Ås kirkegård (Vestre Toten): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Gravminne Ås Paul Alm.jpg|[[Paul Alm|Paul]] og [[Anna Alm]], bønder på garden [[Alm (Vestre Toten)|Alm]]. Anna Alm var også komponist.{{byline|Trond Nygård|2012}} | Gravminne Ås Paul Alm.jpg|[[Paul Alm|Paul]] og [[Anna Alm]], bønder på garden [[Alm (Vestre Toten)|Alm]]. Anna Alm var også komponist.{{byline|Trond Nygård|2012}} | ||
Gravminne Ås Halvor Alm.jpg|Halvor og Arnhild Alm, som overtok Alm.{{byline|Trond Nygård|2012}} | Gravminne Ås Halvor Alm.jpg|Halvor og Arnhild Alm, som overtok Alm.{{byline|Trond Nygård|2012}} | ||
Ås kirkegård. Gravminne Hans N. Berg, kone og 5 barn.jpg|Gravminne over gardbrukerfamilie på Berg: [[Hans Nikolaus Berg]], hans kone [[Helene Pedersdatter Berg|Helene Pedersdatter]], og 5 av deres barn.{{byline|Tor Olav Haugland|2020}} | Ås kirkegård. Gravminne Hans N. Berg, kone og 5 barn.jpg|Gravminne over gardbrukerfamilie på [[Berg (Vestre Toten gnr. 62)|Berg]]: [[Hans Nikolaus Berg]], hans kone [[Helene Pedersdatter Berg|Helene Pedersdatter]], og 5 av deres barn.{{byline|Tor Olav Haugland|2020}} | ||
Grav Karsten Gaarder.jpg|[[Karsten Gaarder]] og ektefelle [[Randi Gaarder]] født Eggen. Karsten Gaarder var høyesterettsdommer.{{byline|Tor Olav Haugland|2020}} | Grav Karsten Gaarder.jpg|[[Karsten Gaarder]] og ektefelle [[Randi Gaarder]] født Eggen. Karsten Gaarder var høyesterettsdommer.{{byline|Tor Olav Haugland|2020}} | ||
Grav Andreas Hager (1862-1952).jpg|Petrine og Andreas Hager, husmannsparet som kjøpte plassen [[Hager (Vestre Toten gnr. 64/6)|Hager]] i 1911 og ble selveiere.{{byline|Tor Olav Haugland|2020}} | Grav Andreas Hager (1862-1952).jpg|Petrine og Andreas Hager, husmannsparet som kjøpte plassen [[Hager (Vestre Toten gnr. 64/6)|Hager]] i 1911 og ble selveiere.{{byline|Tor Olav Haugland|2020}} | ||
Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 09:41
Ås kirkegård. Det eldste bevarte gravminnet står på graven til sokneprest Johan Jacob Braem Galskjøt, som døde i 1840.
Foto: Tor Olav Haugland (2020).
Ås kirkegård ligger ved Ås kirke på Bøverbru i Vestre Toten. Det er kirkegård rundt hele kirken, og det største området er på vestsiden.
«Aas kirkegard har vært gravsted for denne del av Vestre Toten så lenge det har vært kirke her» heter det i kirkens historie.[1] Kirkegården ble utvidet i 1970.
Kirkegården er på 12,8 dekar, og har plass til 2891 kistegraver.[2]
Gravminner
Halvor og Arnhild Alm, som overtok Alm.Foto: Trond Nygård (2012).
Gravminne over gardbrukerfamilie på Berg: Hans Nikolaus Berg, hans kone Helene Pedersdatter, og 5 av deres barn.Foto: Tor Olav Haugland (2020).
Karsten Gaarder og ektefelle Randi Gaarder født Eggen. Karsten Gaarder var høyesterettsdommer.Foto: Tor Olav Haugland (2020).
Petrine og Andreas Hager, husmannsparet som kjøpte plassen Hager i 1911 og ble selveiere.Foto: Tor Olav Haugland (2020).
Minnesmerke over familien Hauge, der alle fire omkom i brannen på Scandinavian Star. Støtta står på Ås, mens familien er gravlagt i Danmark.Foto: Trond Nygård (2012).
Oberst Paul Kjølseth (1921–2006).Foto: Tor Olav Haugland (2020).
Byggmester Karl Kluften og hans kone Berthe. Datteren Magda, som bestyrte telefonsentralen i en årrekke, er begravet like bak dem.Foto: Tor Olav Haugland (2020).
Dyrlege Harald Olsen-Breilid, kona Marie og sønnen Harald.Foto: Trond Nygård (2012).
Lærer/kirkesanger Anders Pedersen (1806–72) og kona Maria (1807–85).Foto: Trond Nygård (2012).
Ordfører og stortingsmann Anton Røstøen, som eide garden Holte. Anne Røstøen var lektor.Foto: Trond Nygård (2012).
Gardbruker Olav Stepperud og lærer Magnhild Stepperud.Foto: Trond Nygård (2012).
Lærer Sigurd Tordhol og kona Marta f. Haadi. Gravsteinen er «reist av Ihle skolekrets».Foto: Trond Nygård (2012).
Gravminnet til Christian Thomassen og Tonette Pedersdatter, sjølfolka på garden Åsjordet. Tonette var datter av eierne på garden, og Christian kom inn i familien som svigersønn.Foto: Tor Olav Haugland (2020).
.jpg)
Referanser
- ↑ Josef Amlie: Aas kirke. Ås menighetsråd 1996, side 22
- ↑ Hjemmeside - Kirken i Vestre Toten Besøkt september 2020