lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Ukas artikkel

Postkort som viser Katfos. Originalen tilhører Otto Fotland.
Foto: Ukjent

Katfos Fabrikker var en papir- og cellulosefabrikk som lå ved Kattfoss i Drammenselva ved Geithus i Modum kommune. Bedriften ble etablert i 1898 som Katfos Cellulosefabrik og var den siste treforedlingsbedriften som ble etablert på Modum. Selskapet skulle produsere sulfittcellulose og dannes med en kapital på 600 000. Ved aksjeinnbydelsen var dette forhøyd til 700 000, men det skulle vise seg at behovet for anleggs- og driftskapital var om lag dobbelt så høyt. Fortjenestemulighetene innen tremasse ble ansett for uttømt i midten av 1890-årene og man mente at mulighetene nå lå i cellulose og papir. Celluloseteknologien var fortsatt ung. Bare en liten del av vannfallet ble tenkt unyttet og bedriften hadde derfor muligheten til å gå over til elektrisk-kjemisk fremgangsmåte i stedet for å fyre med kull. Produksjonen ble beregnet til 5 000 tonn cellulose. Bedriften ble solgt til Follum Fabrikker i 1970 og papirproduksjonen avviklet i 1983.Les mer...

Smakebiter fra artiklene

Dale – gard nr. 56 i Bygland kommune, foto frå 1910–1915.
Dale er ein namne- og matrikkelgard i Bygland kommune. Garden femner om eit areal på ca. 25 000 da i eit samla område mellom Byglandsfjorden og grensa mot Åseral. Eit mindre areal vart på 1800-talet skild ut til heie-eigedomen Trældalen – elles er det ikkje kjend endringar i gardsgrensa. Dale må vere ein opphavsgard og difor svært gamal. Det er lite grunn til å tru at nokon gard er skild ut, men ein kunne nok tenke seg at Ormsli (nå Frøyrak) opphaveleg kan ha høyrd til Dale – om då ikkje heile Frøyrak er skild ut frå Dale i svært gamal tid.   Les mer …

Helene Ugland

Gunhild Helene Ugland (født 11. februar 1877 på Lille Augland i Nedenes i Froland kommune i Aust-Agder, død 1. august 1940 på Borås Lazarett i Västergötland i Sverige) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen Sulitjelma, og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent.

Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på Falken Forlag i 1991, av Eyvind Viken. I tillegg skriver Martin Nag om henne i verket Glemte arbeiderdiktere fra 1975 og i en artikkel han betegnende nok kalte «Arbeiderskribenten»   Les mer …

Steinkjer Damekor i 1939, like før avreise til sangerstevnet på Orkanger. Trykk på bildet og få fram sangernes navn
Foto: Ukjent - Eier: Fam Tronstad - Pettersen
Steinkjer Damekor ble stiftet 29. oktober 1934. 57 kvinner fra Steinkjer og omland (i sær fra Byafossen) fant veien til Folkets hus på Sørsia. Man kunne jo også tenkt seg at Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor hadde tatt inn kvinner da de ble stiftet i 1913; i det flere sentrale komponister var av den oppfatning at blandede kor bedre ville gi uttrykk for «menneskestemmens klangbilde i dens fyldige stemmeprakt» slik O. M. Sandvig sa det. Men det kom ikke på tale å ta inn kvinner i det som seinere kom til å lyde navnet Steinkjer Arbeiderkor. Damekorets meritter innbefatter konserter, kabareter, sangerfester og et utall sangerstevner såvel i Norge som Danmark, Sverige og Finland. Den organisatoriske tilknytningen til arbeiderbevegelsens sangtradisjoner sto støtt og fast, inntil de sto alene igjen «på valen» i Nord-Trøndelag.   Les mer …

Elingård sett gjennom borggården.
Foto: Hege Glad
Elingård (tidligere skrevet Ælin, Eline, Elin og Ellinggaard) er en historisk herregård i Onsøy, i dagens Fredrikstad kommune. Den nevnes i flere kilder fra middelalderen, antagelig er «Røde bok» fra 1387 den eldste av disse. Videre nevnes Elingård i diplomer fra 1419, 1423, 1433 og 1434. Kun en gang, i diplomet fra 1423, nevnes gårdens bebyggelse. Det er kjent at Henrik Brockenhuus som eide gården i 1585 på herredagen det året sa at han udj forgangen feigde hadde lidt stor skade. Gårdens historie kan spores tilbake til 1300-tallet, men idag finnes det ikke bebyggelse fra før 1645 på gården. I en arkeologisk undersøkelse i 1998 fant man spor etter flere enkeltstående bygninger   Les mer …

Ukas bilde

Ekstrakort 10. mars til 1. juni 1941.jpg
«Ekstrakort for tida 10. mars til 1. juni 1941.» Stempla «Nesset forsyningsnemnd».


Aktuelt

  • Byafjellet - stien til Brennberga.jpg
    2015 er det Friluftslivets år, et initiativ fra Klima- og miljødepartementet. Organisasjonen Norsk Friluftsliv har det praktiske ansvaret for markeringen, som ledes av Miljødirektoratet. Målet er å gi friluftslivet økt oppmerksomhet og flere i aktivitet, samtidig som det vil bli lagt vekt på vern og bruk av kulturminner. Norsk lokalhistorisk institutt og Lokalhistoriewiki samarbeider blant annet med Kulturvernforbundet og Landslaget for lokalhistorie om tiltak for å markere året. Vi oppfordrer også våre brukere til å skrive artikler om friluftsliv generelt og i sammenheng med kulturminner.
  • Bjølstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0597.jpg
    Lokalhistoriewiki har fått overført omkring 16 000 flyfoto fra Widerøe flyveselskap. Det er Nasjonalbiblioteket som sitter på samlingen, og derfra har vi også fått store mengder bilder både fra fotosamlinger og fra bøker. Dessuten er over 5500 artikler fra Preus museums fotoregister blitt overført til wikien via Nasjonalbiblioteket, som drifter registeret. Her finner vi korte omtaler av fotografer og samlinger, med hovedvekt på tiden fram til 1920. Vi oppfordrer brukerne våre til å videreutvikle disse artiklene.
  • Agnes marie 1957.jpg
    Hundreåringer er en oversiktsartikkel om personer som er blitt 100 år eller mer. Nordmenn blir stadig eldre, og de siste tiåra har tallet på hundreåringer økt markant. Mens det i 1900 bare var 30 hundreåringer her til lands, hadde tallet steget til 114 i 1971. I 2008 var hele 616 norske statsborgere over 100 år, og av disse var 510 kvinner.
  • bildetekst
    Ta en titt på vår omfattende oversikt over rundt 2500 gater og veier i Oslo kommune. Både eksisterende og bortregulerte gater er med, og tabellen kan sorteres på blant annet bydel, vedtaksår og hva gaten har fått navnet sitt etter. Vi har lignende oversikter også over byløkker, torg og plasser, parker og uoffisielle stedsnavn i Oslo. Vi håper oversiktene kan inspirere til skriving av artikler om alt som har røde lenker i tabellene og dessuten til opprettelse av tilsvarende oversikter for andre byer!

Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Det er først og fremst frivillige med interesse for og kompetanse innen områdene den dekker, som skriver artikler og laster opp bilder. Både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå 29 844 artikler og 120 455 bilder, og om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! For å sjekke om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, kan du for eksempel gå inn på oversiktene over geografiske forsider og emneforsider eller på oversikten over andre brukeres interesser. Hvis du trenger hjelp med å registrere deg som bruker eller komme i gang, kan du gå til hjelpesidene eller ta kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt.

Les mer...