lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Ukas artikkel

Petter Lillebrænd.
Foto: Studentene fra 1915 (1942)

Petter Lillebrænd (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned.Les mer...

Smakebiter fra artiklene

Hjørmund Kummen på sine eldre dagar. Foto frå familien.

Hjørmund Kummen (fødd i Skjåk 6. februar 1916, død i Seattle, USA, 2000) var ingeniør og krigsflygar. Mesteparten av yrkeskarrieren sin hadde han etter krigen i Canada og USA, der han hadde der leiande stillingar i fly- og krigsindustri.

Hjørmund tok ingeniørutdanning i Uppsala. Deretter gjekk han inn i flyvåpenet (Hærens flyvåpen) i Noreg. I april 1940 var han mekanikarsersjant på Flygerskolen på Kjeller. Kummen var vakthavande befal den 8. april. Om ettermiddagen beordra skolesjefen rittmeister Normann evakuering av dei om lag 30 øvingsflya på staden. Kummen hadde det fyrste døgnet ansvaret for vakthaldet over flya som var halde i skjul ved Øyeren.Den 8. mai 2012 vart det avduka ein minneplakett over Hjørmund Kummen ved familiens gravstad ved Skjåk kyrkje.   Les mer …

Eidsvoll okkupasjonsmuseum
Foto: Harry Wad

Eidsvoll okkupasjonsmuseum er et museumEidsvoll som tar for seg okkupasjonstiden 1940–1945.

Museet ligger på området til Eidsvoll bygdetun, men er et eget museum etablert av Eidsvoll Forsvarsforening. Flere av de i foreningen som i 1992 tok initiativ til å opprette museet hadde selv vært aktive i hjemmefronten. Bygningen ble reist på dugnad. Da museet stod ferdig i 1995 ble det gitt til Eidsvoll kommune i forbindelse med markeringen av 50-årsjubileet for frigjøringen. Forsvarsforeningen arrangerer omvisninger i museet.

Utstillingen tar for seg både motstandskampen og dagliglivet på Eidsvoll under krigen.   Les mer …

Oslo-Pressens utgave 8. mai 1945 har ankommet Moelv og leses flittig. I bakgrunnen Ringsaker Sparebank, for anledningen pynta med et stort norsk flagg.
Foto: Håkon Prestkvern (1945)

Oslo-Pressen var ei fellesavis som ble gitt ut i de første dagene etter frigjøringa i mai 1945. Den første utgaven kom den 8. mai, og den siste 12. mai. Det ble gitt ut to utgaver hver dag, og totalt ni utgaver.

Fellesaviser ble gitt ut flere steder i landet i maidagene 1945. Noe av bakgrunnen for dette var at mange aviser hadde blitt stansa under krigen, mens andre hadde fått fortsette utgivelsen under okkupasjonsregimet. Hjemmefronten ville ikke at de avisene som ikke hadde blitt stengt skulle dra nytte av denne fordelen. Motivet var ikke bare rettferdighetstanken, selv om denne nok også spilte inn, men også mistenksomhet mot avisene som hadde tilpassa seg sensuren nok til å fortsette utgivelsen. Tidens Tegn er et eksempel på en slik avis; den hadde vært tyskvennlig, og ble derfor nedlagt.   Les mer …

SS- und Polizeigreicht Nord i Kristinelundveien 22 i Oslo fungerte som standrett etter unntakstilstanden i Oslo i 1941.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

En standrett var en militær særdomstol som i krigstid kan gjennomføre saker uten forutgående prosess. Dommerkollegiet er som i en vanlig krigsrett, men standretten kunne kun ilegge dødsstraff eller frikjenne. Årsaken til at man brukte standrett var et ønske om raske avstraffelser for å avskrekke andre og for å gjøre, bokstavelig talt, kort prosess.

Før 1900 ble standrett brukt i krigstid der det ble ansett som nødvendig. Typiske tilfeller hvor man brukte denne metoden var ved deserteringer, der skyldspørsmålet var enkelt å avklare.Tyske militære myndigheter brukte hyppig standrett under andre verdenskrig. Under felttoget i 1940 ble ved noen tilfeller norske krigsfanger henrettet etter standsrettsdom, men i disse sakene ble egentlig ikke betingelsene for standrett oppfylt, og det dreier seg dermed om utenomrettslige henrettelser.   Les mer …

Ukas bilde

Tysk overgivelse av Akershus festning.jpg
Den tyske overgivelsen av Akershus festning ved frigjøringa 1945. Garnisonskommandant major Josef Nictherlein og hans adjutant hauptmann Hamel overleverer festningen til Terje Rollem fra Milorg.
Foto: Johannes Stage (Aftenposten), 11. mai 1945.


Aktuelt

  • Nålebinding.jpg
    Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv!
  • Muring Kamperhamrane2.JPG
    2015 er Friluftslivets år, et initiativ fra Klima- og miljødepartementet. Et av prosjektene Norsk lokalhistorisk institutt og Lokalhistoriewiki er involvert i, er Historiske vandreruter, som er et samarbeid mellom Riksantikvaren og Den norske Turistforening. Artikler om de gamle ferdselsveiene prosjektet tar for seg, vil bli lagt ut på Lokalhistoriewiki. Vi oppfordrer også våre brukere til å skrive artikler om friluftsliv generelt og i sammenheng med kulturminner.
  • Byklum 136.jpg
    Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo.

Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Det er først og fremst frivillige med interesse for og kompetanse innen områdene den dekker, som skriver artikler og laster opp bilder. Både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå 30 560 artikler og 128 372 bilder, og om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! For å sjekke om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, kan du for eksempel gå inn på oversiktene over geografiske forsider og emneforsider eller på oversikten over andre brukeres interesser. Hvis du trenger hjelp med å registrere deg som bruker eller komme i gang, kan du gå til hjelpesidene eller ta kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt.

Les mer...