Åneby fangeleir

Åneby fangeleir i Hakadal var den første tyske fangeleiren i Oslo-området. Den ble påbegynt høsten 1940, og da den åpna våren 1941 var den landets andre tyske fangeleir etter Ulven ved Bergen. Den lå på et jorde var gården Fossen, nord for bensinstasjonen i Hakadal.

Den 15. mars 1941 kom de første 44 fangene til leiren fra Møllergata 19 i Oslo. Det var ei gruppe gisler som var tatt etter Svolværraidet den 4. mars. Leieren var ikke hellt ferdig da den ble tatt i bruk, de seks brakkene hadde ikke vann. det mangket latriner og gjerde rundt leiren. De manglet fangedrakter og dette kombinert med mangel påå gjerde gjorde at vaktholdet var ganske strengt. Fangene måtte ferdigstille leiren, måkte snø og monterte ovener i brakken og ferdigstilte gjerdet.

De første politiske fangene ble overført fra Møllergata 19 22. mars, og det kom stadig flere, både fra Møllergata 19, og dels utenfor. I begynnelsen av april var det noe over 100 fanger i leiren, og det holdt seg på dette nivået.

Fangene fikk nummer fra 1 og oppover. Det siste nummeret som ble tildelt en Ånebyfange var 184, og fangenumrene på Grini fangeleir fortsatte direkte fra dette. Ut over gislene var det svært mange som satt for mindre motstandshandlinger, som nedriving av plakater eller ulovlige aviser, eller for krangling med tyske soldater.

Georg Angerer var kommandant på Åneby, og han var også vaktsjef på Møllergata 19. Han hadde lang fartstid i Norge; i 1934 kom han til landet med flyktningstatus, men var egentlig spion for Hitlers regime. Hermann Koch, som ble første kommandant på Grini, kom inn i ledelsen på Åneby kort tid etter at leiren åpna.

Regimet på Åneby var ikke spesielt hardt etter at gjerdet kom på plass. Fangene fikk lov til å gå på butikken i Hakadal i følge med vakter, og de hadde ikke fangedrakter. Kosten var dårlig, men fangene fikk ta imot mat fra lokalbefolkninga, der Ingeborg Fearnley hadde en lederrolle i hjelpearbeidet.

Den 12. juni ble de 115 fangene som satt der - de som var igjen av de 184 som hadde vært innom leiren – overført til Grini. Brakkne på Åneby ble revet en stund etter, og jordet ble tatt i bruk til landbruksproduksjon igjen.

Ånebyfanger som er omtalt på Lokalhistoriewiki er lagt i kategorien Grinifanger. Dette gjelder også de som aldri var på Grini, ettersom det ble en så direkte overgang hvor fangene til og med beholdt sine fangenumre.

Litteratur

• August Lange, Johan Schreiner (red): Griniboken, bind I, side 11, utg. Gyldendal. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Norsk fangeleksikon : Grinifangene. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ånebyleiren på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Åneby fangeleir på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no