Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig
Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig var sakene som ble ført mot nordmenn som hadde samarbeidet med tyske okkupasjonsmyndigheter og mot tyske krigsforbrytere. Oppgjøret begynte med arrestasjoner dagen etter den tyske kapitulasjonen, 9. mai 1945. Det kalles også landsvikoppgjøret, ettersom langt de fleste sakene gjaldt nordmenn som var tiltalt for forskjellige former for landssvik. De siste sakene ble avsluttet i 1951.
Antall
I løpet av oppgjøret ble 28 750 personer arrestert. Det høyeste antallet fanger hadde man 1. juli 1945, da omkring 14 400 personer var i varetekt. Disse var fordelt på omkring 200 fangeleire, blant annet Grini. Arrestsjonene ble foretatt blant annet på grunnlag av lister som hjemmefronten og norske eksilmyndigheter hadde satt opp. Et betydelig antall av de det ble reist tiltale mot ble ikke pågrepet, men i stedet innkalt til rettsforhandlinger underveis i oppgjøret.
Det ble behandlet 92 805 saker mot nordmenn og norske bedrifter, og 347 saker mot tyskere. En betydelig andel slapp unna dom på grunn av bevisets stilling. Blant nordmennene kunne dette være en blandet velsignelse, da lokalsamfunnet kjente til forholdene. I forhold til hvordan det var i andre land som hadde blitt okkupert av tyskerne var det lite selvtekt i Norge, men særlig «tyskertøsene» kunne bli utsatt for både psykisk og fysisk vold i lokalsamfunnet.
Utfallet av sakene var som følger:
- Nordmenn
- 37 150 henlagt på grunn av bevisets stilling.
- 5500 påtaleunnlatelser (straffbart forhold kunne bevises, men tiltalen ble frafalt).
- ca. 20 000 idømt fengselsstraff, herav 75 menn og to kvinner på livstid.
- 50 dømt til døden, hvorav 25 fullbyrdet.
- 1375 frifunnet.
- Tyskere
- 261 påtaleunnlatelser.
- 66 idømt fengselsstraff, herav atten på livstid.
- 22 dømt til døden, hvorav tolv fullbyrdet.
De resterende ble idømt bøtestraffer.
Gjennomføring av straff
Samtlige av de som ble idømt fengselsstraff slapp ut før endt soningstid. Den siste av nordmennene som slapp ut fra fengsel var Axel Stang, som ble løslatt 25. oktober 1957. Gjennomganger av oppgjøret har vist at de hardeste straffene ble idømt i den første tiden etter krigen, og at de senere ble mildere. Det er uklart om dette bare skyldes en mildere holdning fra retten, eller om det også er et resultat av at mange av de mest graverende sakene ble ført tidlig mens saker med dårlige bevisførsel og mindre alvorlige forhold måtte vente.
Bøter som ikke var betalt ble etterhvert ettergitt, og inndragninger ble omgjort i en del tilfeller. Erstatningskrav ble også delvis ettergitt i noen tilfeller. De fleste fikk også tilbake sine borgerlige rettigheter etter noen år.
Dødsdommer
Saker hvor det kunne bli ilagt dødsstraff ble ført for lagmannsretten i første instans. De aller fleste sakene der det ble avsagt dødsdom ble så anka til Høyesterett. Selv der saken ikke ble anka ble det automatisk behandlet en benådingssøknad av Kongen i statsråd. Dersom dødsdommen ikke ble omgjort til tvangsarbeid av Høyesterett, eventuelt av lagmannsretten i fornyet behandling, ble fullbyrdelse bestemt ved kongelig resolusjon.
Noen saker fraviker fra dette mønsteret, ved at lagmannsretten ila tvangsarbeidsstraff, som så ble skjerpet til dødsstraff av Høyesterett. Noen slike saker ble da gjenstand for fornyet behandling i lagmannsretten, med påfølgende andre gangs anke til Høyesterett, mens andre gikk direkte fra Høyesteretts ankebehandling til Kongen i statsråd.
Noen forklaringer til tabellen:
- Tabellen er i utgangspunktet sortert etter navn. Klikk i øverste rad på den kolonnen du vil sortere etter dersom du vil ha den arrangert etter andre kriterier. Ved å holde shift-tasten nede mens du klikker kan du sortere etter flere kolonner i kombinasjon.
- I tabellen nedenfor er alle som ble idømt dødsstraff tatt med, også de som fikk straffen omgjort. Disse har ingen dato for henrettelse, men i stedet en dato for benåding. Med benåding menes her nedsettelse av straff; de som fikk nedsatt straffen ble senere fullt benådet og løslatt. Hvilken straff de endte med er anført i merknadskolonnen. Ved å sortere etter et av disse feltene skiller man lett gruppene fra hverandre.
- Fødested er, for nordmennenes del, oppgitt på formen fylke, kommune (2015-kommune) og eventuelt sted innafor kommunen.
- Sakstype angir om det gjelder landssvik (LS) eller krigsforbrytelse (KF). Noen av de som ble dømt for landssvik hadde tysk eller østerriksk bakgrunn, og et par hadde østerriksk eller tysk statsborgerskap, men hadde bodd så lenge i Norge at det kvalifiserte som landssvik. Flere av de som ble dømt for landssvik hadde også begått krigsforbrytelser, men ble allikevel primært dømt som landsforrædere.
- Hovedårsaken som er oppgitt er det retten trakk fram som begrunnelse for dødsstraffen. I mange tilfeller kan dommen også gjelde andre forhold. Når hovedårsaken er drap kan dette være for eksempel deltagelse ved henrettelser eller likvideringer. I tabellen skilles det ikke mellom drap og medvirkning til drap; i praksis er forskjellen gjerne bare om det var én eller flere som sto bak handlingen.
- Tilhørighet angir hvilken organisasjon / enhet personen tilhørte. Noen tilhørte flere, for eksempel SS og Sipo; den som er oppgitt her er den som er nærmest knytta til hovedårsaken for at det ble ilagt dødsstraff.
- Datoer er oppgitt på formatet åååå-mm-dd for at de skal være sorterbare.
Navn | Født | Fødested | Statsborgerskap | Kjønn | Sakstype | Hovedårsak | Tilhørighet | Dødsdom falt | Ev. benåding | Henrettet | Rettersted | Merknader |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Andersen, Aud Maggi | 1920-11-29 | Akershus, Aurskog-Høland, Aurskog | Norsk | Kvinne | LS | Angiveri | Sipo | 1946-03-01 | 1946-06-19 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 21. desember 1951. | ||
Arndt, Johan | 1911-04-25 | Tyskland, Datteln | Tysk | Mann | KF | Tortur | Sipo | 1946-09-13 | 1947-08-30 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 16. oktober 1953 og utvist. | ||
Aspheim, Olav | 1921-11-24 | Buskerud, Ringerike, Norderhov | Norsk | Mann | LS | Drap og tortur | Statspolitiet | 1946-10-31 | 1948-03-09 | Akershus festning | ||
Bergéen, Per Fredrik | 1919-09-17 | Oslo | Norsk | Mann | LS | Tortur | Rinnanbanden | 1946-09-20 | 1947-07-12 | Kristiansten festning | ||
Borgi, Olav | 1903-12-21 | Aust-Agder, Bygland | Norsk | Mann | LS | Drap | Statspolitiet | 1946-04-12 | 1946-10-11 | Tvangsabeid på livstid, løslatt 20. desember 1952. | ||
Broms, Helge | 1920-08-21 | Aust-Agder, Tvedestrand | Norsk | Mann | LS | Tortur | Sipo | 1947-09-01 | 1948-04-22 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 12. mars 1954. | ||
Bruns, Richar Wilhelm Hermann | 1900-06-28 | Tyskland, Hannover | Tysk | Mann | KF | Drap og tortur | Sipo | 1946-03-20 | 1947-09-20 | Akershus festning | ||
Brænd, Arne | 1920-09-23 | Hedmark, Ringsaker, Furnes | Norsk | Mann | LS | Tortur | Sipo | 1946-08-14 | 1947-09-19 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 1. desember 1954. | ||
Claffy, Godtfred Olav | 1913-07-11 | Oslo | Norsk | Mann | LS | Tortur | Sipo | 1947-06-27 | 1949-04-02 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 2. april 1949. | ||
Clemens, Emil | 1908-11-18 | Tyskland | Tysk | Mann | KF | Drap og tortur | Sipo | 1946-03-20 | Begikk selvmord i fengselet 19. september 1947 da benådingssøknad var avslått. | |||
Dahlen, Peder | 1899-11-06 | Sør-Trøndelag, Trondheim, Strinda | Norsk | Mann | LS | Drap | Sipo | 1947-06-27 | 1949-04-02 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 19. november 1954. | ||
Dirrank, Franz | 1900-11-29 | Østerrike, Linz | Østerriksk | Mann | LS | Drap og tortur | Sipo | 1947-04-09 | 1948-02-24 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 29. januar 1954 og utvist. | ||
Dragass, Hermann Eduard Franz | 1911-05-11 | Tyskland, Vest-Preussen, Dragass | Norsk | Mann | LS | Tortur | Sipo | 1946-12-23 | 1948-07-10 | Kristiansten festning | ||
Dønnum, Einar Olav Christiansen | 1897-04-19 | Oslo | Norsk | Mann | LS | Drap og tortur | Statspolitiet | 1947-01-20 | 1947-04-22 | Akershus festning | ||
Egeberg, Hans Birger | 1912-03-27 | Oslo | Norsk | Mann | LS | Tortur | Rinnanbanden | 1945-08-15 | 1945-10-04 | Kristiansten festning | ||
Erlandsen, Alfred | 1919-11-29 | Tyskland, Hamburg | Norsk | Mann | LS | Drap og tortur | Sipo | 1947-03-31 | 1948-12-07 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 5. desember 1953. | ||
Fehmer, Siegfried Wolfgang | 1911-01-10 | Latvia, Riga | Tysk | Mann | KF | Tortur | Sipo | 1947-06-27 | 1948-03-16 | Akershus festning | ||
Flesch, Gerhard Friedrich Ernst | 1909-10-08 | Tyskland, Posen | Tysk | Mann | KF | Tortur | Sipo | 1946-12-02 | 1948-02-28 | Kristiansten festning | ||
Glomb, Paul Heinrich | 1905-06-08 | Tyskland, Oberschlesien | Tysk | Mann | KF | Drap og tortur | Sipo | 1947-06-14 | 1949-11-05 | Tvangsarbeid i 20 år, løslatt 4. august 1950 og utvist. | ||
Grøtte, Harald | 1920-08-29 | Sør-Trøndelag, Trondheim | Norsk | Mann | LS | Drap og tortur | Rinnanbanden | 1946-09-20 | 1947-07-12 | Kristiansten festning | ||
Gärtner, Alfred Josef | 1923-10-31 | Hordaland, Bergen, Gravdal | Norsk | Mann | LS | Tortur | Sipo | 1946-07-05 | 1946-08-08 | Sverresborg festning | ||
Hagelin, Albert Viljam | 1882-04-24 | Hordaland, Bergen | Norsk | Mann | LS | Høyforræderi | Quislings regjering | 1945-12-04 | 1946-05-24 | Akershus festning | ||
Hamrum, Olaus Salberg Peter | 1915-11-29 | Nord-Trøndelag, Steinkjer, Sparbu | Norsk | Mann | LS | Tortur | Rinnanbanden | 1946-09-20 | 1947-07-12 | Kristiansten festning | ||
Hans, Oscar | 1910-12-06 | Tyskland, Wollmeringen | Tysk | Mann | KF | Drap | Sipo | 1947-01-17 | 1947-08-28 | Overført til Tysland, dømt til femten års fengsel for drap på britiske krigsfanger. | ||
Hansen, Tor | 1923-05-07 | Sør-Trøndelag, Trondheim | Norsk | Mann | LS | Drap og tortur | Statspolitiet | 1947-02-04 | 1947-10-15 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 1. mars 1955. | ||
Heinrichs, Hugo Friedrich Wilhelm | 1913-12-13 | Tyskland, Hamburg | Tysk | Mann | KF | Tortur | Sipo | 1947-05-16 | 1949-10-14 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 31. oktober 1953 og utvist. | ||
Hjelmberg, Nils Peter Bernhard | 1923-01-03 | Danmark, København | Dansk | Mann | KF | Drap og tortur | Sipo | 1946-07-04 | 1946-08-08 | Sverresborg festning | ||
Hofstad, Harry Arnfinn | 1919-10-07 | Sør-Trøndelag, Trondheim | Norsk | Mann | LS | Drap og tortur | Rinnanbanden | 1946-09-20 | 1947-07-12 | Kristiansten festning | ||
Holden, Ørnulf Fasmer | 1922-06-16 | Vestfold, Sandefjord | Norsk | Mann | LS | Drap | Sipo | 1946-01-09 | 1946-09-03 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 8. juli 1953. | ||
Høst, Håkon Adelsten | 1905-03-06 | Oslo | Norsk | Mann | LS | Drap | Sipo | 1946-01-09 | Døde etter mageoperasjon 25. februar 1948, før straffen kunne fullbyrdes. | |||
Haaland, Reidar | 1919-02-22 | Rogaland, Stavanger, Våland | Norsk | Mann | LS | Tortur | Sipo | 1945-07-16 | 1945-08-17 | Akershus festning | ||
Jenshus, Bjarne Konrad | 1907-05-07 | Nord-Trøndelag, Steinkjer, Beitstad | Norsk | Mann | LS | Angiveri | Rinnanbanden | 1946-09-20 | 1947-07-12 | Kristiansten festning | ||
Johansen, Louis Tidemann | 1919-11-26 | Østfold, Halden | Norsk | Mann | LS | Drap | SS-Vaktbataljon | 1947-01-18 | 1948-11-09 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 17. februar 1951. | ||
Kaas, Finn Knutinge | 1917-03-25 | Oslo | Tysk | Kjønn | LS | Angiveri og tortur | Sipo | 1946-06-29 | 1947-09-19 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 2. november 1957 og utvist. | ||
Kerner, Rudolf Franz | 1910-02-21 | Tyskland, Saarbrücken | Tysk | Mann | KF | Tortur | Sipo | 1949-11-05 | 1949-11-18 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 31. oktober 1953 og utvist. | ||
Kesting, Willy August | 1908-01-28 | Tyskland, Dortmund | Tysk | Mann | KF | Drap og tortur | Sipo | 1946-03-18 | 1946-08-08 | Sverresborg festning | ||
Klinge, Karl-Hans Hermann | 1909-01-14 | Tyskland, Hamburg | Tysk | Mann | KF | Tortur | Sipo | 1945-12-08 | 1946-03-28 | Akershus festning | ||
Koeber, Emil Hugo Friedrich | 1907-07-29 | Tyskland, Rhinland, Oberhausen | Tysk | Mann | KF | Drap | Schutzpolizei | 1946-10-14 | 1947-03-22 | Kristiansten festning | ||
Larsen, Johny Alf | 1923-01-31 | Nordland, Vågan, Svolvær | Norsk | Mann | LS | Tortur | Sipo | 1946-12-18 | 1947-05-09 | Bremnes fort | ||
Løvli, Odd Harald | 1923-03-15 | Hedmark, Elverum | Norsk | Mann | LS | Tortur | Grensepolitiet | 1947-03-14 | 1948-01-28 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 4. desember 1953. | ||
Meyer, Friedrich Wilhelm | 1915-05-31 | Tyskland, Osnabrück | Tysk | Mann | KF | Drap og tortur | Sipo | 1947-06-14 | 1949-11-05 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 22. juli 1952 pga. mental sykdom og utvist. | ||
Mære, Aksel Julius | 1897-11-26 | Nord-Trøndelag, Inderøy, Røra | Norsk | Mann | LS | Tortur | Rinnanbanden | 1946-09-20 | 1947-07-12 | Kristiansten festning | ||
Nielson, Julius Hans Christian | 1898-10-26 | Tyskland, Schleswig-Holstein | Tysk | Mann | KF | Drap og tortur | Sipo | 1946-12-23 | 1948-07-10 | Kristiansten festning | ||
Nilsen, Olaf Alexander Gamborg | 1898-05-10 | Buskerud, Drammen | Norsk | Mann | LS | Drap | SS-Vaktbataljon | 1947-10-29 | 1947-12-05 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 20. april 1956. | ||
Olsen, Otto | 1919-08-27 | Vestfold, Horten | Norsk | Mann | LS | Drap | Sipo | 1946-01-09 | 1946-09-03 | Tvangsarbeid i 11 år, løslatt 8. juli 1953. | ||
Pedersen, Hans Jakob Skaar | 1908-12-30 | Rogaland, Stavanger | Norsk | Mann | LS | Tortur | Statspolitiet | 1945-10-30 | 1946-03-30 | Sverresborg festning | ||
Pisani, Eilif Rye | 1923-12-25 | Hordaland, Bergen | Norsk | Mann | LS | Angiveri | Sipo | 1946-06-29 | 1947-04-02 | Kvarven fort | ||
Quisling, Vidkun | 1887-07-18 | Telemark, Fyresdal | Norsk | Mann | LS | Høyforræderi | Quislings regjering | 1945-09-10 | 1945-10-24 | Akershus festning | ||
Ramberg, Mentz Gullow | 1914-12-16 | Østfold, Halden, Berg | Norsk | Mann | LS | Tortur | Sipo | 1947-08-30 | 1948-03-09 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 1. desember 1954. | ||
Randal, Kristian Johan | 1921-04-01 | Nord-Trøndelag, Stjørdal | Norsk | Mann | LS | Drap og tortur | Rinnanbanden | 1946-09-20 | 1947-07-12 | Kristiansten festning | ||
Rekdahl, Kaare | 1912-03-18 | Oslo | Norsk | Mann | LS | Angiveri og provokatørvirksomhet | Abwehr | 1946-12-21 | 1948-01-29 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 4. desember 1953. | ||
Rinnan, Henry Oliver | 1915-05-14 | Nord-Trøndelag, Levanger | Norsk | Mann | LS | Drap, tortur og angiveri | Rinnanbanden | 1946-09-20 | 1947-02-01 | Kristiansten festning | ||
Riverud, Sigurd | 1921-06-02 | Telemark, Tinn | Norsk | Mann | LS | Drap | Rinnanbanden | 1946-09-20 | 1947-05-13 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 23. januar 1953. | ||
Rook, Max Emil Gustav | 1888-08-24 | Tyskland, Berlin-Steglitz | Norsk | Mann | LS | Tortur | Sipo | 1946-02-12 | 1946-06-05 | Sverresborg festning | ||
Runzheimer, Ludwig | 1912-07-28 | Tyskland, Hessen, Gladenbach | Tysk | Mann | KF | Tortur | Sipo | 1946-04-13 | 1946-07-06 | Sverresborg festning | ||
Rønning, Harry Aleksander | 1912-09-13 | Oslo | Norsk | Mann | LS | Tortur | Rinnanbanden | 1946-09-20 | 1947-07-12 | Kristiansten festning | ||
Schubert, Rudolf Theodor Adolf | 1908-09-15 | Tyskland | Tysk | Mann | KF | Tortur | Sipo | 1946-03-20 | 1947-09-20 | Akershus festning | ||
Seufert, Josef Heinrich | 1909-08-11 | Tyskland, Köln | Tysk | Mann | KF | Tortur | Sipo | 1947-04-09 | 1948-02-24 | Tvangarbeid på livstid, rømte til Tyskland 11. desember 1952 og ble ikke utlevert derfra. | ||
Skancke, Ragnar Sigvald | 1890-11-09 | Akershus, Ås | Norsk | Mann | LS | Høyforræderi | Quislings regjering | 1946-05-21 | 1948-08-28 | Akershus festning | ||
Somdalen, Bernt Gustav | 1917-07-01 | Nordland, Bodø | Norsk | Man | LS | Angiveri | Sipo | 1947-10-13 | 1948-06-04 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 7. desember 1956. | ||
Stordahl, Martin Luther | 1912-07-17 | Østfold, Borge | Norsk | Mann | LS | Tortur | Sipo | 1947-03-14 | 1950-05-19 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 10. juli 1956. | ||
Strand, Hjalmar | 1921-04-04 | Oppland, Dovre | Norsk | Mann | LS | Tortur | Grensepolitiet | 1947-03-14 | 1948-01-28 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 18. desember 1953. | ||
Stuckmann, August | 1910-03-01 | Tyskland, Lehmburg | Tysk | Mann | KF | Drap og tortur | Sipo | 1946-10-26 | 1947-03-28 | Akershus festning | ||
Suhr, Otto Wilhelm Albert | 1902-06-11 | Tyskland, Lonwitz-Putbus/Rügen | Tysk | Mann | KF | Tortur | Sipo | 1946-10-01 | 1948-01-10 | Akershus festning | ||
Saatvedt, Arne Braa | 1922-06-18 | Hedmark, Stange | Norsk | Mann | LS | Drap og tortur | Sipo | 1945-08-16 | 1945-10-20 | Akershus festning | ||
Torp, Arnt Klemet Taasen | 1914-09-08 | Oslo | Norsk | Mann | LS | Drap | Statspolitiet | 1946-03-07 | 1949-02-14 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 29. april 1950. | ||
Tou, Holger | 1919-03-01 | Rogaland, Stavanger, Byhaugen | Norsk | Mann | LS | Drap og tortur | Statspolitiet | 1946-04-27 | 1947-01-30 | Sverresborg festning | ||
Wagner, Wilhelm Arthur Konstantin | 1909-12-26 | Tyskland, Altenkirchen | Tysk | Mann | KF | Drap | Sipo | 1946-10-08 | 1947-04-30 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 18. januar 1952 og utvist. | ||
Wehus, Ole | 1909-06-25 | Vest-Agder, Kristiansand | Norsk | Mann | LS | Drap og tortur | Statspolitiet | 1947-02-25 | 1947-03-10 | Akershus festning | ||
Weimann, Ernst Wilhelm Karl | 1906-08-05 | Tyskland, Plettenberg | Tysk | Mann | KF | Tortur | Sipo | 1946-09-13 | 1947-08-30 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 31. oktober 1953 og utvist. | ||
Westby, Kaare Hansen | 1901-06-24 | Oslo | Norsk | Mann | LS | Drap | Sipo | 1946-01-09 | 1946-09-03 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 21. juni 1950. | ||
Wiik, Per Sigurd | 1922-04-08 | Sør-Trøndelag, Trondheim, Foldal | Norsk | Mann | LS | Drap og tortur | Rinnanbanden | 1946-09-20 | 1947-05-13 | Tvangsarbeid på livstid, løslatt 23. april 1954. |
Noen observasjoner om de dømte
Ut fra tabellen over kan man hente ut en del interessante data, og noen av dem sammenfattes her:
- Alder: Dommene falt over en periode på flere år, så alder ved domfellelse eller henrettelse er lite hensiktsmessig å jobbe ut fra. Hvis vi i stedet forholder oss til alder i 1945, da tiltale ble tatt ut, ser vi at den eldste var 63 år (f. 1882) og de yngste, seks personer, var 22 år gamle (f. 1923). Vi kan sette opp nedenstående tabell over alder i 1945. Tabellen tar ikke hensyn til når på året personen var født, bare hva personen fylte det året. På 40-åringene og 37-åringene er det avvik mellom totalttall og deltall; en person født i 1905 døde før dødsdom kunne fullbyrdes, og man vet ikke om personen ville blitt henrettet eller benådet, og en person født i 1908 begikk selvmord etter endelig dom. Sistnevntes dødsdom ville trolig blitt fullbyrdet om han ikke hadde tatt sitt eget liv, men så lenge det ikke skjedde er han utelatt i deltallet.
Alder 1945 | Antall totalt | Fyllbyrdet dødsdøm |
Benådet til tvangsarbeid |
---|---|---|---|
63 | 1 | 1 | 0 |
58 | 1 | 1 | 0 |
57 | 1 | 1 | 0 |
55 | 1 | 1 | 0 |
48 | 2 | 2 | 0 |
47 | 2 | 1 | 1 |
46 | 1 | 0 | 1 |
45 | 2 | 1 | 1 |
44 | 1 | 0 | 1 |
43 | 1 | 1 | 0 |
42 | 1 | 0 | 1 |
40 | 2 | 0 | 1 |
39 | 1 | 0 | 1 |
38 | 2 | 2 | 0 |
37 | 4 | 3 | 0 |
36 | 5 | 3 | 2 |
35 | 3 | 1 | 2 |
34 | 3 | 2 | 1 |
33 | 4 | 2 | 2 |
32 | 2 | 0 | 2 |
31 | 2 | 0 | 2 |
30 | 3 | 2 | 1 |
28 | 2 | 0 | 2 |
26 | 7 | 4 | 3 |
25 | 4 | 1 | 3 |
24 | 4 | 2 | 2 |
23 | 3 | 1 | 2 |
22 | 6 | 4 | 2 |
Som vi kan se av dette var 26-åringene, født 1919, det største årskullet med sju personer, mens 22-åringene, født 1923 var nest størst med seks personer. Hovedtyngden av de dømte hadde en alder mellom 40 og 22 år.
- Kjønn: Bare én kvinne var blant de 72 som mottok dødsdom. Hun ble benådet til tvangsarbeid på livstid. For en stor del henger dette sammen med at det var flest menn som var involvert i aktiviteter som kunne føre til dødsstraff, men en kan anta at det også var en viss motvilje mot å dømme kvinner til døden.
- Fødested: Fødestedet sier ikke alltid så mye om hvor personen har fått sin påvirkning fra, men særlig i en lokalhistorisk sammenheng er det allikvel av interesse å se nærmere på det. Med unntak av Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim er det ingen andre kommuner som har mer enn én person på lista, og det virker derfor mest hensiktsmessig å se på en fylkesmessig inndeling. Personer født i utlandet er ikke tatt med i denne oversikten, men kommer lenger ned. Lista er satt opp etter vanlig geografisk ordning for fylkesliste, men kan sorteres alfabetisk om man ønsker. For Oslo er det et avvik i deltallene, fordi en person døde før dommen eventuelt kunne fullbyrdes.
Fylke | Antall totalt | Fyllbyrdet dødsdøm |
Benådet til tvangsarbeid |
---|---|---|---|
Østfold | 3 | 0 | 3 |
Akershus | 2 | 1 | 1 |
Oslo | 10 | 4 | 5 |
Hedmark | 3 | 1 | 2 |
Oppland | 1 | 0 | 1 |
Buskerud | 2 | 1 | 1 |
Vestfold | 2 | 0 | 2 |
Telemark | 2 | 1 | 1 |
Aust-Agder | 2 | 0 | 2 |
Vest-Agder | 1 | 1 | 0 |
Rogaland | 3 | 3 | 0 |
Hordaland | 3 | 3 | 0 |
Sogn og Fjordane | 0 | 0 | 0 |
Møre og Romsdal | 0 | 0 | 0 |
Sør-Trøndelag | 5 | 2 | 3 |
Nord-Trøndelag | 5 | 5 | 0 |
Nordland | 2 | 1 | 1 |
Troms | 0 | 0 | 0 |
Finnmark | 0 | 0 | 0 |
At de største byene gjør en del utslag for deres hjemfylkers del er ikke unaturlig; dels gjør folketallet sitt, og dels var det nok lettere å bli rekruttert inn i denne type aktivitet hvis man bodde i en større by hvor Sipo hadde kontorer. Et fylke som skiller seg ut er Nord-Trøndelag. Forklaringen her er at Rinnanbanden hadde sitt rekrutteringsområde i Trøndelag, og alle de fem dødsdømte tilhørte den gruppa. Sør-Trøndelag påvirkes også av dette, da tre av fem dødsdømte derfra tilhørte Rinnanbanden, men her er noe av forklaringen på antallet også Trondheims folketall.
Hvis vi ser på fødeland får vi nedenstående oversikt. For Oslo og Tysklands del er det avvik i deltallene, fordi en person født i Norge døde etter en operasjon før eventuell fullbyrdelse av dødsdom, mens en tyskfødt person begikk selvmord.
Land | Antall totalt | Fyllbyrdet dødsdøm |
Benådet til tvangsarbeid |
---|---|---|---|
Danmark | 1 | 1 | 0 |
Latvia | 1 | 1 | 0 |
Norge | 48 | 23 | 25 |
Tyskland | 23 | 12 | 11 |
Østerrike | 1 | 0 | 1 |
Fullbyrding av dødsstraff
Fullbyrding av dødsstraff ble gjennomført i henhold til kongelig resolusjon av 27. juli 1945. I 10 punkter angir den hvordan straffen skulle fullbyrdes. Hele resolusjonsteksten er gjengitt i Kjeldearkiv:Kongelig resolusjon om fullbyrdels av dødsstraff av 27. juli 1945; nedenfor følger en forklaring av regelverket.
Det skulle innredes rettersteder i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø, og de domfelte som ikke allerede var i en av disse byene skulle overføres så snart som mulig. Det ble ikke gjennomført noen henrettelser i Tromsø. En henrettelse ble gjennomført i Bodø, etter at de nødvendige tillatelser var gitt til å fravike resolusjonen.
- Bergen: Kvarven fort, 1 henrettelse.
- Bergen: Sverresborg festning, 7 henrettelser.
- Bodø: Bremnes fort, 1 henrettelse.
- Oslo: Akershus festning, 14 henrettelser.
- Trondheim: Kristiansten festning, 14 henrettelser.
Det var politimesteren i distriktet saken hørte til som skulle forestå fullbyrdelsen, men han kunne sende en annen pollitiembetsmann i sitt sted. Hvis det oppsto tvil om hvem som skulle forestå fullbyrdelsen skulle Riksadvokaten avgjøre spørsmålet.
Eksekusjonspelotongen skulle bestå av en polititropp på én befalingsmann og ti menige, beordret av politimesteren. De måtte være trente skyttere og minst 25 år gamle. Hvis politimesteren ikke hadde nok egne mannskaper som oppfylte kravene skulle Rikspolitisjefen ta ut en tropp. Ordet «beordret» er brukt; i slike tilfeller er det ofte vanlig å be om frivillige, og man kan anta at det har skjedd i noen tilfeller, men man vet også at personer rett og slett ble beordret (se nedenfor). I dette punktet (3) nevnes for øvrig skyting for første gang; først lenger ned blir det spesifisert klarere at det henrettelse ved skyting som skal finne sted.
Henrettelsene skulle finne sted så tidlig som mulig morgenen etter at domfelte fikk beskjed om at straffen skulle fullbyrdes. Denne meddelelsen kunne gis gjennom fengselspresten, om politimesteren ønsket det slik.
Selve skytingen er beskrevet i punkt 5. Den domfelte skulle bindes til en pel eller vegg, og få bind for øynene. Troppen skulle stå fem meter unna, og skyte med gevær eller karabin. Befalingsmannen skulle lade våpnene på forhånd og dele dem ut, og to av de ti våpnene kunne være ladd med løs patron. Dette har vært en vanlig ordning ved henrettelser ved skyting, og tanken er at den enkelte skytter skal kunne si til seg selv at det nok var han som hadde et av våpnene med løsskudd. I realiteten har dette lite effekt for trente skyttere, som normalt vil kunne kjenne på våpenets rekyl om det var et løst eller skarpt skudd. Hvis domfelte etter skytingen viste tegn til liv, skulle befalingsmannen gi dødsskudd. Dette kalles også ofte nådeskudd. I resolusjonen er det ikke spesifisert hvordan og med hva slags våpen det skal skje, men en må anta at det var underforstått at det skulle skje med pistol på kloss hold, slik det har vært vanlig ved militære eksekusjoner.
Det er ikke angitt verken i punkt 5 eller andre steder i resolusjonen om samme tropp skal utføre flere henrettelser etter hverandre dersom det ble aktuelt. Vi ser av tabellen at det den 12. juli 1947 ble gjennomført hele åtte henrettelser på Kristiansten festning. Det å være del av en eksekusjonspelotong er en enorm påkjenning, også for mennesker som melder seg frivillig og som mener å være godt motivert for oppgaven. Selv soldater med mye kamperfaring opplevde at den kliniske, seremonielle avlivningen av et menneske var langt tyngre enn å ta liv i kampsituasjoner hvor ens eget og kameraters liv var i fare. Dersom en person gjennomfører flere henrettelser på rad blir påkjenningen naturlig nok enda større, og dette kunne føre til at de enten skjøt forbi målet eller at de traff feil sted på kroppen, med påfølgende unødige lidelser for den dødsdømte. Noe av dette problemet ble løst ved at det skulle være tropper fra det enkelte sted, men flere av de som ble henrettet den nevnte dagen var fra samme rettsområde. Fordi vi ikke kjenner navnene på deltagerne i troppene er det uklart om noen måtte gjennomføre flere skytinger. Det eneste resolusjonen sier om flere etterfølgende henrettelser er at alle spor etter skytingen måtte fjernes før neste domfelte ble brakt til stedet (punkt 9).
Det skulle være en eller to leger til stede, som skulle bekrefte at døden hadde inntruffet. Som nevnt ovenfor skull befalingsmannen gi dødsskudd hvis det var tegn til liv; var det ikke åpenbare tegn til liv kunne legen gå rett bort og gjøre sine undersøkelser.
Politimesteren kunne også tillate at representanter for offentlige myndigheter kunne være til stede. I tillegg hadde forsvarer og presten som hadde forberedt dem dødsdømte alltid adgang til å være til stede. Alle vitner hadde taushetsplikt, og det var ikke tillatt å fotografere.
Etter at legen hadde bekreftet at døden hadde inntrådt skulle liket snarest mulig kremeres. Aske kunne utleveres til pårørende for bisettelse dersom de forlangte det. Dersom ingen pårørende ba om asken, var det politimesterens oppgave å sørge for bisettelse. Bisettelsen skulle i ethvert tilfelle skje «i sikkerhet». Dette er en nokså uklar formulering, som gjerne tolkes dithen at det skulle skje diskret. For eksempel ble Quislings urne nedsatt på Gjerpen kirkegård, men det var ikke før enken Maria Quislings død i 1980 at dette ble allment kjent.
De pårørende og pressen skulle ikke få beskjed om at benåding var endelig avslått eller at dommen skulle fullbyrdes før etter at henrettelsen hadde funnet sted. De pårørende skulle få dødsbudskapet så snart som mulig etter henrettelsen, og når de hadde fått beskjed skulle Justisdepartementet orienteres og sende ut en kort meddelelse til pressen om fullbyrdelsen av dommen.
Til slutt skulle den som forsto henrettelsen føre protokoll med dato, klokkeslett og sted, liste over tilstedeværende og legens erklæring. Det er presisert i punkt 10 at eksekusjonstroppens medlemmer ikke skulle nevnes ved navn. Dette har ført til at vi vet lite om hvem det var som utførte henrettelsene; de var som alle andre tilstedeværende ilagt taushetsplikt, og få av dem har valgt å snakke offentlig om det senere. Protokollen skulle signeres av politimesteren eller hans stedfortreder, og av ansvarlig lege. En bevitnelse om kremasjonen skulle senere tilføyes protokollen.
===Henrettelsen av Vidkun Quisling
En av de få beretningene vi har om gjennomføring av en henrettelse kommer fra Arvid Austad, som var med i eksekusjonstroppen som henrettet Quisling på Akershus festning den 24. oktober 1945. Sammen med andre opplysninger vi kjenner, er det mulig å få et noe klarere bilde av hvordan det foregikk i praksis[1].
Rettsgrunnlaget
Det oppsto under prosessen strid om visse prinsipielle sider ved rettsgrunnlaget. Et kjernepunkt var den norske kapitulasjonen av 10. juni 1940. Dersom den var å anse som en total kapitulasjon hadde tyskerne etter Landkrigsreglementet rett til å forlange medvirkning på visse måter fra befolkningen, uavhengig av om angrepet hadde vært rettsstridig – Tyskland hadde ikke erklært krig før invasjonen. Dersom det på den annen side var en «almindelig våpenstilstand» var Norge og Tyskland fortsatt i krig, og det å samarbeide med okkupasjonsmakten var dermed å regne som landssvik og straffelovens § 86, «landsvikparagrafen», kunne anvendes. Sistnevnte fortolkning ble lagt til grunn under oppgjøret, noe som ble møtt med kritikk fra enkelte.
I tillegg til straffelovens § 86 kom det i løpet av krigen flere provisoriske anordninger. Som følge av Elverumsfullmakten hadde slike regjeringsanordninger lovs kraft. Den viktigste er Landssvikanordningen av 15. desember 1944, som erstattet Landssvikanordningen av 22. januar 1942. Det ble der bestemt at alle som meldte seg inn i Nasjonal Samling etter 9. april 1940 eller som tidligere hadde meldt seg inn og ble stående som medlemmer etter dette kunne straffes. Det ble presisert at de som ble dømt for medlemskap skulle bli «fradømt allmenn tillit». Det vil si at de mistet stemmerett, mistet rett til å ha offentlige stillinger, mistet rett til å ha lederstillinger eller tillitsverv i næringslivet, tapte yrkesmessige rettigheter som godkjenning til å drive som lege, tannlege, advokat osv., og tapte økonomiske rettigheter som retten til å ha privat eiendom. Det som ble kritisert ved anordningen var at den hadde tilbakevirkende kraft, noe Grunnloven og allmenne rettsprinsipper ikke tillater. Fra regjeringens side ble dette besvart med at anordningen ikke gjorde noe annet forbudt enn det som allerede var dekket av straffelovens § 86, den bare presiserte at NS-medlemskap var en form for landssvik.
Landsvikanordningen innførte også «solidarisk erstatningsansvar» for alle som hadde vært medlem av NS. Dette var en økonomisk straff som kom på toppen av bøter og inndragninger.
Referanser
- ↑ Se Valle, 2004 s. 83 f.
Litteratur
- Mal:NK-artikkel
- Det norske landssvikoppgjøret på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Vaale, Lars-Erik. Dommen til døden : dødsstraffen i Norge 1945-50. Utg. Pax. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.