lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Ukas artikkel

Boka Jødeproblemet og dets løsning ble først utgitt i 1939 under pdeudonymet Irene Sverd. Forfatteren var Halldis Neegård Østbye, som senere ga den ut under fullt navn.

Halldis Neegård Østbye (født 23. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Asker) regnes som en av de fremste ideologene i Nasjonal Samling. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets antisemittiske politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om Splitkein-fabrikken gjennom sin mann Peter Schou Østbye, og var første leder i Damenes Skiklubb som ble stifta i 1931. Halldis Neegård var datter av Andreas Olsen (f. 1860 i Stor-Elvdal) og Alma f. Holter (f. 1866 i Son). Han var landhandler på Nordre Negard, og slekta hadde i minst ti generasjoner bodd på Negard.Les mer...

Smakebiter fra artiklene

Postfremføring omkring 1800 (Tegninger av Bloch og Holmboe, 1914)
Kystpostruten fra Stavanger til Trondheim var den siste av de landsdekkende postrutene som ble etablert. Det skjedde først i 1785, men på deler av strekningen var det blitt etablert postgang tidligere. Under gjennomgangen av ruten blir det diskutert hvorfor det tok så lang tid før ruten ble etablert i sin helhet og hvorfor det skjedde mot slutten av 1700-tallet. Lenge var samferdselen for dårlig til at at postvesenet kunne benytte hest og vogn. Derfor var det vanlig at postføreren var ridende eller som på Vestlandet måtte benytte båt. Om vinteren ble slede eller i nord pulk benyttet. Flere steder som i Kystpostruten var fremkommeligheten så dårlig at postføreren måtte ta beina fatt og om vinteren benytte ski eller truger. Bildet viser vanlige fremføringsmåter for posten i forskjellige deler av landet omkring 1800. Ukentlig postgang ble besluttet opprettet mellom Stavanger, Bergen og Trondhjem i 1785. Hele rutens lengde ble beregnet til 898 km. Minst krevende var strekningen mellom Trondhjem og Molde, en strekning på i alt 244 km. Forholdene var betydelig vanskeligere på resten av postruten. Strekningen mellom Molde og Bergen var regnet ut til 451 km og mellom Bergen og Stavanger til 203 km.   Les mer …

Arstun Hval i Fet på Romerike.
Foto: Akershusbasen (ca. 1930)
Arstun er eit bruksnamn og appellativ som har vori brukt på Romerike, i Sør-Hedmark, østfoldbygda Rømskauen og den nordvestre delen av Värmland. Arstun er framleis levande som appellativ på Romerike, og brukast oftast i tydinga nabogarden eller nabohuset. Ordet er ei samansetning av andre stova, der fyrste leddet er rekkjetalet andre, og der hovudleddet er ordet stove (f.). Tydinga kan samanliknas med det peikande pronomenet hin, som òg kan tyde den andre av to. Med ei slik tyding blir ordet òg gjensidig, alt etter kor ein sit eller står. Fra gammalt av ser det ut til at der ein gard har vori delt i to eller fleire bruk, har ein brukt Arstun om einannan, ofte med utmerkingsledd som Oppi eller Neri. Framleis finn ein den appellative bruken om gardsbruk på Romerike, men i dei fleste høva har Arstun stivna.   Les mer …

Helga Lind-gården en desemberkveld midt på 1950-tallet.
Foto: J. A. Berthung

Helga Augusta Lind Alstad (født 23. februar 1876 i Harstad, død 4. desember 1949) var en betydelig forretningskvinne i Harstad. Hun ble i 1906 gift med fanejunker Hans Andreas Alstad, født 4. september 1873 i Bodin, død 11. desember 1940.

Helga Lind var av gammel Harstad-slekt, født og oppvokst i Indre Fjordgate, (Lind-fjæra). Hun var datter av jekteskipper Andreas Gerhard Pedersen Lind.(1843-1920) og Hansina (1841-1904), født på Høgforsen. De flyttet fra Harstadhamn til Seljestad (Lind-fjæra) i 1867 og bygde hus der. De fikk fem døtre og en sønn. Andreas Lind har fått en gate i byen oppkalt etter seg.

Helga Lind var som 24-åring «butikkjomfru» hos Knut M. Saue, etter at hun en tid hadde vært ansatt i en forretning i Hammerfest og senere hos Ole Mittet, Harstad. Da Saue avviklet butikkdelen av forretningen i 1903, overtok Helga Lind forretningen med varebeholdning og fortsatte å drive i Saues lokaler.   Les mer …

Banken slik den tok seg ut i Nordre gate i 1910
Foto: Ukjent. Bildet eies av Foreningen Gamle Steinkjer
Sparbu og Egge Sparebank ble opprettet i 1873 på foranledning av en snikende mistanke om at folk i Sparbu ikke ble tilgodesett på samme vis som de som soknet til sparebankene i Steinkjer og Inderøy. Det kan se ut som om det var det noe diffuse bygdedyret som fikk brave menn til å aksjonere. Banken tok sin del av markedet og utviklet en sunn bankvirksomhet uten de store bravader. Blant de mange menn som har stått i ledelsen for «indretningen» må nevnes advokat og seinere statsminister Ole Anton Qvam, men også brukseier til By gård, ingeniør Jakob Skavlan Gram d.y. og til sist forfatteren av 25-årsjubileumsskriftet, bankens sjef gjennom 20 år, Gustav R. Strugstad. Etter en særs omflakkende tilværelse havnet banken «midt i smørøyet» da den bygget sin nye gård i Kongens gate 31, hvor den flyttet inn i 1954 og holdt til inntil storfusjonen blant sparebankene i 1967.   Les mer …

Ukas bilde

Vesterås sauer.jpg
Sauer får flaskefôrVesteråsTotenåsen. Kvinna på bildet er sannsynligvis Nelly Slåttum. Foreldrene Oskar og Nina Slåttum var vertskap på kvile- og overnattingsstedet Vesterås, som var mye brukt av tømmerhoggere og -kjørere.
Foto: ukjent, 1950-åra.


Aktuelt

  • Nålebinding.jpg
    Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv!
  • Muring Kamperhamrane2.JPG
    2015 er Friluftslivets år, et initiativ fra Klima- og miljødepartementet. Et av prosjektene Norsk lokalhistorisk institutt og Lokalhistoriewiki er involvert i, er Historiske vandreruter, som er et samarbeid mellom Riksantikvaren og Den norske Turistforening. Artikler om de gamle ferdselsveiene prosjektet tar for seg, vil bli lagt ut på Lokalhistoriewiki. Vi oppfordrer også våre brukere til å skrive artikler om friluftsliv generelt og i sammenheng med kulturminner.
  • Byklum 136.jpg
    Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo.

Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Det er først og fremst frivillige med interesse for og kompetanse innen områdene den dekker, som skriver artikler og laster opp bilder. Både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå 30 916 artikler og 129 914 bilder, og om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! For å sjekke om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, kan du for eksempel gå inn på oversiktene over geografiske forsider og emneforsider eller på oversikten over andre brukeres interesser. Hvis du trenger hjelp med å registrere deg som bruker eller komme i gang, kan du gå til hjelpesidene eller ta kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt.

Les mer...