Mjølver (Jostedalen)
Mjølver (Luster, gnr. 202) er ein matrikkelgard og ei grend (Mjølvergrendi) i Jostedalen, Luster kommune. Grenda ligg på vestsida av Jostedøla og grensar i sør mot området på Gjerde som ligg under matrikkelgardane i Krundalen, og i nord mot garden Li.
Mjølver har gjeve namn til Mjølverdalen og til Mjølverdalen skule.
I somme versjonar av segna om Jostedalsrypa, vert det hevda at ho kom frå garden Bjørkehaugen.
I vest ligg Nigardsbreen som fram mot 1750 valda ein større naturkatastrofe for dei tre Mjølver-bruka.
Ein bra gard
På den fyrste skattelista etter øydetida (1596) er det to brukarar i Mieluer, Las og Anders, som kvar betalte 18 merker smør ½ pund ost til presten. Lars Øyane meiner at dei høyrde til på bruka Nigard og Mjølver, og at dette såleis var dei to opphavlege bruka i grenda. Bjørkehaugen har likevel kome til alt tidleg på 1600-talet, truleg kring 1605.
Skattelistene tidleg på 1600-talet vitnar om at Mjølver var den største garden i heile dalen når ein reknar dei tre bruka i lag. I 1639 hadde Mjølver ei samla smørskyld på 4 laupar og 12 merker. Nigardsbredalen må såleis ha vore frodig beite- og slåttemark før Nigardsbreen skaut seg fram utover 16- og 1700-talet. I 1640-åra vart skylda redusert fleire gonger på dei tre bruka, og i 1665 var skylda under halvparten av kva ho hadde vore i 1639. Særleg dramatisk skulle skyldreduksjonen bli for bruka Nigard og Bjørkehaugen.
Bruka
Dei tre eldste bruka under Mjølver er:
- Bnr. 1, Mjølver
- Bnr. 3 og 4, Nigard
- Bnr. 7, Bjørkehaugen
Seinare er desse bruka skilde ut (tomtebruk ikkje medtekne):
- Bnr. 2, Bukveen, fråskild bnr. 1 Mjølver den 30.5.1845
- Bnr. 5, Pikhaugen, fråskild bnr. 1 Mjølver den 8.6.1830
- Bnr. 6, Aspehaug (Kleivi), rydda som husmannsplass kring 1772, fråskild bnr. 5 Pikhaugen den 26.5.1883
- Bnr. 8, Svori, rydda som husmannsplass kring 1822, fråskild bnr. 7 Bjørkehaugen den 3.7.1903
- Bnr. 9, Hellebø, fråskild bnr. 2 Bukve den 23.10.1915
- Bnr. 10, Opheim (Kleivi) - rydda som sjølveigarbruk kring 1887, formelt fråskild bnr. 6 Aspehaug (Kleivi) den 20.7.1918
- Bnr. 11, Havraberg - fråskild bnr. 8 Svori den 17.5.1926, seinare lagd inn under Svori att
- Bnr. 13, Fjellheim (pensjonat) - fråsild sameiga til ei rekkje bruk (bnr. 3, 4, 7, 8 og 11) den 29.11.1949
Bnr. 1 Mjølver
Mjølver var det minste av dei opphavlege Mjølver-bruka. Også Mjølver fekk skylda redusert utover på 1600-talet, men mindre enn Nigard og Bjørkehaugen.
Mjølver var av dei bruka Gerhard Munthe fekk hand om då jostedalsgodset vart delt i tre i arveoppgjeret etter Christopher Munthe. Mjølver var eitt av dei tre bruka som Gerhard ikkje selde før han døydde i 1785, så det gjekk vidare til borna Frantz Wilhelm Rieck Munthe og Mette Andrea Rieck Munthe. Brukaren Rasmus Erikson Bergset vart fyrste sjølveigar i Mjølver då han 23. oktober 1787 fekk skøyte på helvta til Frantz Wilhelm og 25. mai 1788 fekk skøyte på helvta til Mette Andrea. Medan Bjørkehaugen vart det andre bruket i Jostedalen som kom på lokale hender (i 1691), vart hovudbruket Mjølver såleis det nest siste. (Sjå Eigedomstilhøve i Jostedalen før 1800.)
Husmannsplassar
Det har aldri vore meir enn tre husmannsplassar under Mjølver. Ein grunn er nok at garden tidleg vart delt i tre bruk.
- Nigard - vart stroken frå matrikkelen i 1742 og lagt som husmannsplass under bnr. 1 Mjølver, igjen fråskild og teke i bruk som eige bruk i 1830- og 40-åra
- Ospehaugen - rydda kring 1772, plass under bnr. 1 Mjølver, frå 1830 under bnr. 5 Pikhaugen, fråskild 26.5.1883 som bnr. 6 Aspehaug
- Svori - rydda kring 1822, plass under bnr. 7 Bjørkehaugen, fråskild 3.7.1903
Litteratur
- Laberg, Jon. (1944). Jostedal. Ei stutt utgreiding um bygdi og folket der. Tidsskrift utgitt av Historielaget for Sogn (nr. 11), 5-85. (Digital utgåve, Jostedal historielag)
- Øyane, Lars E. (1994). Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 592-661. (Digital utgåve, NBdigital)
- «Mjølver», Gardsleksikon, Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane