lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Månedens dugnad

Månedens dugnad blir et fast innslag på Lokalhistoriewiki framover. Hele wikien er et dugnadsprosjekt, og på denne måten vil vi gjøre brukerne kjent med mangfoldet i wikien. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Vi tenker også at selv om brukerne på Lokalhistoriewiki er vant med dugnadsånd, er det ikke sikkert at de har tenkt på behovet for «digital løvraking», disse små ryddeoppgavene som gjør alt litt triveligere. Ved å ta tak i temaer eller områder som trenger litt omsorg kan vi også bidra til å skape bedre balanse i artikkelutvalget, gjøre små spirer til fyldigere artikler og rett og slett gjøre wikien enda bedre.

Frå Torget under Åker ved Hokksund. Hans Nielsen (omkr. 1822–1910) sit på tunet. Bilete frå Eiker Arkiv.

Husmannsdugnad! Det skal godt gjerast for ein nordmann å ikkje støyte på ein husmann når ein granskar ætta si grundig nokre ledd bakover. Slektsgransking kan såleis vere ein god grunn til å interessere seg for husmannsvesenet. Og det finst mange andre viktige grunnar. Det var eit fenomen som til dei grader har prega det norske samfunnet frå 1600-talet til det tidlege 1900-talet, og med etterverknader som kan sporast den dag i dag.

Landslaget for lokalhistorie har stilt seg bak eit prosjekt som vil trekkje fram husmannsvesenet på nytt, og spesielt belyse sider ved fenomenet som ikkje har kome så godt fram tidlegare. Det gjeld mellom anna regionale og lokale forskjellar, det gjeld kjønnhistorie og generasjonsforskjellar, yrkeskombinasjonar og mykje, mykje meir. Lokalhistoriewiki.no ønskjer å vere med på ein dugnadsinnsats for dette. Så vi oppfordrar brukarane, lek og lærd! til å skrive:

  • Biografiar over plassmenn, plasskoner så vel som dei som vart fødde på plassane, men som kanskje fekk ei anna framtid. NB! Nesten alle husmannsbiografiar så langt er om menn, men husmannskonene treng òg artiklar.
  • Om einskilde plassar – nedlagde så vel som slike som vart sjølveigde småbruk.
  • Om plassgrender
  • «Husmannsvesenet i bygda her» sjå t.d. Husmannsvesenet i Lørenskog
  • Avskrifter av kontraktar
  • Før opp manglande titlar i Bibliografi:Husmannsvesenet, T.D. frå lokalhistoriske årbøker
  • … og mykje, mykje meir

Smakebiter fra artiklene

Det fyrste bedehuset, som sto ferdig i 1892. Teikning av Martin Furseth.

Sykkylven indremisjon er ei misjonsforeining i Sykkylven. Skipingsdatoen til foreininga er 9. desember 1888, og det første styret var samansett slik: Peter O. Eidem, leiar, Sven A. Ullavik, nestleiar, Lars P. Grebstad, skrivar og Nils C. Aure, kasserar. I januar same året kom det i gang ei misjonsforeining i Hundeidvik og året etter fekk dei også misjonsforeining i Velledalen.

Utløysande årsak til at det kom i gang tre misjonsforeiningar i Sykkylven på om lag eitt år, var virket til vekkingspredikanten Paul Gerhard Sand frå Biri. I 1888 var Sand i Sykkylven og tala, mellom anna i sykkylvskyrkja. «Sand stansa berre nokre dagar, men det var lenge nok til at heile bygda kom i rørsle. Det vart ei folkevekking som Sykkylven aldri har sett maken til anten før eller sidan,» skriv Oscar Handeland i boka Vårløysing II.   Les mer …

Utsnitt av et Jørgen Dukan-motiv.
Billedkunsten hadde tradisjonelt ingen sterk posisjon i Lørenskogs kulturliv. Et visst omslag inntraff i 1970-åra. Ikke minst fikk det stor betydning på lang sikt at en gruppe personer i 1972 tok initiativet til å opprette Lørenskog Kunstforening. Dermed ble mulighetene for å drive aktiv kunstformidling på lokalplanet betydelig styrket. Men ennå i midten av 1980-åra opplevde senere ordfører Åge Tovan fra Arbeiderpartiet at egne partifeller sperret øynene opp da det ble foreslått å opprette et galleri i tilknytning til det planlagte kultursenteret i Triaden. Gradvis endret imidlertid holdningene seg. Ikke minst spilte to av initiativtakerne bak opprettelsen av Lørenskog kunstforening – Leo Schikora og Jørgen Dukan – en viktig rolle i denne sammenheng. Begge var profesjonelle kunstnere. Og sammen representerte de en første generasjon av kunstnere i Lørenskog som forsøkte å gjøre bildende kunst til levebrød.   Les mer …

Innsida av eit typisk avlettjønn frå Skjåk. Merk rutemønsteret, som er så karakteristisk for avlett- eller jønnbrødjønn i nyare tid.
Foto: Hans P. Hosar
Jønnbrød eller avlettor, òg kalla tynnbakels nokre stader, er ein type tynne og sprøe kaker laga av ei røre av vatn, fløyte/rømme og mjøl og blir i våre dagar ofte steikte i krumkakejarn — eller nokre stader i litt tjukkare utgåve i gorojarn. I tidlegare tider vart jønnbrøda steikte i grua, så dei riktig gamle jønnbrødjønna (avlettjarna, tynnbakelsjarna) har oftast svært lange skaft. I nyare tid har jønnbrødjønna vorte tilpassa kjøkenkomfyren, så dei nyare jarna ser ut på lag som vanlege krumkakejarn eller vaffeljarn utvendig.   Les mer …

Ukas artikkel

Strandskillet i Tromsø med det gamle Hotel du Nord nede til høyre. Ca. 1870.
Foto: Claus Knudsen
Grand hotell i Tromsø har adressa Storgata 44. På tomta har det vært hotelldrift siden 1840-tallet, fra 1879 under navnet Grand. Den allsidige J.H.Ludvigsen bygde Hotel du Nord på slutten av 1840-tallet, der den store «salen» fra jektebruket på Tussøy ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser, måtte Ludwigsen gi seg i 1859, med stor realisasjon av innbo og utstyr. Gjert Christensen forsøkte å ta opp driften, men den gikk ikke.Les mer...

Ukas bilde

St. Hans - Larkollen - no-nb digifoto 20151117 00040 NB MIT FNR 16118.jpg
SankthansbålLarkollen i Rygge kommune i Østfold.
Foto: Jac Brun, 23. juni 1956


Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har rundt 1 million besøk i året, og vi ønsker både at leserne skal møte et best mulig produkt og at wikien skal fungere som et laboratorium. Her skal aktive brukere med et mangfold av bakgrunner få eksperimentere og prøve seg fram. Det skal også være lov å feile uten å bli hengt for det. Vi mener at alle har noe å lære av alle. Om vi er fagfolk på et område, er vi amatører på andre.

Wikien har akkurat nå 43 722 artikler og 164 209 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren eller hjelpesidene. Ta gjerne kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt. Du finner oss i Siste endringer og via ansattsidene våre!

Les mer...