lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Ukas artikkel

Framsida av fyrste utgåva av Sysvorti (Norsk Barneblad), januar 1887.

Norsk Barneblad har kome ut sidan 1887, og er eitt av dei eldste eksisterande blad for born i verda. Det kjem ut 11 månader i året, og dertil med eit eige julehefte i desember, Juletre. Norsk Barneblads Forlag har utanom barnebladet også gjeve ut teikneseriehefte og eit stort tal barnebøker. Språkforma i utgjevingane har alltid vore landsmål/nynorsk. Norsk Barneblad har vore ein viktig del av målrørsla gjennom heile si historie, men har også hatt mykje å seie for utviklinga av underhaldnings- og kulturtilbod for born uavhengig av den målpolitiske ståstaden. Bladet og bokutgjevingane har gjort mykje for å framdyrke norsk barnelitteratur, og ikkje minst for å gjere tilgjengeleg europeiske og amerikanske klassikarar på området. Norsk Barneblad var tidleg ute med bruk av teikneseriar. Mest kjend er Smørbukk, som framleis er fast serie på baksida av bladet, og som også kjem ut som eige julehefte. Juleheftet Tuss og Troll har også vore ein suksess. Norsk Barneblad kom ut i Grimstad 1887–1902, i Oslo 1902–64, i Larvik 1964–91, deretter på nytt i Oslo. Eigar og utgjevar er Samyrkelaget Norsk Barneblad. Redaktør og dagleg leiar er Nana Rise-Lynum. Les mer...

Smakebiter fra artiklene

Årgård i Namdalseid. Bygningen var reist av Hans Barlien i 1813, men har vore ombygd etter det. Fotografiet er udatert, men teke før 1954.
Foto: Ukjent

Hans Andersen Barlien (fødd i Overhalla 29. februar 1772, død i Sugar Creek, Iowa, USA 31. oktober 1842) var bonde, handverkar, industrigründer, opplysningsmann og politikar. Han er mest kjend som agitator for bondepolitikken i tidsrommet frå 1814 til han emigrerte til USA i 1837.Hans mange talent og mangfaldige aktivitetslyst, kombinert med hans åtak på embetsmennene som ein «tærende stand», ligg nok bak mindre flatterande omtaler av Barlien som vinkelskrivar, halvstudert røvar, prosjektmakar og liknande.

Barlien var ein særs markant representant for eit tidstypisk sjikt av «bondekapitalistar» eller «bygdeborgarskap», dvs. storbønder som dreiv eit meir eller mindre marknadsintegrert jordbruk, ofte kombinert med anna økonomisk verksemd som handel, fabrikkar og andre borgarlege næringar. Dette sjiktet hadde ei heilt handgripeleg og personleg interesse av næringsfridom og avskaffing av det gamle privilegiesamfunnets særrettar for byborgarskap og adel.   Les mer …

Hovedbiblioteket.
Foto: Anne Foss
Øvre Eiker Bibliotek er et offentlig folkebibliotek i Øvre Eiker kommune. Det ble startet i 1890, med opprettelsen av en kommunal folkeboksamling på Fiskum. I 1909 fikk også Hokksund, Vestfossen og Skotselv slike folkeboksamlinger. Satsing på kombinerte skole-og folkebibliotek har vært spesielt for Øvre Eiker, og kommunen har fortsatt to slike bibliotek, i Skotselv og på Fiskum, i tillegg til hovedbiblioteket i Hokksund. For øvrig er biblioteket kjent for sitt tilbud til de aller yngste, med Prosjekt Leselyst og Bokbamsen. Fra et kummerlig lokale i et overfylt klasserom på Hokksund ungdomsskole flyttet kommunens hovedbibliotek inn i det nye Rådhuset i november 1972. Et areal på 300 m2 virket imponerende stort. Det var få bøker i slitesterk granitol i hyllene, og den nye barneavdelingen var omtrent tom. Men bruken av bibliotekene bare økte, og lokalene måtte utvides i 1982, 1992 og i 2009. Hovedbiblioteket ligger fremdeles i rådhuset.   Les mer …

Sandsundvær, noen år etter ulykka.
Foto: Ukjent
Sandsundværulykka inntraff tirsdag den 22. januar 1901, som følge av en uheldig kombinasjon av springflo, storm og dårlige havneforhold. Resultatet ble det som antagelig er den største ulykka i Herøys nyere historie, der 34 mennesker omkom i et av få eksempler på at havet har tatt livet av fiskere på land. Ulykkas uvanlige beskaffenhet har gitt den en spesiell plass i folks bevissthet også utenfor Herøy.   Les mer …

Harstad turlags hytte i Grønnkollen.
Foto: Gunnar Reppen (2009)
Den Norske Turistforening (DNT) er en paraplyorganisasjon for lokale turistforeninger som arbeider for å fremme og legge til rette for fot- og skiturisme i Norge. Den ble grunnlagt i 1868, og har pr. 2009 55 lokallag og mer enn 215 000 medlemmer. DNT driver en rekke turisthytter som står til disposisjon for medlemmene.Allerede i grunnleggelsesåret 1868 kjøpte DNT sin første hytte, Krokan ved Rjukanfossen. De startet også opp med merking av løyper i Nordmarka, og begynte planleggingen av hytter og merka løyper på høyfjellet. I 1870 var Tyinhytta ved Tvindehaugen ferdig, og samme år ble Memurubu kjøpt av DNT. I 1872 var Gjendebu ferdig. Siden fulgte stadig nye hytter, slik at det i løpet av de første femti årene kom på plass seksten nye hytter i Jotunheimen og på Hardangervidda. Etter Fridtjof Nansens og andre polarforskeres berømte skiferder på slutten av 1800-tallet ble skiløping mer utbredt. I 1907 ble Glitterheim for første gang holdt åpen i påsken, og andre hytter fulgte etter. Med dette begynte skiturisme i fjellet å bli populært, og påskeferien slik mange nordmenn nå kjenner den tok form.   Les mer …

Ukas bilde

C13304 flytande campingvogn ved Vihals.jpg
Improvisert husbåt ved kai ved Coop Vikhals i Aure kommuneNordmøre.
Foto: Olve Utne, 11. juni 2014.


Aktuelt

  • Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter!
  • Nålebinding.jpg
    Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv!
  • Byklum 136.jpg
    Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo.

Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Det er først og fremst frivillige med interesse for og kompetanse innen områdene den dekker, som skriver artikler og laster opp bilder, og både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere.

Wikien har nå 38 054 artikler og 158 590 bilder, og om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren, hjelpesidene eller ta kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt.

Les mer...