Andris B. Aase

Mal:Thumb høyre Andreas Mathias Ingebrigt Aase, født 27. juni 1868 og døpt 11. oktober 1868, var maskinist i Ålesund og tobakksfabrikant i Harstad. Selv skrev han seg Andris B. (Berntsen) Aase. Han kom fra Åse, som er en stor gård med mange bruk i Ålesund kommune (like nordøst for fylkessykehuset).

Andris var gift med Amalie, født 7. november 1876 i Reithaug på Sula. Faren hennes er skolelærer Gabriel Kornelius Johansen og mora er Oline Martha Andersdatter Reithaug. En av fadderne til Amalie er Andreas Ellingsen som kom til Reithaug fra Herøy rundt 1850.

Andris og Amalie hadde barna: Bjarne Elias, født 14. mai 1903 i Ålesund og Martha, født 27. april 1909 i Harstad.

Foreldra til Andris er Bernt Aagnesen (1819-1883) og Johanne Olsdatter Åse. De satt på bruk nr. 4 på gården Åse og bruket er blitt hetende Berngarden. Johanne kom fra gården Kolvika. Kanskje er hun datter til Ole Jetmundsen som var den siste arrestforvalteren på fengselet i Kolvika.

Den 17. februar 1902 søkte Andris B. Aase om å opprette en motorvognrute mellom Aalesund og Rødseth i Borgund (Spjelkavik). Men han måtte, etter mye motbør, oppgi det hele på grunn av «... de strenge Lovparagrafer Byen utstedte for Automobilbefordring.»

Andris kom til Harstad i 1903 og bygde i 1909 en staselig tre etasjes bygård i mur i krysset Hvedings gate/Asbjørn Selsbanes gate i Harstad sentrum og var eier av Nordlands Tobaksfabrik sammen med Henrik Philip Keul, født 12. september 1870 i Bergen, død i Harstad 23. august 1914. Han var av tysk avstamning, var utdannet i tobakksfaget og hadde familien med seg da han kom til Harstad. Kona het Elisabeth Johanne. Nordlands Tobaksfabrik er en av 12 tobakksfabrikker som har blitt etablert her i landet.

Da Første verdenskrig kom i 1914 ble det etter hvert slutt på råstofftilgangen til fabrikken, og i 1916 solgte Aase gården til redaktør og utgiver av bladet Haalogaland, Rasmus L. Eide, og returnerte til Ålesund.

Etter at lokalene etter tobakksfabrikken var blitt ledige, kom det folk fra Stavanger og startet opp blikk- og emballasjefabrikk her. Disse produktene var beregnet på hermetikkproduksjonen i byen, der også det store Giæverfjøset var blitt ominnredet til hermetikkfabrikk. Redaktør Eide solgte gården videre allerede i 1917 til Harstad Telefonkompani, som flyttet stasjonen hit fra Hans Egedes gate 6 (Kaffebrenneriet) i Hvedings gate. I 1939 ble telefonkompaniet overtatt av Telegrafverket.

Kilder

• Konservator Jarle Sulebust, Åse, Ålesund.
• Bygdebok for Borgund og Giske, b. 2, side 436
• Bygdebok for Borgund og Giske, b. 3, side 86
• Norsk rutebilhistorie
• Nordlands Tobaksfabrik
• Folketellingen for Harstad 1910. (I Folketellingen er fødselsåret for Andris feilaktig oppgitt til 1863).
• Rønning, Haakon: Min barndoms by, side 76. Utgitt av Harstad Tidende 1988. ISBN 8299180104. (I denne kilden er det flere faktafeil som er rettet opp i denne artikkelen.)