Åmotveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(koordinater) |
(Korsvollbråtan, ikke -veien.) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Åmotveien (Oslo)|Åmotveien]]''' på [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]] i [[Oslo]] har navn etter gården [[Åmot (gnr. 57/1 i Oslo)|Åmot]], som ligger som nummer 24 til veien. Navnet ble vedtatt i 1933. Veien går fra [[Carl Kjelsens vei (Oslo)|Carl Kjelsens vei]] til [[Skjoldveien (Oslo)|Skjoldveien]]. | '''[[Åmotveien (Oslo)|Åmotveien]]''' på [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]] i [[Oslo]] har navn etter gården [[Åmot (gnr. 57/1 i Oslo)|Åmot]], som ligger som nummer 24 til veien. Navnet ble vedtatt i 1933. Veien går fra [[Carl Kjelsens vei (Oslo)|Carl Kjelsens vei]] til [[Skjoldveien (Oslo)|Skjoldveien]]. | ||
Nr. 2 til 12 er seks [[svenskehus]] som ble oppført av [[Akers Boligbyggelag]] og [[OBOS]] v/ arkiktekt [[Axel Kollerud]] 1947–1948. De tilhører [[Havnaholtet borettslag]]. Ti andre hus som tilhører borettslaget ligger til [[ | Nr. 2 til 12 er seks [[svenskehus]] som ble oppført av [[Akers Boligbyggelag]] og [[OBOS]] v/ arkiktekt [[Axel Kollerud]] 1947–1948. De tilhører [[Havnaholtet borettslag]]. Ti andre hus som tilhører borettslaget ligger til [[Korsvollbråtan]] nr. 1 til 19. Svenskehusene var enkle og nøkterne, men en del av dem har senere blitt bygd om slik at de nå har en annen framtoning. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
[[kategori:Oslo kommune]] | [[kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | [[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 14:22
Mal:Thumb høyre Åmotveien på Korsvoll i Oslo har navn etter gården Åmot, som ligger som nummer 24 til veien. Navnet ble vedtatt i 1933. Veien går fra Carl Kjelsens vei til Skjoldveien.
Nr. 2 til 12 er seks svenskehus som ble oppført av Akers Boligbyggelag og OBOS v/ arkiktekt Axel Kollerud 1947–1948. De tilhører Havnaholtet borettslag. Ti andre hus som tilhører borettslaget ligger til Korsvollbråtan nr. 1 til 19. Svenskehusene var enkle og nøkterne, men en del av dem har senere blitt bygd om slik at de nå har en annen framtoning.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Faktaark fra Kartverket