Torshov (gård i Oslo)
Fra 1882 gnr. 81, tidligere matr.nr. 82 lnr. 105 fra 1838, fra 1723 gnr. 105 og 106. Navnet er skrevet Tosogh 1578, Thousough 1617, Thoshaug og Thorshof i 1838, Torshov gård var trolig bygd på plassen for hovet til guden Tor. I middelalderen var gården delvis kirkegods, etter reformasjonen krongods brukt i avlønning av embedsmenn. Landskylda var i tidligmoderne tid 3/4 skippund, fra 1655 økt til 1 skippund, i 1838 omregnet til 16 speciedaler, 3 ort 9 skilling og etter avskalling av industri og boliger redusert til 12 skilling i 1882, omregnet til 25 øre. Hovedbygningen står ennå, og ble brukt i forbindelse med Torshov skole og internat for psykisk utviklingshemmede, senere Torshov Kompetansesenter for barn og unge voksne med sammensatte lærevansker.
I følge Henning Sollied er gården første gang nevnt da Simon Torgeirsson i 1370 solgte 6 markebol i Torshov til presten ved Korsskirken i Oslo, sira Erik Torkelsson, og det framgår av senere rettsdokumenter at sira Erik i tillegg hadde bygslet en part i gården som Simon ennå eide. Biskop Jon skjenket 3 markebol i gården til Edmundsalteret i Oslo domkirke, og Sollied mente det ikke synes urimelig at det var i samme part som sira Erik hadde eid. I 1617 het det at gården var kannikgods, tillagt lesemesteren i Oslo, og slik var det ennå ved inngangen til 1670-tallet. Halve gården hadde i 1673 gått til senere stiftamtmann Mathias de Tonsberg. Den andre halvdelen ble makeskiftet fra Kronen til ammunisjons- og materialforvalter Anders Boyesen. I 1681 het det imidlertid at hele gården tilhørte borger Hågen Olsen. Han overdro halvparten til svigersønnen handelsborger Niels Tobiesen i 1688, som senere også overtok den andre halvdelen. Hans sønn, handelsborger Hågen Nielsen, arvet gården i 1713, og kjøpte etterhvert ut medarvingene. Hågens enke Kirsten Olsdatter Holter overdro i 1766 gården til datteren Helle Nielsen, enke etter kammerråd Thomas Svendsen Blix. Hun skjøtet den i sin tur i 1782 til sønnen, veimester Svend Blix. Claus Hanch kjøpte den i 1795, og hans enke Maren Christine solgte gården til kaptein Ludvig Mariboe i 1807. Garver Ole Sogn overtok i 1814. Etter hans død giftet enka Ellen Karine seg på nytt med Peter Boyesen, og de to overdro den i 1839 til hennes sønn, Albert Bernhard Sogn. Han solgte i 1845 hovedbølet (det som skulle bli gnr. 81 bnr. 1) til Maren Svendsdatter Tillesen, senere gift med brennerimester Henrik Pay. Bokhandler Nils Ulnæs overtok i 1865, og etter hans død i 1887 kjøpte sønnen Theodor Ulnæs ut medarvingene. J.E. Andrén overtok i 1898, fabrikkeier Christian Schou i 1916, gartner Sverre Evensen i 1920 og i 1933 ble gården overtatt av Oslo kommune.[1]
Nærheten til Oslo og senere Christiania har vært definerende for Torshov i historisk tid. Anders Thossou er nevnt blant hel- og halvgårdsmenn i 1613.[2] Med gården fulgte Åsen sag. På det tidspunktet Hågen Olsen overtok var gården sannsynligvis delt i to bruk, og Olsen overdro først den ene delen og så den andre til sin svigersønn Niels Tobiesen. I 1723 var gården delt i to skattegårder i ødegårdsklassen, men med felles eier brukt sammen. [3]
Ved matrikuleringen i 1838 ble de to gårdsnumrene på til sammen 1 skippund tunge slått sammen til ett, men bestod av to løpenumre, Thoshaug lnr. 105 a eid av Boyesen og Øvre Papirmølle lnr 105b eid av Jacob Juul og Svend Moestue. Gården ble i 1845 delt i Øvre og Nedre Torshaug. Torshov skole ble oppført mellom tunene i 1883 og staten overtok gården i 1898, mens jorda ble overtatt av kommunen i 1933.
Referanser
- ↑ Henning Sollied: Akersgårder, Oslo 1947:142f
- ↑ RA, lensregnskap, landskatt 1613
- ↑ Matrikkelforarbeidet 1723