Bruker:Evy Valdresstuen

Første meieriet på Alm i Vestre Toten

Det er forskjellige oppfatninger av når det første meieriet på Toten ble anlagt. Noen kilder hevder at det var i 1863, andre mener det riktige årstallet var 1867, ytterligere en tredje kilde mener at det var i 1868 at meieriet på Alm ble bygd og startet. Det synes imidlertid rimelig sikkert at det aller første gardsmeieriet på Toten ble anlagt på garden Alm i Fjellsgrenda - mest sannsynlig i 1867. Meieriet ble anlagt som et såkalt ismeieri, etter det "schwatzke system". Her, som de fleste steder ellers i norsk meieribruks barndom, var det en sveitser som sto for anlegget. Jacob Hiestand het mannen, han forpaktet meieriet fra 1868, og fikk en vidstrakt leverandørkrets, men det var ikke så store leveransene fra hver levrandør. Fortsatt ble det meste av melka brukt til gardens egen drift. Det var "overskuddsmelka" som ble kjørt til meieriet. Hver morgen og kveld kom de til meieriet på Alm med melka si. Noen som bodde i nærheten kom med den i spann hengende i en vassæla (et åk) over skuldrene. Andre kom mer langvegsfra, kjørende med hest. Melka ble innmålt til meieriet i et 20-potters sylindrisk mål av galvanisert jernplate med glass på to sider, og gradert mål på ei messingplate. Da Norge i 1876 gikk bort fra måleenheten som innbefattet "pott", ble et 20-liters mål brukt til innmåling. Etter innmåling ble melka silt, og satt til avkjøling i vannkummer med is. Meieriet på Alm var forut for sin tid ved at det var innlagt både vann og kloakk. Når fløyten hadde lagt seg oppå melka, ble den skummet av med en blikksleiv. Fløyten ble så helt inn i ei stor hånddrevet rullekjerne som satt festet til veggen oppe i meieriet. Kjerna var utstyrt med ei sveiv i hver ende. Smøret ble pakket i "dritler" av bøketre, og satt til lagring i et kjølig og luftig rom mot nord. Av den skummende melka ble det ystet. Meieriet hadde to store innmurte ystepanner i kobber. Til ystingen brukte de ostløype som de laget selv av kalvemager som ble innkjøpt til meieriet for 2 skilling pr. stk. Det ble senere betalt 3 øre pr. kalvemage. Magene ble blåst opp og tørket, før de ble malt opp, og brukt i ystingen. Produktene var nøkkelost og "dansk ost". Ostemassen ble knadd ned i former med en del huller i, slik at mysa kunne bli presset ut. Formene ble deretter satt under press av store kasser med stein oppi. Disse kunne heises opp eller ned ettersom behovet for tyngde på osteformene. Deretter ble osten lagt i hyller i ostebua, der de fikk sin foreløpige behandling før de ble flyttet til ostekjelleren for modning. Like før de skulle leveres, ble de overmalt med rød ostefarge. Klare for markedet, ble de 12 merker (ca. 3 kg) tunge ostene påstemplet "Alms Meieri Thoten". Produktene fra Alm, som fra mesteparten av de øvrige meieriene som ganske raskt etablerte seg på Toten, ble kjørt til Smørvika på Kapp. Derfra gikk de vannveien på Mjøsa til Eidsvoll, dit det gikk jernbane som tok produktene med til de tett befolkede markedene i Kristiania. Vinterstid ble varene fraktet med hest på isen sørover, og deretter landevegen til jernbanestasjonen på Dal. Melka som ble levert til de første meieriene ble betalt med mellom 6 og 9 øre pr. liter. Dertil måtte leverandørene uten godtgjørelse levere en favn kostved pr. levert 1500-1800 liter melk. Dessuten måtte det kjøre is til avkjøling av melka, også det vederlagsfritt. Alms meieri holdt det gående til midt på 1890-tallet da kondenseringsfabrikken på Kapp var utbygd, og melka ble levert dit. Meieriet var forpaktet bort både til enkeltpersoner, og til levrandørene som i en periode drev meieriet som fellesdrift. Det meste gikk med håndkraft ved dette første meieriet på Toten, men de siste årene før melkefabrikken kom, ble det brukt hestevandring til å drive seprator og kjerne. Etter meierietableringen på Alm "poppet" det opp meierier i nær sagt hver krok. En oversikt viser at det i 1878 fantes hele 17 meierier spredt om på Toten.

Kilde: Mejridrift på Tot'n - i mer ænn 100 år.