Lokalhistoriewiki:Hovedside

lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 723 artikler og 218 408 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Smakebiter fra artikler Jønsberg Foto: Ukjent Jønsberg, tidligere også kalt Olaberg, er en gard i Romedal i Stange kommune på Hedmarken. Den ble trolig utskilt fra Berg, som var urgarden i området. Garden ble i 1847 kjøpt av Hedemarkens amt, og det ble oppretta landbruksskole der. Den drives fortsatt, siden 2008 under navnet Jønsberg videregående skole. Den er gardsnr. 217 i Stange kommune, før 1964 gardsnr. 7 i Romedal kommune. Fra urgarden Berg ble det utskilt en rekke garder. Flere av dem ser ut til å ha fått navn etter rydningsmannen, for navna er en kombinasjon av et mannsnavn og -berg. Vi finner i denne gruppa av garder Arneberg, Stenberg, Pålsberg, Olaberg og Jønsberg. De to sistnevnte var separate bruk en tid, men det ser ut til at navna tidlig gikk om hverandre, og mot slutten av middelalderen har Olaberg blitt fullt innlemma i Jønsberg og/eller Pålsberg.   Les mer … Erland Evensen ble avholdslagets første formann Foto: Ukjent Avholdslaget Framtid i Gullesfjorden ble stiftet den 17. november 1968. Det Norske Totalavholdsselskap, som var blitt stiftet i Stavanger i 1859, fikk altså en avlegger i Gullesfjorden i Kvæfjord i Troms 109 år seinere. Jermunn Lanes ble valgt til sekretær på Avholdslaget Framtid sitt konstituerende møte. Med sin sirlige handskrift forteller Lanes at reiseinstruktør Ola Ødegaard, på en agitasjonsturne for D.N.T. gjennom Troms, hadde gjestet bygda for å fritte ut om det var grunnlag for et lag her. 17. november 1968 var han igjen på plass, denne gang for å bistå med å starte et avholdslag i bygda.   Les mer … Gyda Heggertveit (fødd 11. april 1912 i Fana, død 20. juni 2012 i Knarvik i Lindås) vaks stort sett opp på Flesland i Fana, med unntak av nokre år på ein gard på Frønsdal i Ølen kommune. Ho hadde åtte syskjen. I 1930 vigde ho med Arne Heggertveit, og busette seg på Heggertveit i Lindås. Saman fekk dei seks barn. I 1968 var Gyda enkje. Ho skreiv gjerne prologar i lagsamanheng, i lokalaviser og songar til festlige lag. I 2008 var synet så dårleg at ho flytta til Knarvik sjukeheim.   Les mer … Turnere fra Ynglingeforeningen, Kristiania. Foto: Fra boka boken "Kristiania kristelige forening av unge mænd (Ynglingeforeningen)" av og utgitt av KFUM (Kristiania, 1919) NEG 225 Mosjon og idrett er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2008 med tittel 225 Mosjon og idrett. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer … Godfred Gullaksen vaskar klede om bord i «Sversling». Foto: Ukjent. Bilete frå Fedje og folket. NEG 197 Menn og husarbeid er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Menn og husarbeid. Utsendarar var Ann Helene Bolstad Skjelbred og Anne Moestue.   Les mer … Tillaging av mat til gjestebud. Frå høgre: Reiedeie Anne Olsdotter Reinton, kjellarmann Ola Sjugurdsson Teigestugun og Birgit Fløto. Teigestugun legg brødskiver på stettefat. Bak glasstettefatet med kaker, skimtar vi rømmebrødet. Foto: Olav S. Reinton, 1908 NEG 151A Tradisjoner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Tradisjoner. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue. Denne spørjelista er sendt ut saman med NEG 151B Tradisjoner (kortversjon) og NEG 151C Tradisjoner (til barn og ungdom).   Les mer …

Ukas bilde Eneid bru over Reddalskanalen i Grimstad, opprinnelig sprengverksbru fra 1877 for hovedveien/postveien mot Vestlandet (Vestlandske hovedveg) da kanalen ble bygget, revet i 1920 og rekonstruert i 1994 da den gamle postveien ble turvei. Foto: Norsk vegmuseum, 1993. Ukas artikkel Randi Solem. Etter samtidig maleri. Randi Andersdotter Solem (fødd 1775 eller 1776 i Tiller, død 27. august 1859 i Strinda) var ein framståande haugianar, men også ein tidleg representant for grundtvigianismen i Noreg. I si fyrste og ivrigaste tid som haugiansk forkynnar i ungdomen var ho kjend som Randi Løvaas. Randi vart religiøst vakt i 1799 under eitt av Hauge sine besøk i Trondheim og omliggjande bygder. Hauge skal ofte ha teke inn på Lauvåsen når han var distriktet. Randi byrja tidleg med å halde oppbyggingar i heimetraktene. Det blir også fortalt at ho gjekk på ski over Dovrefjell for å drive forkynning på Austlandet. I 1802, da ho var 26 år, omtalar Hans Nielsen Hauge Randi som ein «eldste», dvs. ein leiande tillitsperson innan det haugianske venesamfunnet. Ho var ei av fem kvinner av i alt ca. 30 personar som Hauge gav slik status i skriftet hans der dette framgår.Les mer...   Kvalitet Lokalhistoriewiki:Hovedside/Kvalitet   Samarbeidspartnere Wikien ble lansert i 2008 og utviklet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt og sentrale administratorer fra Wikipedia. Les mer...   Eksterne ressurser Lokalhistoriewiki:Hovedside/Eksterne ressurser