Øvre Eiker Bibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 3: Linje 3:
'''[[Øvre Eiker Bibliotek]]''' er et offentlig folkebibliotek i [[Øvre Eiker kommune]]. Det ble startet i 1890, med opprettelsen av en kommunale folkeboksamling på [[Fiskum]]. I 1909 fikk også [[Hokksund]], [[Vestfossen]] og [[Skotselv]] slike folkeboksamlinger. Satsning på kombinerte skole-og folkebibliotek har vært spesielt for Øvre Eiker, og kommunen har fortsatt to slike bibliotek, i [[Skotselv Bibliotek|Skotselv]] og på [[Fiskum Bibliotek|Fiskum]], i tillegg til hovedbiblioteket i [[Hokksund Bibliotek|Hokksund]]. For øvrig er biblioteket kjent for sitt tilbud til de aller yngste, med [[Prosjekt Leselyst]] og [[Bokbamsen]].</onlyinclude>  
'''[[Øvre Eiker Bibliotek]]''' er et offentlig folkebibliotek i [[Øvre Eiker kommune]]. Det ble startet i 1890, med opprettelsen av en kommunale folkeboksamling på [[Fiskum]]. I 1909 fikk også [[Hokksund]], [[Vestfossen]] og [[Skotselv]] slike folkeboksamlinger. Satsning på kombinerte skole-og folkebibliotek har vært spesielt for Øvre Eiker, og kommunen har fortsatt to slike bibliotek, i [[Skotselv Bibliotek|Skotselv]] og på [[Fiskum Bibliotek|Fiskum]], i tillegg til hovedbiblioteket i [[Hokksund Bibliotek|Hokksund]]. For øvrig er biblioteket kjent for sitt tilbud til de aller yngste, med [[Prosjekt Leselyst]] og [[Bokbamsen]].</onlyinclude>  


==Offentlige boksamlinger og leseselskaper==
==Offentlige boksamlinger og leseselskaper (1890-1972)==
«Det ældste folkebibliotek på Eker var paa [[Haug prestegård|Haug prestegaard]] og var skjænket bygden av amtmand [[Emanuel Rafn]] ved gavebrev av 4. januar 1806», står det i [[Nils Johnsen|Nils Johnsens]] bok «[[Eker. Træk av en storbygds saga|Eker]]» fra 1914. Eiker var altså svært tidlig ute med noe som kan kalles et folkebibliotek.
«Det ældste folkebibliotek på Eker var paa [[Haug prestegård|Haug prestegaard]] og var skjænket bygden av amtmand [[Emanuel Rafn]] ved gavebrev av 4. januar 1806», står det i [[Nils Johnsen|Nils Johnsens]] bok «[[Eker. Træk av en storbygds saga|Eker]]» fra 1914. Eiker var altså svært tidlig ute med noe som kan kalles et folkebibliotek.


Linje 12: Linje 12:
I 1864 vet vi at boksamlingene inneholdt 1129 bøker og at det var ca.6000 utlån pr. år.
I 1864 vet vi at boksamlingene inneholdt 1129 bøker og at det var ca.6000 utlån pr. år.


Private leseselskaper overtok etter hvert, flest bøker hadde Vestfossen Arbeiderforening, men både Fiskum, Hokksund og Bakke hadde egne leseselskaper.  
Private leseselskaper overtok etter hvert, flest bøker hadde Vestfossen Arbeiderforening, men både Fiskum, Hokksund og Bakke hadde egne leseselskaper.
 


==Folkeboksamlingene==
==Folkeboksamlingene==

Sideversjonen fra 22. nov. 2011 kl. 18:10

Hovedbiblioteket. Foto: Anne Foss

Øvre Eiker Bibliotek er et offentlig folkebibliotek i Øvre Eiker kommune. Det ble startet i 1890, med opprettelsen av en kommunale folkeboksamling på Fiskum. I 1909 fikk også Hokksund, Vestfossen og Skotselv slike folkeboksamlinger. Satsning på kombinerte skole-og folkebibliotek har vært spesielt for Øvre Eiker, og kommunen har fortsatt to slike bibliotek, i Skotselv og på Fiskum, i tillegg til hovedbiblioteket i Hokksund. For øvrig er biblioteket kjent for sitt tilbud til de aller yngste, med Prosjekt Leselyst og Bokbamsen.

Offentlige boksamlinger og leseselskaper (1890-1972)

«Det ældste folkebibliotek på Eker var paa Haug prestegaard og var skjænket bygden av amtmand Emanuel Rafn ved gavebrev av 4. januar 1806», står det i Nils Johnsens bok «Eker» fra 1914. Eiker var altså svært tidlig ute med noe som kan kalles et folkebibliotek.

I 1820 fikk biblioteket overta boksamlingen til sagfogd Testman, og disse bøkene var også i likhet med bøkene til Rafn, underlagt prestens tilsyn. Ved siden av de vanlige religiøse bøkene, var det, i opplysningstidens ånd, historiske bøker og bøker man kunne lære noe av. Låntakerne måtte betale en årlig kontingent for å få låne.

I 1837 ble «Selskabet til Egers Vel» gjenopprettet og var fra begynnelsen av et leseselskap. Bøkene ble også spredt rundt til Vestfossen, Fiskum og Bakke. Bokutlånet foregikk hver søndag etter kirketid, og lånerne måtte fremdeles betale en årlig kontingent. Boksamlingene inneholdt stort sett faglitteratur, men med Bjørnsons bondefortellinger i spissen, gjorde skjønnlitteraturen sitt inntog på Eiker utover i 1860-årene. I 1864 vet vi at boksamlingene inneholdt 1129 bøker og at det var ca.6000 utlån pr. år.

Private leseselskaper overtok etter hvert, flest bøker hadde Vestfossen Arbeiderforening, men både Fiskum, Hokksund og Bakke hadde egne leseselskaper.

Folkeboksamlingene

I 1890 ble det første offentlige bibliotek åpnet på Øvre Eiker. Det var på Fiskum, og i 1903 var samlingen der på 100 bøker. Hokksund, Vestfossen og Skotselv fikk ikke egne folkebiblioteksamlinger før i 1909. Boksamlingene holdt stort sett til i skolene rundt om, og bøkene var plassert i låsbare skap. Bibliotekarenes lønn denne første tiden var på 77 øre pr. åpningskveld.

Hovedbibliotek og filialer

Lite skjedde egentlig før den nye bibliotekloven kom i 1971. Samfunnet utviklet seg slik at behovet for en bedre bibliotektjeneste tvang seg fram. Arnbjørg Torgersen ble ansatt som den første fagutdannede bibliotekaren i 1972 og hadde stillingen som sjefsbibliotekar til 2006. Fra et kummerlig lokale i et overfylt klasserom på Hokksund ungdomsskole, flyttet kommunens hovedbibliotek inn i det nye Rådhuset i november 1972. Et areal på 300m2 virket imponerende stort. Det var få bøker i slitesterk granitol i hyllene, og den nye barneavdelingen var omtrent tom. Men bruken av bibliotekene bare økte, og lokalene måtte utvides i 1982, 1992 og i 2009. Hovedbiblioteket ligger fremdeles i Rådhuset.

Spesielt for Øvre Eiker er de mange kombinasjonsbibliotekene. I Vestfossen var samarbeidet mellom Vestfossen ungdomskole og folkebiblioteket i gang allerede fra 1972. Vestfossen barneskole kom ikke med før i 1992. En ombygd gymnastikksal førte til et nytt og spennende bibliotek på 490m2 i 1998. Det var en stor suksess de første årene, men utbygging i skolegården vanskeligjorde parkering og adkomst for folkebibliotekets lånere, og utlånet sank dramatisk. Etter nedleggelsen av folkebibliotekets filil i Vestfossen i 2009, sitter en nå igjen med et skolebibliotek med litteratur for barn og ungdom.

Fiskum Bibliotek. Foto: Bent Ek

Ved ombygging av Darbu skole i 1991 fikk Fiskum Bibliotek nye, trivelige lokaler, og kombinasjonsbibliotek ble etablert. Skolen ble imidlertid fort for liten, og i 2006 ble et helt nytt bibliotek åpnet i tilknytning til skolen.

Åpningen av det nye biblioteket i Skotselv i 2011. Foto: Anne Foss

Lenge var Skotselv stebarnet blant filialene. Det holdt til i skolens øverste etasje, uten vinduer og uten luftemuligheter. Likevel har dette biblioteket det høyeste utlånet blant filialene. Kombinasjonsbibliotek ble etablert høsten 1986. Høsten 2011 åpnet Skotselv sin nye, flotte flerbrukshall og kombinasjonsbiblioteket flyttet inn i flotte, tidsriktige lokaler i oktober 2011.

Bokbamsen. Foto: Anne Foss

I 2002 ble det gjort vedtak om barnefilial på Ormåsen skole. I 2009 ble biblioteket her åpnet som kombinasjonsbibliotek, men på grunn av lavt besøkstall ble folkebibliotekdelen fjernet igjen etter bare to år. I Hokksund er det ikke kombinasjonsbibliotek. Hokksund barneskole og Hokksund ungdomsskole har sine egne skolebibliotek.

Dataspill på storskjerm er et populært tilbud.

Den digitale revolusjonen

Tjenestene på hovedbiblioteket i Hokksund har utviklet seg mye. Alle godt voksne lånere husker de små kortene og den manuelle registreringen som ble utført for 20 år siden. Å skaffe bøker fra andre bibliotek var både innfløkt og tidkrevende. Nå som det har blitt et voldsomt behov for studielitteratur, gir ikke bibliotekets egne bøker godt nok tilbud. Men nå kan man imidlertid lete seg fram i bibliotekenes databaser, finne den aktuelle boka og hvilke bibliotek som har boka «på hylla». Noen få tastetrykk på PC’n, og låneren har boka om noen få dager. Innføring av utlånssystemer på EDB revolusjonerte bibliotekarbeidet. Dette automatiseringen gjør at antallet ansatte har kunnet holde seg konstant på ca. 7 stillinger til tross for voldsom økning i antallet tjenester som biblioteket tilbyr.


Kilder: