lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Ukas artikkel

Møte i Lesja Fjellstyre kring 1956, Olaf Heitkøtter i midten bak.
Foto: Ukjent

Olaf Heitkøtter (fødd 26. mars 1928 i Sel, død 11. oktober 2013) vart i 1950 tilsett som den første fjelloppsynsmann på heiltid i Noreg, og var aktiv i naturforvalting og naturvern heile livet. I 1989 fekk han Kongens fortenestemedalje i gull for denne innsatsen.Olaf vart tidleg natur- og friluftsinteressert og meldte seg inn i Sel Fiskeforening alt i konfirmasjonsalderen. Denne foreininga dreiv med utsetting av yngel i elver og vatn, og dette var noko som interesserte Olaf i særleg grad. Han dreiv sjølvstudium i fiskeoppdrett og hadde planlagt å søkje seg inn på ein svensk fiskeriskule, men vart avbrote av militærteneste i Tysklandsbrigaden. Dette vart likevel ei viktig erfaring, for han var forlagt like sør for grensa til Danmark og fekk høve til å besøke fiskeoppdrettsanlegg der. Mange danske bønder hadde enkle anlegg og produserte fisk for sal, og nokre hadde òg små klekkeri der dei skaffa seg yngel til eige bruk eller sal.Les mer...

Smakebiter fra artiklene

Laup Teglverk 1952
Foto: Widerøes
Laup Teglverk Stod i det som fra 1964 ble Steinkjer kommune startet sin første produksjon høsten 1897 og stengte ikke ovnen før i 1956. Da hadde flere titalls arbeidere hatt sitt virke gjennom fyrings- og produksjonssesongen fra juni til september på verket som for det meste produserte drensrør i forskjellig dimensjoner for å dekke bøndenes behov for «ny-land». Det starta som aksjeselskap, la om til andelslag etter andre verdenskrig, men avslutta i privat regi – drevet som arbeiderkollektiv.   Les mer …

Akershus slott og festning sett fra fjorden.
Foto: Marcin Szala

Akershus slott og festning, i dagligtale oftest kalt bare Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Det ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1820, en operativ militær festning fram til 1850. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter. I 1820 ble det etablert fengsel der.

Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum – har tilhold der.Festningen har navn etter gården Aker kombinert med hús («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til Akershus hovedlen, dets etterfølger Akershus stiftamt og til slutt Akershus fylke. Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av Nordfløyen, Romeriksfløyen, Sydfløyen og trappetårnene Romerikstårnet og Blåtårnet. Mot syd ender borgen ved Munks tårn, og mot nordvest ved Knutstårnet. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt.   Les mer …

Tegning: Halvard Hatlen
Rødven stavkirke er en stavkirke i Rødven i Rauma kommune i Romsdal. Den ligger ikke langt fra Rødven kapell, nede ved Rødvenfjorden. Det nye kapellet fungerer som kirke for Rødvenbygda. Rødven stavkirke ble bygd omkring 1300. Den ble i 1902, av gardbrukerne, overdratt til soknet. Rødven kapell, som var den nye kirken på stedet, ble bygget like ved og stod ferdig i 1907. Like etter, i 1908, ble den gamle stavkirken (? solgt) til Norsk forening til fortidsminnemerkers bevaring. Rødven stavkirke har hatt perioder med manglende vedlikehold. Den er flere ganger restaurert og det er gjort mange utskiftninger. Av den opprinnelige kirken er det knapt noe tilbake, bortsett fra selve hovedstavene og de indre veggene i selve skipet. Det er i grunnen Rødven stavkirke slik den framstod i 1712 etter en omfattende reparasjon vi kan se idag.   Les mer …

Utsnitt av den første siden av Andebus og Norges eldste kirkebok. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn 1623. Siden er noe skadet i kantene. Fra Arkivverket, skannede kirkebøker.

Norges eldste kirkebok, i alle fall den eldste som er bevart, er ei kirkebok for Andebu prestegjeld i Vestfold. Den starter i 1623 og er ført fram til 1738. Kirkeboka er ei av bare sju bevarte kirkebøker som starter før 1650. Andebu-boka er delt i én avdeling for hvert av de tre sognene Andebu, Kodal og Høyjord, og for hvert sogn er det ført lister over fødte (egentlig døpte) og døde (egentlig begravede). Om det har vært ført lister over trolovede og viede, er disse i så fall tapt. Det er imidlertid tvilsomt om slike lister er ført, da de i tilfelle sikkert ville vært ført sognevis, og da det ellers ville vært mye av en tilfeldighet om akkurat vielsene skulle mangle for samtlige sogn. For øvrig ser det nemlig ut til at boka er bevart i sin helhet, med unntak av at fødte (døpte) i Andebu sogn 1656 og 1657 mangler. Her har trolig ett blad gått tapt.

Med kirkebok tilbake til 1623 er det gode muligheter for å kartlegge Andebu-slekter, men uheldigvis er boka ofte knapp med opplysningene. Dåpslistene gir i hovedsak kun barnets fornavn, farens fornavn, bostedet og dåpsdatoen. Moras navn er bare i få tilfeller nevnt. Selv når det er snakk om barn født utenfor ekteskap, kalles barnets mor bare tøsen, samt at det oppgis hvilken gård hun bodde på. Faddere er ikke oppgitt før omkring 1690, og ofte er bare et par av fadderne nevnt. Likeledes gir begravelseslistene bare fornavnet og bostedet til den avdøde - en viktig opplysning som alder er ikke oppgitt annet enn for noen få personer. Videre er barn og kvinner ofte ikke nevnt med navn, men som «Nils Bergs barn», «Ole Flåttens kvinne» og så videre.   Les mer …

Ukas bilde

Fredrikstad, Rolvsøy, Hans Nielsen Hauges minde.JPG
Museet Hans Nielsen Hauges minde, Rolvsøy i Fredrikstad.
Foto: Siri Johannessen (2013)


Aktuelt

  • Birkeland, O B 1786-1862.jpg
    Lokalhistoriewiki har fleire satsingar i samband med 1814-markeringa. Våre artiklar om eidsvollsmennene fortel også historia til dei mindre berømte av dei, til småbøndene, matrosane, soldatane. Desse vert for tida profilerte av VG gjennom søkesida "Er du i slekt med ein eidsvollsmann?". Wikien har dessutan artiklar om dei lokale vala og om kyrkjene som vart brukte som vallokale. Norsk lokalhistorisk institutt har også registrert litteratur om 1814 på lokalt og regionalt nivå i prosjektet 1814 - Historien nedenfra. Vi oppmoder dessutan historielag og enkeltpersonar til å bidra med informasjon om og bilete av 17. maiminnesmerke.
  • Bjølstad, Oppland - Riksantikvaren-T125 01 0597.jpg
    Lokalhistoriewiki har fått overført omkring 4500 kulturhistoriske bilder fra Riksantikvarens Kulturminnebilder.no. Vi har også fått overført flere fotosamlinger fra Nasjonalbiblioteket, blant annet av Marthinius Skøien‎ og Ole Tobias Olsen. Over 5500 artikler fra Preus museums fotoregister er også blitt overført til wikien via Nasjonalbiblioteket, som drifter registeret. Her finner vi korte omtaler av fotografer og samlinger, med hovedvekt på tiden fram til 1920. Vi oppfordrer brukerne våre til å videreutvikle disse artiklene.
  • Agnes marie 1957.jpg
    Hundreåringer er en oversiktsartikkel om personer som er blitt 100 år eller mer. Nordmenn blir stadig eldre, og de siste tiåra har tallet på hundreåringer økt markant. Mens det i 1900 bare var 30 hundreåringer her til lands, hadde tallet steget til 114 i 1971. I 2008 var hele 616 norske statsborgere over 100 år, og av disse var 510 kvinner.
  • bildetekst
    Ta en titt på vår omfattende oversikt over rundt 2500 gater og veier i Oslo kommune. Både eksisterende og bortregulerte gater er med, og tabellen kan sorteres på blant annet bydel, vedtaksår og hva gaten har fått navnet sitt etter. Vi har lignende oversikter også over byløkker, torg og plasser, parker og uoffisielle stedsnavn i Oslo. Vi håper oversiktene kan inspirere til skriving av artikler om alt som har røde lenker i tabellene og dessuten til opprettelse av tilsvarende oversikter for andre byer!

Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Det er først og fremst frivillige med interesse for og kompetanse innen områdene den dekker, som skriver artikler og laster opp bilder. Både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere. Wikien har nå 27 045 artikler og 47 046 bilder, og om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! For å sjekke om noen allerede har begynt å arbeide innenfor ditt interessefelt, kan du for eksempel gå inn på oversiktene over geografiske forsider og emneforsider eller på oversikten over andre brukeres interesser. Hvis du trenger hjelp med å registrere deg som bruker eller komme i gang, kan du gå til hjelpesidene eller ta kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt.

Les mer...

Personlige verktøy

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy