Ørnulf Engen: Forskjell mellom sideversjoner
m (kompani) |
m (en kilde) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
*Notis, ''Huginn'' 6/1942 s. 22 | *Notis, ''Huginn'' 6/1942 s. 22 | ||
*«Ørnulf Engen», ''Hugin'' 1-2/1944 s. 3 (av Henry Fosse og Odd Nordløf Teigene) | *«Ørnulf Engen», ''Hugin'' 1-2/1944 s. 3 (av Henry Fosse og Odd Nordløf Teigene) | ||
*«Ørnulf – og den andre», ''Hirdmannen'' 25. mars 1944 | |||
*Veum, Eirik og Brenden, Geir (2010). ''De som falt'', 2.utg., s. 205 | *Veum, Eirik og Brenden, Geir (2010). ''De som falt'', 2.utg., s. 205 | ||
*Morstøl, Bjørn (2015). ''Norsk friidrett under krigen''. Eget forlag. | *Morstøl, Bjørn (2015). ''Norsk friidrett under krigen''. Eget forlag. | ||
Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 11:36
Ørnulf Engen (født 28. januar 1916 i Trondhjem, død 16. januar 1944 i Finland) var friidrettsutøver, student og NS-mann som døde som frontkjemper.
Han var sønn av Malena og Ivar Engen. I hjembyen Trondheim tok han artium på reallinja ved katedralskolen i 1935, og begynte på medisinstudier ved Universitetet i Oslo. Han var aktiv som fiolinist og solo-sanger, blant annet i Studentersamfundet i Trondhjem og Den norske studentersangforening. Han var også en dyktig mellomdistanseløper som representerte Sportsklubben Freidig, hvor for øvrig Ivar Grande var leder i friidrettsgruppa.
Under norgesmesterskapet i 1939 kom han på femteplass på 1500 meter, og var en av stevnets unge overraskelser. Norgesmesteren Per Lie ble for øvrig også NS. Engens tid 4.00,6 minutter var sjette beste tid i Norge det året. Han løp også 800 meter på 1.59,6 minutter. Under krigen deltok han ikke mye i NM i NS-regi, men fikk med seg et sølv fra 1942. Dette NS-NM er ikke anerkjent som offisielt i ettertid.
Det var i «november 1941 [at] han stilte seg i nyordningens tjeneste». Engen var aktiv i NS Studentfylkings Oslo-gruppe. I 1942 ble han ny gruppeleder etter Paul Røer, som ble landspropagandaleder. I 1943 dro han ut som medisiner på Østfronten, hvor han tjenestegjorde i det norske 2. SS-Politikompani under 6. SS-Gebirgs-Division Nord. Han ble drept av russiske styrker i januar 1944. Han ble først gravlagt i Finland, så i 1950 flyttet til Stavne kirkegård.
Kilder og litteratur
- Studentene fra 1935 : biografiske opplysninger, artikler og statistikk samlet til 25-års jubileet september 1960, s. 91
- Norge / Norway 1989 – menn – Norges Friidrettsforbund
- Notis, Huginn 6/1942 s. 22
- «Ørnulf Engen», Hugin 1-2/1944 s. 3 (av Henry Fosse og Odd Nordløf Teigene)
- «Ørnulf – og den andre», Hirdmannen 25. mars 1944
- Veum, Eirik og Brenden, Geir (2010). De som falt, 2.utg., s. 205
- Morstøl, Bjørn (2015). Norsk friidrett under krigen. Eget forlag.
- Ugelvik Larsen, Stein (2015). Blodbadet i Karelen. Skijegerbataljonens undergang 25.-27. juni 1944, s. 23