Fastskular på Sunnmøre

'''Fastskular på Sunnmøre''' er eit prosjekt Fortidsminneforeninga på Sunnmøre sette i gang for å markere 200-årsjubileet for Gronnlova av 1814.foreninga sette ned ei arbeidsgruppe med historikar Aud Farstad som leiar og sende ut brev til alle kommunane for å få inn informasjon om dei skulehusa som vart bygde i perioden 1860 - 1920. Arbeidsgruppa har vore slik: Aud Farstad, historikar Sylvia Bayer Evensen, kunsthistorikar Kari Hasle, historikar Vibeke Lunheim, historikar Martin Nystad, handverkar Trine Naadland, bibliotekar

Prosjektet er ikkje ferdig, og me vil gjerne ha inn tilleggsinformasjon. Me har valt å offentleggjere det som hittil er samla inn slik at andre kan få glede av det, og me kanskje kan få inn tilleggsopplysningar som kan gjere registreringa betre.

Skulehistorie i Noreg I 1739 gjennomførte den pietistiske og svært lite muntre dansk-norske kongen Christian VI med mottoet "For Gud og folket", den største skulereforma nokon gong for alle innbyggere i landet. Målet var at alle skulle lære seg å lese, skrive og rekne. Og sjølvsagt - det var det viktigaste - lære god kristendomskunnskap slik at dei kunne bli konfirmerte. I paragraf 22 var det framlegg om at det skulle byggast skulehus med skulestove i tillegg til kammers og stove for læraren. Lova viste seg fort å vere altfor ambisiøs, men steget mot ei utdanning for alle var gjort.

1827 Etter lausrivinga frå Danmark og i union med Sverige fekk Noreg neste skulelov i 1827. I paragraf 2 i lova vart det slått fast klokkaren i kvart hovudsokn skulle halde skule i huset sitt eller i eit "anviist Huus" som skulekommisjonen bestemte. Også dette viste seg vanskeleg i Noreg. Omgangsskulen vart normen heilt fram til 1860. 1860 I 1860 kom det ei ny og omfattande skulelov som slo fast at i kvar skulekrins med meir enn tretti elevar skulle ein bygge faste skulehus.Etter kvart tok det til ei omfattande bygging av skulehus over heile landet. Det er desse skulehusa "Fastskuleprosjektet" til Fortidsminneforeninga på Sunnmøre dreier seg om.