Østby (Gjøvik): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
[[Gjøvik kalkfabrikk]] ble i 1897 bygd på Østbys grunn på grunn av de rike kalkforekomstene her. Gardbruker Ole Østbye var en av initiativtakerne og aksjeeierne. Deler av [[Vindplassen]], som drives av [[Vind idrettslag]], er også anlagt på gammal Østby-grunn.
[[Gjøvik kalkfabrikk]] ble i 1897 bygd på Østbys grunn på grunn av de rike kalkforekomstene her. Gardbruker Ole Østbye var en av initiativtakerne og aksjeeierne. Deler av [[Vindplassen]], som drives av [[Vind idrettslag]], er også anlagt på gammal Østby-grunn.


Gardsnavnet er danna i opposisjon til naboeiendommen [[Vestby (Gjøvik)|Vestby]].
Gardsnavnet betyr beint fram ''Østgarden'' og er danna i opposisjon til naboeiendommen [[Vestby (Gjøvik)|Vestby]].





Sideversjonen fra 12. nov. 2010 kl. 10:31

Østby.
Foto: Kai Hansen, 2009

Østby er en gard i Gjøvik kommune, med adresse Vestre Totenveg 511, 513 (gardsnr. 101, bnr. 1). Garden ligger på og har gitt navn til Østbyhøgda. Stedet er sia 1963 eid av Gjøvik kommune og brukes nå (2009) som hestesportsenter. Østby og nabogarden Ås ble i 1896 overført fra Østre Toten til Vardal kommune. Skoleungene her, som før hadde gått på Nordli, ble samtidig overført til Vindingstad. I 1964 ble Vardal slått sammen med Gjøvik kommune. I 1999 hadde Østby om lag 100 mål dyrka jord og 230 mål skau.

Garden har lenge vært bortforpakta. Etter andre verdenskrig var det Bredo Andersgaard som dreiv Østby. Han og familien bodde også på garden. Fra 1964 (etter at kommunen kjøpte garden) til ca. 2000 ble Østby forpakta av Amundrustad i Nordlia.

Gjøvik kalkfabrikk ble i 1897 bygd på Østbys grunn på grunn av de rike kalkforekomstene her. Gardbruker Ole Østbye var en av initiativtakerne og aksjeeierne. Deler av Vindplassen, som drives av Vind idrettslag, er også anlagt på gammal Østby-grunn.

Gardsnavnet betyr beint fram Østgarden og er danna i opposisjon til naboeiendommen Vestby.


Husmannsplasser

Kilder og litteratur