Østre Halsen bygningskommune: Forskjell mellom sideversjoner
(→Kilder) |
|||
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Østre Halsen bygningskommune]]''' | '''[[Østre Halsen bygningskommune]]''' ble ved kongelig resolusjon [[12. august]] [[1870]] egen bygningskommune. I begynnelsen omfattet den kun selve tettbebyggelsen ved [[Hølen (Larvik)|Hølen]]. Løkkene, som strakte seg oppover langs [[Numedalslågen]], var ikke med, ei heller [[Steinsnes (Larvik)|Steinsnes]] samt bebyggelsen øst for [[Hølabekken]]. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
I [[1875]] fikk Østre Halsen bygningskommune nye grenser. De var identiske med fattigdistriktets grenser. Fram til [[1946]] omfattet bygningskommunen også Steinsnes, området fra [[Flatstrand (Larvik)|Flatstrand]] ved Numedalslågen med grense opp til [[Gloppeskogen]] og derfra sydover fra [[Gloppe gård (Larvik)|Gloppe gård]] på østsiden av eiendommene til [[Rekkeviks gate]]. [[Roligheten (Larvik)|Roligheten]]-området var med. Grensen løp i sjøen litt syd for [[Saltverksbukta]]. | |||
Bygningskommunen ble siste gang utvidet i [[1946]], da den også kom til å omfatte områdene langs Numedalslågen til jernbanebrua, deler av [[Skreppestad (Larvik)|Skreppestad]] og [[Gloppe (Larvik)|Gloppe]], hele [[Brekke (Larvik)|Brekke]], en del av [[Berge (Larvik)|Berge]], [[Øvre Dreng]], samt [[Gon (Larvik)|Gon]]. Den ytre delen av Dreng og Gon ble holdt utenfor. | |||
Bygningskommunen ble siste gang utvidet i [[1946]], da den også kom | |||
Østre Halsen bygningskommune ble opphevet [[1. oktober]] [[1960]]. | Østre Halsen bygningskommune ble opphevet [[1. oktober]] [[1960]]. | ||
== Bygningskommunestyret == | == Bygningskommunestyret == | ||
Bygningskommunestyret besto av fem medlemmer. De ble valgt av huseierne innenfor bygningskommunens grenser. Representantene valgte selv sin formann, som ble ordfører i bygningskommunestyret. Bygningskommunestyret valgte | Bygningskommunestyret besto av fem medlemmer. De ble valgt av huseierne innenfor bygningskommunens grenser. Representantene valgte selv sin formann, som ble ordfører i bygningskommunestyret. Bygningskommunestyret valgte representanter til reguleringskommisjonen, brannkommisjonen samt bygningskommisjonen. | ||
Skolekommisjonen og fattigkommisjonen var egne administrave enheter, som var underlagt stiftsdireksjonen. | Skolekommisjonen og fattigkommisjonen var egne administrave enheter, som var underlagt stiftsdireksjonen. | ||
Linje 66: | Linje 62: | ||
|- | |- | ||
|Jernarbeider [[Thoralf Unneberg]] | |Jernarbeider [[Thoralf Unneberg]] | ||
|[[1938]]-[[ | |[[1938]]-[[1954]] | ||
|- | |- | ||
|Byggmester [[Frithjof Trulsen]] | |Byggmester [[Frithjof Trulsen]] | ||
|[[ | |[[1954]]-[[1958]] | ||
|- | |- | ||
|Verkstedeier [[Olaf Berntsen Kiil]] | |Verkstedeier [[Olaf Berntsen Kiil]] | ||
|[[1958]]-[[1960]] | |[[1958]]-[[1960]] | ||
|} | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Krohn-Holm, Jan W.: ''Tjølling bygdebok bind I'', 1974, s. 414-415 | *Krohn-Holm, Jan W.: ''Tjølling bygdebok bind I'', 1974, s. 414-415. | ||
*Krohn- | *Krohn-Holm, Jan W.: ''Tjølling bygdebok bind III'', 1972, s. 1107, 1110, 1111 og 1220. | ||
[[Kategori:Larvik kommune]] | [[Kategori:Larvik kommune]] | ||
Linje 82: | Linje 79: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1870]] | [[Kategori:Etableringer i 1870]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1960]] | [[Kategori:Opphør i 1960]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 18. jan. 2022 kl. 10:39
Østre Halsen bygningskommune ble ved kongelig resolusjon 12. august 1870 egen bygningskommune. I begynnelsen omfattet den kun selve tettbebyggelsen ved Hølen. Løkkene, som strakte seg oppover langs Numedalslågen, var ikke med, ei heller Steinsnes samt bebyggelsen øst for Hølabekken.
Historie
I 1875 fikk Østre Halsen bygningskommune nye grenser. De var identiske med fattigdistriktets grenser. Fram til 1946 omfattet bygningskommunen også Steinsnes, området fra Flatstrand ved Numedalslågen med grense opp til Gloppeskogen og derfra sydover fra Gloppe gård på østsiden av eiendommene til Rekkeviks gate. Roligheten-området var med. Grensen løp i sjøen litt syd for Saltverksbukta.
Bygningskommunen ble siste gang utvidet i 1946, da den også kom til å omfatte områdene langs Numedalslågen til jernbanebrua, deler av Skreppestad og Gloppe, hele Brekke, en del av Berge, Øvre Dreng, samt Gon. Den ytre delen av Dreng og Gon ble holdt utenfor.
Østre Halsen bygningskommune ble opphevet 1. oktober 1960.
Bygningskommunestyret
Bygningskommunestyret besto av fem medlemmer. De ble valgt av huseierne innenfor bygningskommunens grenser. Representantene valgte selv sin formann, som ble ordfører i bygningskommunestyret. Bygningskommunestyret valgte representanter til reguleringskommisjonen, brannkommisjonen samt bygningskommisjonen.
Skolekommisjonen og fattigkommisjonen var egne administrave enheter, som var underlagt stiftsdireksjonen.
Bygningskommunestyret hadde heller ikke noe med Hølen havnestyre.
Bygningskommunens saker måtte ha godkjennelse av amtmannen (fra 1919 av fylkesmannen).
Ordførere i Østre Halsen bygningskommune
Tittel og navn | Periode |
---|---|
Seilmaker Fredrik Anton Andersen | 1881-1885 |
Kjøpmann Gjert Berntsen | 1885-1887 |
Kjøpmann Karl Aas | 1887-1893 |
Lærer Anders Jacob Bjønnes | 1893-1897 |
Kjøpmann C. L. Hansen | 1897-1899 |
Lærer Anders Jacob Bjønnes | 1899-1901 |
Hans Andersen | 1901-1904 |
Baker Haldor Halvorsen | 1904 |
Kjøpmann Gjert Berntsen | 1904-1907 |
Baker Anders Henrik Pedersen | 1907-1911 |
Skipsfører Jørgen Meyer | 1911-1917 |
Skipsfører Hans Otto Steen | 1917-1929 |
Verkstedformann Magnus Jacobsen | 1929-1938 |
Jernarbeider Thoralf Unneberg | 1938-1954 |
Byggmester Frithjof Trulsen | 1954-1958 |
Verkstedeier Olaf Berntsen Kiil | 1958-1960 |
Kilder
- Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind I, 1974, s. 414-415.
- Krohn-Holm, Jan W.: Tjølling bygdebok bind III, 1972, s. 1107, 1110, 1111 og 1220.