lokalhistoriewiki.no:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Ukas artikkel

Mellomkrigstida var også en periode med nyetableringer og vekst, blant annet elektrisitetsutbygging. Her turbinen ved Hakavik kraftverkFiskum i Øvre Eiker (1921).
Mellomkrigstida er betegnelsen på perioden mellom første og annen verdenskrig, og i norsk sammenheng vil det si tida fra 1918 til 1940. Men uttrykket «mellomkrigstid» er ikke primært og i alle fall ikke alene en kronologisk betegnelse. Meningen med uttrykket ligger på et annet plan: Ofte har «mellomkrigstida» blitt brukt nærmest synonymt med «ei økonomisk krisetid i åra mellom første og annen verdenskrig.» Hvis vi på denne måten legger vekten på den økonomiske utviklinga, kan vi si at mellomkrigstida «egentlig» startet i 1920, for det var da den økonomiske etterkrigskrisa satte inn, og på tilsvarende vis kan vi si at den sluttet noen år før annen verdenskrig, for da begynte en rekke økonomiske variabler på nytt å peke i positiv retning. Med utgangspunkt i de økonomiske krisene kan vi altså argumentere for «ei kortere mellomkrigstid» enn den kronologiske. Berge Furre har gjort det. Forutsetningen for at det skal være interessant å bruke uttrykket slik, er selvsagt at det er de økonomiske krisene som gir perioden mening som historisk periode. Andre historikere – som Hans Fredrik Dahl – har i stedet argumentert for «ei lengre mellomkrigstid», men da med utgangspunkt i mellomkrigstidas ideologi og politikk. Les mer...

Smakebiter fra artiklene

Frå feltet med bautasteinar på Årbakka. Desse steinane er stilt omlag midt i feltet.
Foto: Magne Ove Kleppe
Årbakkasanden i Tysnes kommune ligg ved Hardangerfjorden. Her finst eit gravfelt med bautasteinar datert til jarnalderen. Gravfeltet på Årbakka inneheld 23 gravhaugar, fem bautasteinar og to steinringar, og strekkjer seg over eit område på 45 x 110 m. Ein sjette bautastein ligg i dag i fjæra like ved, der den i lang tid har vore nytta som helle til eit båtnaust. Biskop Jacob Neumann granska staden då han i 1828 visiterte i Sunnhordland, og 19 år seinare fekk han ein kandidat Stuwitz til å teikna ein plan over gravfeltet. Denne trykte Neumann i 1846. Neumann sine «optegnelser» vitnar om stor antikvarisk og arkologisk interesse. Han har fått med om lag alle fornminna, og skildrar tilhøva for kvar einskilt, både steinane, steinringane, haugane og røysane. Dertil nemner han «skibshøier».   Les mer …

Trondenes Herredshus ble bygd i «Samasvingen», ytterst på bergrabben mot Samasjøen. Det ble innviet som kommunens rådhus i 1958. Ved kommunesammenslåingen i 1964 fikk bygningen betegnelsen «Rådhus 3». Harstad bibliotek og sorenskriveren i Trondenes fikk sine lokaler her. Det ble også plass til en del legekontorer og NRKs distriktskontor. Senere ble huset ombygd til boligformål.
Foto: Gunnar Reppen (2010)
Trondenes kommune (Trondenes herred) er en tidligere kommune i Troms som ble opprettet i 1838 i henhold til Formannskapslovene av 1837. Kommunen bestod da av det som siden ble utskilt som Harstad kommune, Skånland kommune og Sandtorg kommune. 1. januar 1964 ble Trondenes igjen slått sammen med Sandtorg og Harstad og fikk navnet Harstad kommune. I løpet av disse årene hadde kommunen hatt 21 ordførere. Fra 1855 ble kommunestyremøtene holdt hos Peder Aas på gården Harstadhamn som hadde gjestehus og var kommunenes tingsted. Møtene kunne ta tre dager, da medlemmene ofte kom roende eller seilende fra den vidstrakte kommunen.   Les mer …

Styret i «Samhold» ved 50-årsjubileet i 1948. (Trykk på bildet for å få fram navna).
Foto: Martin Knoph, Steinkjer.
Brandforsikringsforeningen «Samhold» ble formelt etablert på Vinje skole i Snåsa herred den 9. oktober 1898. Allerede i 1860 hadde mange snåsninger slått seg sammen i Snåsa Brandkasse. Hvorfor var det da nødvendig å etablere en ny brannkasse i herredet? «Samhold» kom godt i gang, de hadde inntegnet for 170.000 mer enn nødvendig i forsikrete verdier da selskapet ble etablert. Gode menn slo ring om den nye foreninga og valgte seg et meget habilt styre der lærer Ole Tømmerås ble lagets første formann. Han ble sittende i vervet i 34 år. Samvirket ble utvidet fra 1924 da man gikk inn i reassureringskooperativet «Samtrygd». Heldigvis hadde selskapet ikke flere enn 17 branner i de første 50 år, som denne framstillingen omfattes av.
  Les mer …

1621 Orland komm.png
Ørland kommune er en kommune på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag. Den grenser i øst til Bjugn kommune. Kommunen er liten i utstrekning, og overveiende flat, da 91 % av arealet ligger under 60 moh.; mesteparten ligger endog lavere enn 20 moh. Ørland hovedflystasjon er kommunens og regionens største arbeidsplass. Kommunesenteret Brekstad, som ble by i 2006, er det regionale handelssenteret og har også andre regionale funksjoner som tingrett og helsetjenester. Ørlands rolle som regionsenter omfatter et nærområde som er av varierende størrelse avhengig av hvilke forhold man bruker som indikator. Som handelssenter trekker det tilreisende fra Ørland, Bjugn, Åfjord og deler av Rissa og Agdenes, avhengig av hvilke typer varer det gjelder. Fosen tingrett dekker åtte kommuner. Trafikkstasjonen har henvendelser fra innbyggere i 5–6 kommuner i Fosen (innbyggere fra Osen, Mosvik og Leksvik velger like gjerne Steinkjer trafikkstasjon), samt fra Hitra og Frøya. Ørland meieri mottar melk fra kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Leksvik og sydligste deler av Verran. Helsetjenestene omfatter ulike områder avhengig av hvilke tjenester det er snakk om. Størst dekningsområde har Fosen Distriktsmedisinske Senter, som betjener sju kommuner i Fosen. Landbruket er også dominerende i kommunen, både i landskapsbildet og sysselsettingsmessig.   Les mer …

Ukas bilde

No-nb bldsa f7a007.jpg
Penne- og tusjtegning fra «Fridtjof Nansen bildearkiv»: «En kvinne på ski i skogen» (1890). Tegningen forestiller antagelig Eva Nansen, f. Sars (1858–1907).


Aktuelt

  • Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter!
  • Nålebinding.jpg
    Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv!
  • Byklum 136.jpg
    Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo.

Om lokalhistoriewiki.no

lokalhistoriewiki.no er en fag- og forskningswiki som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI). Det er først og fremst frivillige med interesse for og kompetanse innen områdene den dekker, som skriver artikler og laster opp bilder, og både faghistorikere og amatører er velkomne som bidragsytere.

Wikien har nå 35 030 artikler og 147 564 bilder, og om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på Nybegynnerbrosjyren, hjelpesidene eller ta kontakt med Norsk lokalhistorisk institutt.

Les mer...