Hans Henrik von Essen
Hans Henrik von Essen (født 26. september 1755 på godset Kavlås i Skaraborgs (nå Västra Götalands) län, død 28. juli 1824 i Uddevalla) var en svensk offiser, embetsmann, greve og stattholder i Norge.
Bakgrunn
Essen tilhørte en gammel svensk adelsslekt med røtter på øya Ösel (Saaremaa) i nåværende Estland. Han var sønn av friherre Fredric Ulric von Essen (1721–81) og friherrinne Anne Charlotte Kruuse af Verchou (1729–95). Han fikk en utdannelse som var vanlig for den tids svenske adelsmenn, med studier i Uppsala og Göttingen, og var deretter yrkesoffiser. Han begynte sin militære utdannelse i kavaleriet allerede i 1768, 13 år gammel. I perioder var han tilknyttet hoffene til Gustav III og Gustav IV Adolf, første gang i 1777 som løytnant stallmester ved hoffet i Stockholm. Han fikk et nært forhold til kong Gustaf III, som han fulgte på flere reiser, og steg raskt i de militære gradene. I 1788 fulgte han som oberstløytnant kongen til krigen i Finland.
Militær karriere
Essen ble generalmajor i 1795, og var fra 1795 til 1797 överståthållare i Stockholm. I årene 1800 til 1807 var han generalguvernør i Svensk Pommern, og dette ble en reformtid hvor det ble innført svensk grunnlov og en landdag med fire stender ble innført og livegenskapet ble opphevet. Men han fikk imidletid ikke stykket opp storgodsene til mindre gårder, slik han selv hadde gjort på sitt eget gods i 1798. I tillegg sørget han for å styrke forsvaret av Stralsund.
Høsten 1806 ble han, som generalløytnant, tildelt kommandoen over de svenske styrkene fra kong Gustav IV Adolf etter at Sverige i april 1805 hadde sluttet seg til koalisjonen mot Napoleon. Essen viste seg som en kaldblodig og forsiktig kommandant da de franske styrkene rykket inn i Svensk Pommern og han lyktes å få til en fordelaktig våpenhvile etter å ha slått franskmennene. Men kongen kom tilbake og sa opp våpenstillstanden mot Essens råd. Essen ble avsatt på grunn av sin kritikk av dette, og Pommern gikk tapt for Sverige.
Etter revolusjonen i 1809, da den svenske riksdagen avsatte kong Gustav IV Adolf etter tapet av Finland, fikk Essen sete i riksrådet og ble utnevnt til greve. Han var på denne tiden en av Sveriges mektigste menn på begynnelsen av 1800-tallet. Det var Essen som i oktober 1810, i egenskap av nyutnevnt svensk riksmarskalk, tok imot den nye tronfølgeren Jean Baptiste Bernadotte da han ankom Sverige for første gang.
I 1811 ble Essen feltmarskalk og sjef for annet armékorps under felttoget mot Norge sommeren 1814. Etter stattholderperioden ble han i 1816 utnevnt til riksmarskalk.
Stattholder i Norge
Fra 1814 til 1816 var han stattholder i Norge, men hans aristokratiske vesen skaffet ham liten kontakt med nordmennene.
Kilder
- Hans Henrik von Essen i Norsk biografisk leksikon
- Hans Henrik von Essen på regjeringen.no
- 1812: Greven som skulle erobre og styre Norge: om Hans Henrik von Essen på regjeringen.no
| Førstestatsråder/stattholdere/visekonger 1814–73
førstestatsråd Haxthausen (1814) • førstestatsråd Rosenkrantz (1814) • stattholder Essen (1814–1816) • visekonge kronprins Karl Johan (1816) • stattholder Mörner (1816–1818) • stattholder Sandels (1818–1824) • visekonge kronprins Oscar (1824) • stattholder Sandels (1824–1827) • stattholder Platen (1827–1829) • førstestatsråd Collett (1829-1833) • visekonge kronprins Oscar (1833) • førstestatsråd Collett (1833-1836) • stattholder Wedel Jarlsberg (1836-1840) • førstestatsråd Krog (1840-1841) • stattholder Løvenskiold (1841-1856) • førstestatsråd Vogt (1856-1857) • visekonge kronprins Karl (1857) • førstestatsråd Vogt (1857-1858) • førstestatsråd Petersen (1858-1861) • førstestatsråd Stang (1861-1873) • Embetet opphørt, statsminister innført i 1873 etter Stattholderstriden. |