lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Ukas artikkel

Admiral Lauritz Galtung (maleri av Karel van Mander ca. 1660.

Lauritz Galtung (født ca. 1615 i Jondal, død høsten 1661) var en norsk adelsmann som ble utdannet militært og i 1657 ble admiral i den dansk-norske fellesflåte. I 1658 ble han utnevnt til lensherre over Lister len i Norge. Lauritz Galtung ble født på slektsgården Torsnes ved Jondal i Hardanger (Hordaland). Han var den første i den slekten som har vært kalt den yngre Galtungslekt, som tok i bruk navnet Galtung som slektsnavn. Hans far, Lauritz Johansen Galte, var en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han eide 32 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss. Omkring 1660 lot Lauritz Galtung en kjent maler, antagelig hoffmaleren Karel van Mander d.y., male store portrettbilder av seg selv, sin kone og sine fem eldste barnLes mer...

Smakebiter fra artiklene

Hans Helgesen, avbilda i praktverket Felttogene i vore første frihedsaar (København 1888)
Foto: Kunstnar: N.Simonsen (?).
Hans Hansen Helgesen, (fødd i Oslo den 4. oktober 1793, død i Rensburg i Holstein den 28. februar 1858) var offiser og eventyrar. Han er ein av dei som i Danmark blir omtala som De tre norske graner for sin heltemodige innsats i krigen om Slesvig og Holstein i 1848-1850. «Granene» inngår i heltegalleriet til både det danske og det norske offiserskorpset. Helgesens gate i Oslo er oppattkalla etter han.Helgesen voks opp i det som i dag blir kalla Gamlebyen i Oslo, men som den gongen tilhøyrde Aker prestegjeld. Foreldra var Hans Heljeson (1761-1828) og Karen Hansdotter (1761-1835). Faren var fødd i Sverige. Han hadde ei funksjonærstilling (omtala som «alunmester» og «forvalter») ved John Colletts alunverk på Ekeberg.   Les mer …

Lengdegraden 15 grader øst for Greenwich ble fra 1895 den gjeldende norske normaltiden.
Normaltid brukes om felles klokketid for et definert geografisk område. Slik standardisert tid ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet for å forenkle samhandling over større områder, noe lokaltidene ble påstått å være til hinder for. Det første forsøket på å samle Norge til én felles tid møtte sterk motstand fra hele landet. Stortingsrepresentantenes syn på standardisert tid etter mønster fra utlandet endret seg i løpet av få år. I Norge ble en felles normaltid innført 1. januar 1895. Før det var det de lokale tidene som var gjeldende, selv om jernbanen og telegrafvesenet praktiserte det annerledes. Lokaltiden ble målt etter nøyaktige sol- eller stjerneobservasjoner forankret i en vitenskapelig praksis og ved hjelp av teknologi som ble mer nøyaktig enn naturen selv. Normaltid-saken utfordret folks følelse av tilhørighet, fra det lokale og regionale til det mer nasjonale og internasjonale. Ny kommunikasjonsteknologi var med på å utvide folks bevissthet av tid, sted og rom både fysisk og mentalt.   Les mer …

Finmarkens Amtstidende 1832
Nord-Norges første avis, Finmarkens Amtstidende, startet sin utgivelse den 2. januar 1832. Paradoksalt nok var utgiverstedet Christiania. 3. juli samme år kom Tromsø-utgaven i salg. Eksperimentet var ikke særlig vellykket, for allerede etter et år var utgiveren i realiteten bankerott, og avisen kom ut i rykk og napp. Tromsø var imidlertid en driftig småby i vekst, og alt i 1838 kom en ny avis ut, Tromsø-Tidende. Den første avisen i Nordland, Nordlands Amtstidende, kom ut i Bodø fra 1862, og i Finnmark ble Finmarksposten utgitt i Nordkapp fra 1866.General Poul Hansen Birch i Trondheim kjøpte i 1828 feltpressen som hadde blitt brukt på Eidsvoll i 1814. Året etter tok han den med på inspeksjonstur til Vardøhus. Der trykte han en del småskrifter sammen med den kjente pastor Nils Vibe Stockfleth. På tur sørover (i 1830?) var han innom Tromsø. Da fikk han høre at man ønsket seg et trykkeri til byen og sa seg villig til å overlate dem sin presse. For å kunne gi ut en avis trengte man imidlertid en boktrykker med løyve, og dem var det ikke mange av.   Les mer …

Hvordan så nettverket til statsminister og trelasthander Peder Anker og de andre i Christianias handelspatrisiat ut? Hvordan brukte de uformelle sosiale bånd i sin virksomhet som embets- og kjøpmenn? Anker med sin hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792 av Jens Juel.
Nettverksanalyse, eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres betydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer, deres form, innhold, utstrekning og betydning. Slike undersøkelser er nyttige for historikere og lokalhistorikere på flere måter: De gir data som kan brukes som grunnlag for komparasjon, i tillegg til at det å synliggjøre slike uformelle sosiale relasjoner gir et klarere og mer fullstendig bilde av hvordan maktfordeling og beslutningsprosesser artet seg i et samfunn, i en by eller bygd eller i en spesiell sosial gruppe. Begrepet nettverk tjener også som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse. En kortdefinisjon av nettverk er at det er varige og uformelle sosiale relasjoner mellom mennesker.   Les mer …

Ukas bilde

Sildekast Kanstad.jpg
Sildkast ved Kanstad i Lødingen kommune.
Foto: ukjent

Aktuelt

  • Birkeland, O B 1786-1862.jpg
    Lokalhistoriewiki har fleire satsingar i samband med 1814-markeringa. Våre artiklar om eidsvollsmennene fortel også historia til dei mindre berømte av dei, til småbøndene, matrosane, soldatane. Desse vert for tida profilerte av VG gjennom søkesida "Er du i slekt med ein eidsvollsmann?". Wikien har dessutan artiklar om dei lokale vala og om kyrkjene som vart brukte som vallokale. Norsk lokalhistorisk institutt har også registrert litteratur om 1814 på lokalt og regionalt nivå i prosjektet 1814 - Historien nedenfra. Vi oppmoder dessutan historielag og enkeltpersonar til å bidra med informasjon om og bilete av 17. maiminnesmerke.
  • Bjølstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0597.jpg
    Lokalhistoriewiki har fått overført omkring 4500 kulturhistoriske bilder fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.no. Vi har også fått overført flere fotosamlinger fra Nasjonalbiblioteket, blant annet av Marthinius Skøien‎ og Ole Tobias Olsen. Over 5500 artikler fra Preus museums fotoregister er også blitt overført til wikien via Nasjonalbiblioteket, som drifter registeret. Her finner vi korte omtaler av fotografer og samlinger, med hovedvekt på tiden fram til 1920. Vi oppfordrer brukerne våre til å videreutvikle disse artiklene.
  • Agnes marie 1957.jpg
    Hundreåringer er en oversiktsartikkel om personer som er blitt 100 år eller mer. Nordmenn blir stadig eldre, og de siste tiåra har tallet på hundreåringer økt markant. Mens det i 1900 bare var 30 hundreåringer her til lands, hadde tallet steget til 114 i 1971. I 2008 var hele 616 norske statsborgere over 100 år, og av disse var 510 kvinner.
  • bildetekst
    Ta en titt på vår omfattende oversikt over rundt 2500 gater og veier i Oslo kommune. Både eksisterende og bortregulerte gater er med, og tabellen kan sorteres på blant annet bydel, vedtaksår og hva gaten har fått navnet sitt etter. Vi har lignende oversikter også over byløkker, torg og plasser, parker og uoffisielle stedsnavn i Oslo. Vi håper oversiktene kan inspirere til skriving av artikler om alt som har røde lenker i tabellene og dessuten til opprettelse av tilsvarende oversikter for andre byer!

Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Det er først og fremst frivillige med interesse for og kompetanse innen områdene den dekker, som skriver artikler og laster opp bilder. Både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå 27 783 artikler og 58 101 bilder, og om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! For å sjekke om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, kan du for eksempel gå inn på oversiktene over geografiske forsider og emneforsider eller på oversikten over andre brukeres interesser. Hvis du trenger hjelp med å registrere deg som bruker eller komme i gang, kan du gå til hjelpesidene eller ta kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt.

Les mer...

Personlige verktøy

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy