen, første halvdel av 1920-åra.


Aktuelt

  • Byafjellet - stien til Brennberga.jpg
    2015 er det Friluftslivets år, et initiativ fra Klima- og miljødepartementet. Organisasjonen Norsk Friluftsliv har det praktiske ansvaret for markeringen, som ledes av Miljødirektoratet. Målet er å gi friluftslivet økt oppmerksomhet og flere i aktivitet, samtidig som det vil bli lagt vekt på vern og bruk av kulturminner. Norsk lokalhistorisk institutt og Lokalhistoriewiki samarbeider blant annet med Kulturvernforbundet og Landslaget for lokalhistorie om tiltak for å markere året. Vi oppfordrer også våre brukere til å skrive artikler om friluftsliv generelt og i sammenheng med kulturminner.
  • Bjølstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0597.jpg
    Lokalhistoriewiki har fått overført omkring 16 000 flyfoto fra Widerøe flyveselskap. Det er Nasjonalbiblioteket som sitter på samlingen, og derfra har vi også fått store mengder bilder både fra fotosamlinger og fra bøker. Dessuten er over 5500 artikler fra Preus museums fotoregister blitt overført til wikien via Nasjonalbiblioteket, som drifter registeret. Her finner vi korte omtaler av fotografer og samlinger, med hovedvekt på tiden fram til 1920. Vi oppfordrer brukerne våre til å videreutvikle disse artiklene.
  • Agnes marie 1957.jpg
    Hundreåringer er en oversiktsartikkel om personer som er blitt 100 år eller mer. Nordmenn blir stadig eldre, og de siste tiåra har tallet på hundreåringer økt markant. Mens det i 1900 bare var 30 hundreåringer her til lands, hadde tallet steget til 114 i 1971. I 2008 var hele 616 norske statsborgere over 100 år, og av disse var 510 kvinner.
  • bildetekst
    Ta en titt på vår omfattende oversikt over rundt 2500 gater og veier i Oslo kommune. Både eksisterende og bortregulerte gater er med, og tabellen kan sorteres på blant annet bydel, vedtaksår og hva gaten har fått navnet sitt etter. Vi har lignende oversikter også over byløkker, torg og plasser, parker og uoffisielle stedsnavn i Oslo. Vi håper oversiktene kan inspirere til skriving av artikler om alt som har røde lenker i tabellene og dessuten til opprettelse av tilsvarende oversikter for andre byer!

Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Det er først og fremst frivillige med interesse for og kompetanse innen områdene den dekker, som skriver artikler og laster opp bilder. Både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå 30 103 artikler og 123 347 bilder, og om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! For å sjekke om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, kan du for eksempel gå inn på oversiktene over geografiske forsider og emneforsider eller på oversikten over andre brukeres interesser. Hvis du trenger hjelp med å registrere deg som bruker eller komme i gang, kan du gå til hjelpesidene eller ta kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt.

Les mer...