Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige (1814 -1905)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Politikk og økonomi i unionstiden med Sverige ble kjennetegnet av at Norge da tok spranget fra å være et fattig land, basert på primærnæringene fiske, jord- og skogbruk, til et industrielt samfunn. Dermed ble det også mulig med en langt kraftigere befolkningsvekst enn under unionstiden med Danmark. Spesielt vokste folketallet i byene sterkt. Norge var fra naturens side begunstiget med mange utnyttbare vassdrag, fossefall, skoger, malmer, mineraler og rike fiskeforekomster, og gjennomløp begynnelsen på en industriell revolusjon. Samferdsel, kultur og teknologi var en viktig forutsetning både for revolusjonen og for konsekvensene av den, og disse emnene analyserer arbeidsgruppen i Samkult 2.
Den politikken som ble meislet ut under unionstiden med Sverige ble avgjørende for de spillereglene som kom til å gjelde da landet ble selvstendig i 1905 både lokalt og nasjonalt. Derfor gjennomgås i artikkelen viktige lover for forhold som behandles i Samkult 2 og begivenheter som la grunnlaget for landets politiske praksis som følge av parlamentarismens gjennombrudd på 1880-tallet.
Vekslinger i folketallet er et godt barometer for samfunnsutviklingen. I forhold til unionstiden med Danmark økte folketallet relativt sett dobbelt så raskt under unionstiden med Sverige. Det gjorde også veksten i byenes folketall. Den årlige befolkningsveksten i bygdene gikk systematisk nedover utover i århundret. Det var ikke økonomisk utkomme til den store befolkningsveksten, og mange utvandret. I forhold til folketallet var det få land som sendte så stor del av sin befolkning til USA som Norge.
Vi har beregnet den økonomiske merverdi som ble skapt under unionstiden ved å benytte et begrep som heter bruttonasjonalproduktet (BNP) målt i faste priser. Vi finner at denne merverdien må ha økt dobbelt så sterkt under unionstiden med Sverige sammenlignet med unionstiden med Danmark. Verdiskapingen økte ikke jevnt på 1800-tallet med vekslet med internasjonale og nasjonale forhold. 1850-tallet peker seg ut som gylne år, men også første delen av 1870-tallet var økonomisk sett gode år. På slutten av 1870-tallet og under det meste av 1880-tallet var de økonomiske tidene trykkende. Første halvdel av 1890-årene og 1900-1905 var også økonomisk sett vanskelige år.
På grunn av vekslingene i BNP vekslet også utviklingen i folks levestandard. I gjennomsnitt økte folks levestandard med 1 % om året, men det inntraff år med fall i levestandard, som på slutten av 1870- årene og begynnelsen av 1900-tallet. Dermed ble tilskyndelsen til å emigrere sterkere.
Koblingen mellom samferdsel, kultur og teknologi er et gjennomgående tema i artiklene i Samkult 2. Sammenheng mellom samferdsel og kultur blir i denne artikkelen forsøksvis sett i lys av viktige samfunnsmessige forløp under unionstiden i et avsluttende kapittel i artikkelen.
Fra Samkult 1 til Samkult 2
Starten
I 2009 møttes tre gamle kolleger og venner med felles fortid fra samferdsel og delte et ønske om å analysere den sammenkoblede utviklingen i samferdsel, kultur og teknologi i et arbeid med en langsiktig historisk dimensjon. For å ha et gjennomgående tema for analysen, ble gruppen enig om å følge Postverkets utvikling fra etableringen i 1647. For en fornuftig tidsdisponering av prosjektarbeidet valgte gruppen først å studere tidsperioden 1647-1814, det vil si unionstiden med Danmark. Resultatet av analysen, i alt 7 artikler, ble betegnet Samkult 1.
Samkult er et akronym (forkortelse) for Samferdsel, Kultur og Teknologi og springer ut fra arbeidsgruppens overbevisning om at samferdsel, kultur og teknologi henger uløselig sammen. For arbeidsgruppen omfatter begrepet samferdsel forflytning (transport) av gods, personer og tjenester og så mange slags aktiviteter tilknyttet forflytningen som vil være interessante i de problemstillingene som arbeidsgruppen tar opp. Kultur vil normalt være et begrep som kan ha flere tolkninger, men vi vil finne forståelse for begrepet innenfor ord som holdning, sedvane, ferdighet, kunnskap og mange slags fysiske ting. Et moderne samferdselsbegrep som fanger opp mange av ordene vi har listet opp, kan være trafikkultur. Teknologi omfatter læren om teknikk. Utvikling i samferdsel er helt avhengig av teknikk, for eksempel vil kunnskap om brubyggingsteknikk, være et enkeltstående eksempel på et område med enorm utvikling i kompetanse og kunnskap i de siste 300 årene.
Samkultgruppen hevder at moderne samferdsel begynte da regulær postgang i Norge ble opprettet i 1647. Etableringen av Postverket innvarslet en revolusjon i informasjonsflyten i landet, som den gangen var en provins under Danmark. Postverket ønsket at posten mest mulig skulle følge landeveien, men da Postverket ble etablert i 1647, var det kun blitt anlagt noen få kilometer (km) med kjørbar vei. Resten av veinettet var ridevei eller sti. Posten ble ført frem av postførere som måtte benytte alle tilgjengelige transportmåter. De benyttet ferge over elver, sjøer og vann. Langs kysten var det lange værharde strekninger som skulle passeres. Der måtte posten benytte båt. Postførerne red, eller de kunne være nødt til å gå på bena eller bruke ski, slede, truger eller pulk for å komme frem.
Utfordringene sto i kø for Postverket
Norge er fra naturens side et vanskelig, tidkrevende og dyrt land for samferdsel og for regulær posttransport. Postverket drev mot slutten av unionstiden med Danmark seks postruter med en samlet rutelengde på 5 000 km, omfattet 650 postgårder, postekspedisjoner/poståpnerier/postkontorer og beskjeftiget i underkant av 1 000 personer. Ved starten var rutenettet vesentlig kortere, men ble utvidet etter hvert. Den siste store utvidelsen kom i 1785 med etablering av Kystpostruten mellom Stavanger, Bergen og Trondhjem. Postverket var blitt landets største samferdselsbedrift.
Arbeidsgruppen har også gitt et bidrag til innsikt i hvordan landets kjørbare nett av hovedveier vokste frem fra nesten intet i 1647 til 4 500 km i 1814. I overslaget over det kjørbare hovedveinettet er ikke medregnet de mange km med såkalte vinterveier, som ble opparbeidet når is og snø hadde lagt seg. Etter hvert som det kjørbare veinettet vokste frem og kunnskapen om vognkonstruksjon ble tilstrekkelig, kunne postførerne benytte hest og vogn og som før slede om vinteren. Posttransport var derfor blitt vesentlig mer effektiv, pålitelig og rask mot slutten av unionstiden enn den var i 1647.
Så langt gruppen har kunnet finne ut, er det ingen andre, verken nasjonalt eller internasjonalt, som har prøvd på en liknende ærgjerrig utfordring. For mer innsikt i oppstarten av Samkult viser vi til Samkult 1 og artikkelen Samkults tilblivelse.
Samkult 2
Gruppens medlem Erik Brand Olimb døde brått i mai 2010, og arbeidet med Samkult1 ble gjort ferdig av Dag Bjørnland og Nils Skarra. Deretter begynte arbeidet med Samkult 2 som omfatter unionstiden med Sverige (1814-1905). Den store arbeidsutfordringen har ført til at gruppen nå er betydelig utvidet og omfatter en kjernegruppe på 4: Steinar Bunæs (leder), Dag Bjørnland, Leif Haaland og Geir Paulsrud og en ytre gruppe på 4 med artikkelansvar: Bjørn Foss (kystfart), Erik Hajum (jernbane), Nils Skarra (teknologi) og Helge Sognli (posttjenester).
Arbeidsgruppen har kontorplass hos Tekna (Teknisk-naturvitenskapelig forening), Osloavdelingen i Ingeniørenes Hus, og arbeidet blir gjennomført i regi av Tekna, som også har gitt arbeidsgruppen finansielt bidrag for å dekke løpende utgifter. Gruppen har lagt inn betydelig egenfinansiering i form av timebruk og rapporterer om fremdrift og resultat til Teknologihistorisk gruppe (THG) i Tekna.
Kort om utviklingen under unionen med Sverige
Danmark avsto Norge til Sverige 14. januar 1814, og 17. mai skaffet Norge seg både grunnlov og egen konge. En kortvarig krig mellom Norge og Sverige sommeren 1814 tvang kongen til å gå av og vende hjem til sitt fedreland Danmark. Norge kom i union med Sverige under svensk konge, grunnloven ble tilpasset de nye maktforholdene og skrevet under 4. november 1814. Det tok tid før forholdene ble normale, men arbeidsgruppen har valgt å vise utviklingen fra og med 1815 til Norge ble selvstendig i 1905 nitti år senere. De artiklene som er produsert finnes opplistet og nærmere omtalt under Samkult 2.
I de nitti årene unionen med Sverige varte, gjennomgikk Norge en dramatisk overgang fra et fattig land basert på primærnæringene fiske, jord- og skogbruk til et industrielt samfunn. Dermed ble det også mulig med en langt kraftigere befolkningsvekst enn under unionstiden med Danmark. Spesielt vokste folketallet i byene sterkt. Mot slutten av 1800-tallet ble det mulig å utnytte elektrisitet industrielt, innsikt i kjemi og industrielle prosesser økte sterkt, og eksplosjonsmotoren ble utviklet. Norge med mange vassdrag og fossefall, skoger, malmer og mineraler gjennomløp begynnelsen på en industriell revolusjon. Produksjonen i fiskeri og jordbruk begynte å bli tilpasset kapitalintensive metoder. Næringslivets og folketallets vekst krevde transport som ikke kunne dekkes av mulighetene som fantes under unionstiden med Danmark. Heldigvis ble det i utlandet utviklet teknologi og produsert tekniske hjelpemidler som gjorde det mulig for Norge å utvikle industrien og forsyne den og de større byene med egnede trafikkmidler, elektrisk kraft og rent vann. På sett og vis kan vi hevde at befolkningen i siste halvdel av unionstiden bokstavelig talt fikk se lyset. En av artiklene i Samkult 2 behandler denne utviklingen, se Leif Haaland Samfunn og sjøfart etter 1814.
Mot slutten av unionstiden med Danmark foregikk posttransport mellom omtrent 125 knutepunkter (postkontor/postekspedisjon/poståpneri). For å motta eller sende post måtte den enkelte bruker av posttjenester henvende seg i disse knutepunktene. I unionstiden med Sverige ble posttransport ført mye nærmere den enkelte avsender og mottager av post. Vi kan sammenligne med kroppens blodårer som omfatter noen hovedårer og en mengde finere forgrenede blodårer. Under unionstiden med Danmark hadde myndighetene tilrettelagt postvirksomheten bare for hovedårer. Under unionstiden med Sverige kom de nye samferdselsmidlene (dampskip og tog) til å ta seg av hovedårene, mens veitransport (hest og vogn) kom til å ta seg av det som med et fagord blir kalt tilbringertransport.
En både differensiert og likevel sammenkoblet utvikling av produksjons- og samfunnsfunksjoner krevde stadig mer omfattende informasjon. Telegraf, og senere telefon gjorde dette mulig. Ved århundreskiftet ble også trådløs telegrafi tatt i bruk. Institusjonelle og politiske forutsetninger samvirket med landets utvikling mot et industrisamfunn. Samkultgruppen ønsker å analysere hvordan samferdsel, kultur og teknologi (teknikk) muliggjorde overgangen til en annen samfunnsform.
Samferdselsbegrepet omfatter, slik vi har omtalt det ovenfor, også tjenester. Under unionstiden med Danmark la arbeidsgruppen vekt på å få frem postvesenets viktige rolle i å effektivisere formidling av informasjon. Under unionstiden med Sverige utvides begrepet, slik at arbeidsgruppen i større grad benytter begrepet kommunikasjon. Postverket hadde under unionstiden med Danmark profesjonelt ansvar og monopol på praksis med å formidle post, men arbeidsgruppen er også opptatt av hvordan telegraf og telefon kom til å påvirke postvesenet under unionstiden med Sverige.
I denne artikkelen om unionstiden med Sverige, blir viktige politiske og økonomiske forutsetninger for og konsekvenser av utviklingen analysert. I artikkelen behandles også fellestrekk for etterfølgende artikler. Dermed slipper arbeidsgruppen å gjenta disse fellestrekkene i hver etterfølgende artikkel, men kan henvise leseren til denne oversiktsartikkelen.
Samkultgruppen har ikke som mål å skrive samferdselsgrenenes historie. Det har i tidens løp mange allerede gjort. Gruppen ønsker å bidra til forståelsen for samferdselsgrenenes integrasjon i samfunnet og kommunikasjonsutviklingens betydning.
I Samkult 2 analyserer arbeidsgruppen både lokale, nasjonale og internasjonale forhold og deres betydning for landets utvikling. For å forstå utviklingen mener arbeidsgruppen at det er nødvendig med innsikt på alle disse nivåene fordi de er kjedet sammen. Derfor mener arbeidsgruppen at stoffet i Samkult 2 i særlig grad finner sin naturlige plass i lokalhistoriewiki.
Samkultgruppen har valgt å benytte de navnene som var vanlige i hver periode etter at Postverket ble opprettet i 1647. I unionstiden med Danmark fikk Oslo navnet Christiania, og dette navnet er benyttet i Samkult 1. Mot slutten av 1870-tallet ble navnet endret til Kristiania, men samkultgruppen har beholdt navnet Christiania. Gruppen har også beholdt navnene Christiansand og Christiansund. Trondhjem var det vanlige navnet under unionstiden med Danmark og ikke Trondheim som i dag, og det er også beholdt under unionstiden med Sverige. Ellers er geografiske navn vanligvis dem som benyttes i dag, for eksempel navnene på fylkene (amtene). Derfor skriver vi Østfold fylke og ikke Smaalenenes amt.
Politikk for et selvstendig Norge
Starten
Emnet er omfattende, og i større fremstillinger av Norges historie, som for eksempel den bokserien som er lagt til grunn for dette kapitlet, er perioden behandlet i tre bind og på omtrent 1500 sider. Samkultgruppen har det mer beskjedne formålet å analysere, innenfor rammen av én artikkel, viktige emner som innvirker på sammenhenger mellom samferdsel, kultur og teknologi.
Den grunnloven som ble underskrevet 4. november 1814, var trolig den mest frisinnede grunnloven i Europa for sin tid. Den ga føringer og rammer for utviklingen, men ingen kunne i 1814 forutse at grunnloven også rommet forutsetningene for sprengningen av unionen i 1905. Stortinget hadde ansvar og myndighet når det gjaldt å pålegge skatter og gi lover. Kongen utnevnte regjeringen, avsatte dens medlemmer når han fant det riktig og styrte landet gjennom sin regjering. Grunnloven anviste arbeids- og maktfordeling mellom regjering og Storting. Dersom Stortinget fant at regjeringen hadde gått ut over sine fullmakter, kunne Stortinget anlegge sak for riksretten. I mange år møtte ikke regjeringens medlemmer i Stortinget for å redegjøre for en sak. Formidlingen foregikk skriftlig. Initiativet til handling lå hos administrasjon og regjering.
Kongen bodde det meste av tiden i Sverige og hadde en visekonge eller stattholder til å representere seg i Norge. Statsministeren og to statsråder oppholdt seg hele tiden hos kongen i Sverige, i Norge var det ingen statsminister, bare en såkalt førsteminister. Det var klare regler for hvor lenge kongen kunne trenere lovvedtak fattet av Stortinget. Reglene for forandringer av grunnloven var annerledes og kunne gi rom for ulike tolkninger.
Kong Karl Johan ønsket seg mer myndighet, og det måtte bli på bekostning av Stortinget, men han holdt seg i praktisk handling til de konstitusjonelle spillereglene og gjennomførte ikke statskupp selv om det hendte i begynnelsen av samlivet at han ”raslet med sablene”. Stortinget på sin side voktet på de rettigheter som grunnloven hadde gitt folket. Karl Johan etterfulgte den aldrende svenske kongen Karl XIII da han døde i 1818 og styrte til han selv døde i 1844. I det følgende benytter vi tallene som ble brukt i Sverige. Sønnen Oscar I styrte til 1859, etterfulgt av sønnen Karl XV som døde i 1872. Da overtok broren kongemakten som Oscar II og styrte i resten av unionstiden.
Utviklingen
Ifølge grunnloven møttes Stortinget bare hvert tredje år og satt sammen inntil tre måneder. Kongen kunne om han fant det nødvendig, forlenge sesjonene og innkalle Stortinget til samling utenom det normale. Første normale år for samling var 1815, deretter fulgte 1818, 1821, 1824, 1827, 1830, 1833, 1836, 1839, 1842, 1845, 1848, 1851, 1854, 1857 1860, 1863, 1866 og 1869. Fra 1871 møtte Stortinget hvert år. Stortingsvalgene fant sted året før. Kongens administrasjon som lå i hendene på embetsstanden, kunne i kraft av både formell og reell innsikt i styre og stell, sette sitt avgjørende stempel på utviklingen i første halvdel av unionstiden. I annen halvdel av unionstiden ble politikken stadig mer polarisert til konservative og radikale grupperinger som førte til dannelsen av partiene Høyre og Venstre. Stortinget rev til seg stadig mer av maktgrunnlaget til regjeringen, og striden kulminerte med riksrettssaken mot regjeringen Selmer i 1884. Deretter kom regjeringen til å stå til ansvar for Stortinget. Den begivenheten kan sees som en nødvendig forutsetning for løsrivelsen fra Sverige i 1905, men var ingen tilstrekkelig forutsetning. Den økonomiske utviklingen førte til at arbeids- og næringslivet ble stadig mer differensiert og forgrenet, nye sosiale grupper vokste frem, og motsetninger i samfunnet ble mer fremtredende. Alminnelig stemmerett for voksne menn ble innført i 1898. Unionstiden og stridighetene med Sverige ga Norge både mer intellektuell, kunstnerisk og politisk utfoldelse enn unionstiden med Danmark. Blant mange lover og hendelser har vi plukket ut noen som gir forståelse for temaene vi behandler i Samkult 2, se etterfølgende tidslinje. Vi har samlet begivenhetene innenfor 10-års perioder. Oversikten får frem at i noen tiår skjedde mange viktige begivenheter, i andre tiår var det roligere.