276 671
redigeringer
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Oppdateringsbehov}} | |||
{{Infoboks kommune | {{Infoboks kommune | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| historisknavn = | | historisknavn = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 5057 | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Trøndelag]] | ||
| administrasjonssenter = [[ | | administrasjonssenter = [[Bjugn (tettsted)|Bjugn]] | ||
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | <!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!--> | ||
| grunnlagt = [[1837]] | | grunnlagt = [[1837]] | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
}} | }} | ||
{{Artikkelkoord|63|41|N|9|39|E}}[[Bilde:Austrattborgen.jpg|thumb|Det mest kjente historiske stedet i Ørland kommune: [[Austrått]]]] | {{Artikkelkoord|63|41|N|9|39|E}}[[Bilde:Austrattborgen.jpg|thumb|Det mest kjente historiske stedet i Ørland kommune: [[Austrått]]]] | ||
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1621 Orland komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Ørland kommune]]''' er en kommune på [[Fosen|Fosenhalvøya]] i [[ | <onlyinclude><includeonly>[[Fil:1621 Orland komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Ørland kommune]]''' er en kommune på [[Fosen|Fosenhalvøya]] i [[Trøndelag fylke]]. 1. januar 2020 ble nabokommunen [[Bjugn kommune|Bjugn]] innlemma, og tettstedet [[Bjugn (tettsted)|Bjugn]] ble samtidig administrasjonssenter. | ||
[[Ørland hovedflystasjon]] er kommunens og regionens største arbeidsplass. Kommunesenteret [[Brekstad]], som ble by i 2006, er det regionale handelssenteret og har også andre regionale funksjoner som tingrett og helsetjenester. Ørlands rolle som regionsenter omfatter et nærområde som er av varierende størrelse avhengig av hvilke forhold man bruker som indikator. Som handelssenter trekker det tilreisende fra Ørland, Bjugn, Åfjord og deler av Rissa og Agdenes, avhengig av hvilke typer varer det gjelder. [[Fosen tingrett]] dekker åtte kommuner. Trafikkstasjonen har henvendelser fra innbyggere i 5–6 kommuner i Fosen (innbyggere fra Osen, Mosvik og Leksvik velger like gjerne Steinkjer trafikkstasjon), samt fra Hitra og Frøya. Ørland meieri mottar melk fra kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Leksvik og sydligste deler av [[Verran]]. Helsetjenestene omfatter ulike områder avhengig av hvilke tjenester det er snakk om. Størst dekningsområde har Fosen Distriktsmedisinske Senter, som betjener sju kommuner i Fosen. Landbruket er også dominerende i kommunen, både i landskapsbildet og sysselsettingsmessig.</onlyinclude> | [[Ørland hovedflystasjon]] er kommunens og regionens største arbeidsplass. Kommunesenteret [[Brekstad]], som ble by i 2006, er det regionale handelssenteret og har også andre regionale funksjoner som tingrett og helsetjenester. Ørlands rolle som regionsenter omfatter et nærområde som er av varierende størrelse avhengig av hvilke forhold man bruker som indikator. Som handelssenter trekker det tilreisende fra Ørland, Bjugn, Åfjord og deler av Rissa og Agdenes, avhengig av hvilke typer varer det gjelder. [[Fosen tingrett]] dekker åtte kommuner. Trafikkstasjonen har henvendelser fra innbyggere i 5–6 kommuner i Fosen (innbyggere fra Osen, Mosvik og Leksvik velger like gjerne Steinkjer trafikkstasjon), samt fra Hitra og Frøya. Ørland meieri mottar melk fra kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, Leksvik og sydligste deler av [[Verran]]. Helsetjenestene omfatter ulike områder avhengig av hvilke tjenester det er snakk om. Størst dekningsområde har Fosen Distriktsmedisinske Senter, som betjener sju kommuner i Fosen. Landbruket er også dominerende i kommunen, både i landskapsbildet og sysselsettingsmessig.</onlyinclude> | ||
Den mest kjente severdigheten er [[Austråttborgen]], som har en tusenårig historie. Herregården fikk sin nåværende form i 1656. | Den mest kjente severdigheten er [[Austråttborgen]], som har en tusenårig historie. Herregården fikk sin nåværende form i 1656. | ||
==Geografi== | ==Geografi== | ||
| Linje 181: | Linje 181: | ||
[[Ove Bjelke]] ([[1611]]–[[1674]]) bygde den Austråttborgen som står i dag - en herregård utført med sans for symmetri og maktsymboler, og med idealer bl.a. fra byggherrens tid som student i Italia. Anlegget, som ble bygget rundt en middelalderkirke, var trolig ferdigstilt ca. [[1656]]. Borgen brant i [[1916]], og en restaurering var ferdigstilt i [[1961]]. | [[Ove Bjelke]] ([[1611]]–[[1674]]) bygde den Austråttborgen som står i dag - en herregård utført med sans for symmetri og maktsymboler, og med idealer bl.a. fra byggherrens tid som student i Italia. Anlegget, som ble bygget rundt en middelalderkirke, var trolig ferdigstilt ca. [[1656]]. Borgen brant i [[1916]], og en restaurering var ferdigstilt i [[1961]]. | ||
{{thumb|Storfosen.png|Storfosen|[[Museet Kystens Arv]]}} | |||
[[Storfosen gods]] har også en lang historie, og er kjent fra 1100-tallet. Her var kongsgård på 1300-tallet, og gården var siden i ca. 300 år en del av landegodset til Austråtts herskere. Blant annet bodde fru Inger her som enke. Eiendommen er fremdeles blant fylkets største gårder. På eiendommen finnes bl.a. ruiner etter et kapell fra 1300-tallet. | [[Storfosen gods]] har også en lang historie, og er kjent fra 1100-tallet. Her var kongsgård på 1300-tallet, og gården var siden i ca. 300 år en del av landegodset til Austråtts herskere. Blant annet bodde fru Inger her som enke. Eiendommen er fremdeles blant fylkets største gårder. På eiendommen finnes bl.a. ruiner etter et kapell fra 1300-tallet. | ||
[[Uthaugsgården]], som fra 1829 ble eid av Lundslekten, utviklet seg gjennom 1800-tallet til å bli et fullassortert handelshus, med handel, fiskeomsetning, gjestegiveri, posthus, [[Telegrafverket#Telegraf|telegraf]] og dampskipsekspedisjon. Stedet er i dag museum, og er karakteristisk for å ha bevart mange rom og gjenstander intakt og i bruk. | [[Uthaugsgården]], som fra 1829 ble eid av Lundslekten, utviklet seg gjennom 1800-tallet til å bli et fullassortert handelshus, med handel, fiskeomsetning, gjestegiveri, posthus, [[Telegrafverket#Telegraf|telegraf]] og dampskipsekspedisjon. Stedet er i dag museum, og er karakteristisk for å ha bevart mange rom og gjenstander intakt og i bruk. | ||
På samme tid var Ørland senter for et stort kystdistrikt, med [[sorenskriver]] og [[fogd|fut]]. Fogderiet rakk fra Hemne til Osen, med øyene utenfor. Prestegjeldet, og fra 1837 kommunen, omfattet Ørland, Bjugn og nordre del av Agdenes. Sparebanken som ble opprettet i 1849 dekket samme område. I 1853 ble [[Bjugn]] skilt ut fra Ørland som eget herred, og da [[Agdenes]], sør for fjorden, ble eget herred i 1896 fikk kommunen dagens utstrekning. | På samme tid var Ørland senter for et stort kystdistrikt, med [[sorenskriver]] og [[fogd|fut]]. Fogderiet rakk fra Hemne til Osen, med øyene utenfor. Prestegjeldet, og fra 1837 kommunen, omfattet Ørland, Bjugn og nordre del av Agdenes. Sparebanken som ble opprettet i 1849 dekket samme område. I 1853 ble [[Bjugn kommune|Bjugn]] skilt ut fra Ørland som eget herred, og da [[Agdenes kommune|Agdenes]], sør for fjorden, ble eget herred i 1896 fikk kommunen dagens utstrekning. | ||
Ørlendingene har i generasjoner livnært seg som kystbønder, med veksling mellom jordbruk, heimefiske og fjernere fiskebanker. Bygda har hatt meieri siden 1878,<ref>''Meieridrift, 125 år, Ørland: 15. juni 1878–15. juni 2003''. 2003. ISBN 82-996641-0-1.</ref> har hatt kornmølle så langt tilbake vi finner skrift, og i senere tid også fiskeoppdrett og fiskeforedlingsindustri. | Ørlendingene har i generasjoner livnært seg som kystbønder, med veksling mellom jordbruk, heimefiske og fjernere fiskebanker. Bygda har hatt meieri siden 1878,<ref>''Meieridrift, 125 år, Ørland: 15. juni 1878–15. juni 2003''. 2003. ISBN 82-996641-0-1.</ref> har hatt kornmølle så langt tilbake vi finner skrift, og i senere tid også fiskeoppdrett og fiskeforedlingsindustri. | ||
| Linje 212: | Linje 212: | ||
Musikklivet omfatter mannskoret Ørland sangforening (etablert 1876) og blandakorene Uthaug songlag (1926), Bel Canto (1978) og Blainnabaill (2005). Ørlandssangen «Gamle Yrjar», med tekst av Einar Berg og melodi av Sofus Hansen, ble skrevet til sangforeningen.<ref>[http://www.orland.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2020 Tekst og melodi til Ørlandssangen]</ref><ref>Ottar Solbue. «Korsang på Ørlandet» I: ''Årbok for Fosen'', 1976</ref> Kommunen har to korps: Musikklaget Kornetten (1886) og Ørland barne- og ungdomskorps (1956), dessuten Ørland-Bjugn Storband. Ørland bluesklubb arrangerer årlig Bluesfestival i oktober.<ref>[http://www.orland-bluesklubb.no/ orland-bluesklubb.no: Ørland Bluesfestival]</ref> [[Brekstad kulturfestival]] i juli omfatter kammermusikk, jazz og billedkunst. | Musikklivet omfatter mannskoret Ørland sangforening (etablert 1876) og blandakorene Uthaug songlag (1926), Bel Canto (1978) og Blainnabaill (2005). Ørlandssangen «Gamle Yrjar», med tekst av Einar Berg og melodi av Sofus Hansen, ble skrevet til sangforeningen.<ref>[http://www.orland.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2020 Tekst og melodi til Ørlandssangen]</ref><ref>Ottar Solbue. «Korsang på Ørlandet» I: ''Årbok for Fosen'', 1976</ref> Kommunen har to korps: Musikklaget Kornetten (1886) og Ørland barne- og ungdomskorps (1956), dessuten Ørland-Bjugn Storband. Ørland bluesklubb arrangerer årlig Bluesfestival i oktober.<ref>[http://www.orland-bluesklubb.no/ orland-bluesklubb.no: Ørland Bluesfestival]</ref> [[Brekstad kulturfestival]] i juli omfatter kammermusikk, jazz og billedkunst. | ||
Markedsdagene Ørlandsdagene tidlig i august arrangeres av Ørland Ballklubb i tilknytning til en fotballcup. Bygdadager på Austråttgården siste helg i august inneholder | Markedsdagene Ørlandsdagene tidlig i august arrangeres av Ørland Ballklubb i tilknytning til en fotballcup. Bygdadager på Austråttgården siste helg i august inneholder hovedsakelig gårdsmat, kunst og håndverk. Et julemarked samme sted og med tilsvarende profil arrangeres årlig siste helg i november. | ||
Galleri Empati på Opphaug ble etablert i 1992. | Galleri Empati på Opphaug ble etablert i 1992. | ||
| Linje 250: | Linje 250: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| Linje 265: | Linje 265: | ||
* [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T934190&kommune=T1695571 Kultur i Ørland på kart] fra [[Kulturnett.no]] | * [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T934190&kommune=T1695571 Kultur i Ørland på kart] fra [[Kulturnett.no]] | ||
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1690690 nrk.no] billedgalleri | * [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.1690690 nrk.no] billedgalleri | ||
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/%C3%98rland|Ørland}} | |||
;Kommunens hjemmeside: | ;Kommunens hjemmeside: | ||
| Linje 275: | Linje 276: | ||
[[Kategori:Ørland kommune| ]] | [[Kategori:Ørland kommune| ]] | ||
[[Kategori:Fosen]] | [[Kategori:Fosen]] | ||
{{ | {{bm}} | ||