Øvre Eiker kommune

Øvre Eiker
Basisdata
Historisk(e) navn	Eiker
Kommunenummer	0624
Fylke	Buskerud
Kommunesenter	Hokksund
Areal	35.88  km²
Areal land	0  km²
Areal vann	35.88  km²
Folketall	ukjent kode (2023)
Grunnlagt	1885 (utskilt fra Eiker
Målform	Bokmål
Nettside	Nettside
Liste over ordførere

Øvre Eiker er en kommune i Buskerud. Den grenser mot Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Modum, Lier, Nedre Eiker og Hof.

Kommunen ble opprettet i 1885, da det gamle herredet Eiker ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er Hokksund, Vestfossen, Skotselv og Darbu. De seinere årene har også boligområdene Røren og Ormåsen fått status som egne tettsteder.

Navnet

Tidligere skrivemåter er Eikjar Eger, Egher, Eier og Eker.

Hans Strøm (1784) og Oluf Rygh (1909) mener at navnet kommer av tresorten eik, og dette er vel også den vanlige oppfatningen i dag. Nils Johnsen (1914) lanserte imidlertid en teori om at navnet er avledet av ordet "eikre", en dyrket åkerteig. Han argumenterer med at gårdsnavn som Eik og Eknes må ha opphav i tresorten, og at dette tyder på at eik har vært særegen for enkelt områder og ikke vanlig over hele bygda.

Eik er ikke et vanlig treslag på Eiker i dag, men det forekommer, og mengden har vært økende de siste årene med et mildere klima. Det er derfor ikke usannsynlig at eik kan ha vært utbredt i dette området tidligere. Eiker som bygdenavn kan være flere hundre år eldre enn gårdsnavn som Eik og Eknes, og det kan ha skjedd store endringer i vegetasjonen i løpet av et slikt tidsrom. Det mest sannsynlig er vel derfor at navnet er avledet av tresorten eik, slik Strøm og Rygh antar.

Geografi og naturforhold

De sentrale delene av Eiker er ei typisk flatbygd med gode jordbruksområder. Dette gjelder området langs Drammenselva og sidedalen vestover mot Fiskum. Dette er også de tettest bebodde områdene, både historisk og i dag. For øvrig består kommunen av ganske kuperte skogsområder, med flere platåer på opp mot 6-700 meter. Øvre Eiker har en variert og spennende geologi. Den nordøstre delen av kommunen ligger innenfor Oslofeltet.

Historie før 1885

Se Eiker.

Historie etter 1885

Øvre Eiker er en landkommune med flere tettsteder. Industriutviklingen var kommet langt alt ved kommunedelingen i 1885, men det var betydelig industrietablering i tiårene rundt 1900, med treforedlingsindustri som den viktigste bransjen. De hjørnesteinsbedriftene som ble anlagt i denne perioden har til dels preget næringslivet fram til i dag, selv om mange også ble nedlagt som et ledd i strukturrasjonaliseringen de siste tiårene av 1900-tallet. Samtidig har kommunen hele tiden vært preget av en variert småindustri.

I likhet med de fleste andre kommuner, har de tjenesteytende næringene, både i offentlig og privat sektor, utgjort en stadig økende andel av sysselsettingen.

Nedleggelsen av mange industribedrifter fra 1970-tallet og framover, samt en stadig utbygging av samferdselen, har ført til en økt grad av pendling. En betydelig del av innbyggerne arbeider nå i Kongsberg, Drammen eller Oslo-området.

Kommunen har de seinere årene vært opptatt av å bygge opp kulturaktiviteter som kan gi grunnlag for økt reiselivssatsning.

Samferdsel og infrastruktur

Tradisjonelt har flere viktige samferdselsårer gått gjennom kommunen. Dette gjelder først og fremst samferdselen langs Drammensdalen, fra munningen av Drammenselva til Modum og videre til Ringerike og Hallingdal, samt vestover fra Drammensdalen via Fiskum til Kongsberg, Numedal og Telemark. Kommunesenteret Hokksund har vært et knutepunkt mellom disse to viktige ferdselsårene. Dessuten går en viktig ferdselsåre fra Fiskum langs Eikern til Eidsfoss og videre inn i Vestfold.

I tillegg til disse hovedferdselsårene, har det også vært viktig ferdsel gjennom skogsområdene, blant annet fra de nordlige delene av Øvre Eiker mot Nummedal og fra områdene på øst-og vestsiden av Eikern mot henholdsvis Drammensdalen og mot Ytre Sandsvær.

Vannveiene

Drammenselva har vært en sentral fredselsåre, både når det gjelder person-og varetransport. Tømmerfløting pågikk fram til 1969. Kverk hengsle nedenfor Skotselv var et sentralt hengsle for slipping av tømmer til nedre del av vassdraget. Skotselv Cellulosefabrik og papirfabrikken Holmen-Hellefos hadde egne hengsler for mottak av tømmer i elva, mens tømmeret til Vestfos Cellulosefabrik ble samlet ved Stenberg hengsle på Nedre Eiker og fraktet opp Vestfosselva. Fram til 1904 ble dette gjort av tømmerdragere med hest, seinere med dampdrevne slepeprammer etter "finsk system".

Utbyggingen av jernbanen på 1860-og 70-tallet gjorde elva mindre viktig enn før med hensyn til annen person-og godstransport. Likevel pågikk det varetransport med robåt av såkalte "røierter" fram til omkring 1900, og det gikk dampskip på elva så seint som i 1915.

Også i Eikernvassdraget var det tømmertransport. Her foregikk fløtingen tradisjonelt ved at tømmeret ble bundet sammen i flåter med seil, men fra begynnelsen av 1900-tallet fikk Vestfos Cellulosefabrik egne slepebåter til dette formålet.

Mellom Vestfossen og Eidsfoss var det dampbåttrafikk i regi av Eidsfos Jernverk, først med hjuldamperen "Ekern" og fra 1903 med D/S "Stadshauptmand Schwartz". Båtene fraktet gods for jernverket, men tok også med passasjerer. Denne dampbåtruten ble innstilt i 1924.

Transport av tømmer i en del mindre sideelver har foregått gjennom såkalt "brøting", det vil si fløting ved at vannet ble samlet opp ved hjelp av slippdammer. I Dørja var det brøtning fram til begynnelsen av 1900-tallet, og i nedre del av elva ble det fløtet tømmer så seint som på 1950-tallet. I Bingsvassdraget var det brøtning helt fram til 1969, organisert av Bingselvas Fellesfløtning.

Veier

Landets første riksvei, fra Kongsberg til Drammen, går gjennom Eiker. Hovedveiene har hatt betegnelsene Riksvei 10, Europavei 76, Riksvei 11 og heter nå Europavei 134.

Etter at veitraseen ble lagt om mellom Hokksund og Kongsberg på 1850-tallet, gikk det omkring 150 år før det ble gjort vesentlige endringer på denne strekningen. Unntaket var en omlegging av Lundebakken (Øvre Eiker) og Fiskumsletta på 1920-tallet.

Strekningen fra Hokksund til Nedre Eiker grense ved Temte ble ombygd omkring 1950 med utbyggingen av Horgensletta. Denne strekningen besto av betongdekke og var den første delen av veien som ikke var grusvei. Asfaltering både av denne veien og av de fleste andre hovedbveiene i kommunen ble imidlertid gjennomført i løpet av 1950-og 60-tallet.

I 1989 ble det åpnet en ny strekning av denne hovedveien på sørsiden av Drammenselva fra Langebru til Nedre Eiker grense. Veien ble dermed lagt utenom Hokksund sentrum.

På midten av 1990-tallet ble denne nye traseen forlenget fra Langebru til avkjøringen til Vestfossen ved Skjøl, samtidig som arbeidet med en forlengelse til Kongsberg ble påbegynt. På grunn av manglende bevilgninger ble imidlertid ikke dette prosjektet fullført før i 2003. Med denne omleggingen er ingen deler av den opprinnelige traseen fra 1600-tallet lenger i bruk som gjennomfartsåre, men store deler av den gamle veien brukes fortsatt lokalt rundt Vestfossen og på Fiskum.

Fra Hokksund har en annen gammel hovedvei fulgt østsiden av Drammenselva til Modum. Denne har betegnelsen Riksvei 35 og er nå en del av ringforbindelsen mellom E6 og E134/E18 via Hønefoss og Gardermoen. Den har dessuten forbindelse med veiene til Hallingdal og Valdres. På 1950-tallet ble veien lagt om flere steder på Øvre Eiker og asfaltert. Den har fått gateadresse Ringerikveien.

Skotselvveien går fra Hokksund på vestsiden av Drammenselva til Skotselv og videre til Haugfoss på Modum. Dette var tidligere en viktig hovedvei til Modum Blaafarveværk. Den brukes i dag til lokaltrafikk mellom Hokksund og Skotselv. Bingsveien går fra Skotselv sentrum gjennom Bingen til Flesberg og Sigdal.

Fra Hokksund og Vestfossen har det også gått viktige ferdselsveier på sørsiden av Drammenselva til Nedre Eiker. Veien fra Langebru til Mjøndalen kalles Loesdalsveien og er en gammel ferdselsvei. Ved Nedbergkollen møter den veien gjennom Hornebygda til Vestfossen, som har fått gateadresse Vinsvollveien, men som fortsatt oftest blir kalt Horneveien. Også dette er en gammel vei, men traseene ble fullstendig lagt om på 1920-tallet.

Veiforbindelsen langs Eikern fra Vestfossen til Eidsfoss var lenge et omdiskutert prosjekt. Her var det opprinnelig bare en ridevei, og utbyggingen av kjørevei startet først i mellomkrigstida og ble fullført under andre verdenskrig. Eikernveien er i dag en del av Riksvei 35. som forbinder Øvre Eiker med nordre Vestfold og Tønsberg. På motsatt side av Eikern ble Hakavikveien anlagt i årene omkring 1920 i forbindelse med utbyggingen av Hakavik Kraftstasjon.

Gamle Kongsbergvei følger i store trekk den traseen som ble anlagt på 1620-tallet. Den er i dag en del av turistruten Sølvveien mellom Drammen og Kongsberg men er også viktig for den lokale samferdselen. Den har forbindelse med Lurdalsveien, som går gjennom den vestlige delen av kommunen nordover mot Flesberg.

Fra Krekling går det en hovedvei gjennom Sandsvær til Skollenborg i Kongsberg kommune, med forbindelse til Riksvei 40 gjennom Laagendalen. Åssidaveien er en lokal bygdevei som forbinder denne veien med Sundhaugveien rundt Fiskumvannet.

Bruer

Hokksund bru har vært et viktig knutepunkt i samferdselen i nedre del av Buskerud siden den ble bygd på første halvdel av 1850-tallet. Dette var den første brua over Drammenselva utenom Drammen by. Deler av den gamle trebrua brant i 1915, og det ble satt opp en provisorisk jernkonstruksjon, som imidlertid var i bruk i mer enn 40 år. Denne brua, som lå på riksveien mellom Drammen og Kongsberg, var for smal til at to personbiler kunne møtes. Det var derfor et stort framskritt da ei ny bru ble åpnet i mai 1958.

Den andre brua over Drammenselva på Øvre Eiker er Skotselv bru, som ble innviet i 1928. Dette er ei hengebru i jern, som går fra Hyttestøa ved Skotselv på vestsiden til Knivestøa på østsiden. Den binder sammen østre og vestre del av Bakke sogn.

Et viktig bruprosjekt var også Ekernsund bru som ble åpnet i 1924 ved det gamle sundstedet mellom Eikern og Fiskumvannet. I dagligtale kalles den vanligvis "Sundetbrua". Den knytter Fiskum sammen med østsiden av Eikern og Fiskumvannet. Den opprinnelige hengebrua av jern ble erstattet av ei ny bru på 1980-tallet.

Det er også bruer over en rekke mindre elver og bekker. De viktigste bruene over Bingselva er Hærebru samt bruene ved Stensrudfossen og Hammerfossen. Over Hoenselva er det bruer ved Kverne og Grøslandsfossen. Vestfossen bru, som krysser Vestfosselva i sentrum av Vestfossen, er gammel, men ble utbedret på 1960-tallet. Like ved Haug kirke krysser Langebru Vestfosselva. Også dette er ei gammel bru som er blitt utbedret etter krigen. Dessuten kom det by bru her i forbindelse med den nye E 134, like ved siden av den egentlige Langebru. Loesmoen bru krysser Vestfosselva i sentrum av Hokksund. Den opprinnelige trebrua raste sammen under vekten av en lastebil på 1980-tallet og er nå stengt for biltrafikk, mens det er bygget ei ny bru i forbindelse med den nye gjennomfartsveien over Loesmoen. På den gamle riksveien mellom Hokksund og Vestfossen lå tidligere Fiskebru, men denne bekken er nå lagt i rør. Den gamle Kongsbergveien krysser Dørja ved Dørjebru, der den kom ny bru omkring 1960. Den eldre brua fra omkring 1920 ble revet i 2007. Langs Gamleveien mellom Darbu og Kongsberg krysses Fiskumelva flere steder, blant annet av Tamburbrua og Smedbrua, som begge er fra 1700-tallet og fortsatt er i bruk.

Jernbane

Drammen-Randsfjordbanen var den første jernbanestrekningen gjennom Eiker. Den ble vedtatt bygd av Stortinget i 1863 og åpnet på strekningen fram til Vikersund på Modum høsten 1866. Hele strekningen fram til Randsfjorden stasjon ble offisielt åpnet i 1868. I dag er Hokksund stasjon den eneste på Øvre Eiker på denne strekningen, mens Burud stasjon og Skotselv stasjon er blitt nedlagt i løpet av de siste tiårene.

Sidelinjen fra Hokksund til Kongsberg ble åpnet i 1871, med Vestfossen stasjon, Darbu stasjon og Krekling stasjon. Av disse er den sistnevnte nedlagt, mens lokaltogene på strekningen Kongsberg-Eidsvoll fortsatt stopper ved Vestfossen, Darbu og Hokksund. I perioder har det også vært mindre stoppesteder på denne strekningen, blant annet ved Semsportene og Flesaker.

Energiforsyning

De tradisjonelle energikildene på Øvre Eiker har vært vedfyring til oppvarming og utnytting av vannkraft til kverner, sagbruk, bergverk og industri. Parafinlamper var viktig i forbindelse med belysning på slutten av 1800-tallet, mens hovedgatene i Hokksund og Vestfossen hadde gassbelysning. Dampkraft og vannturbiner var viktige i treforedlingsindustrien, som begynte å vokse fram fra midten av 1880-tallet.

Det første skrittet mot en moderne kraftforsyning kom i 1910, da Vestfos Cellulosefabrik begynte å levere elektrisk kraft fra egen kraftstasjon til gatebelysning og private abonnenter i Vestfossen. I 1912 ble det private Haugsund elektricitetsverk startet med Ullern kraftstasjon og leverte kraft til Fredfoss Uldvarefabrikk og en del mindre industribedrifter, samt en del private abonnenter i Hokksund-området og langs ei høyspentlinje mellom Hokksund og Vestfossen.

Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk ble besluttet opprettet i 1914 og begynte å levere kraft i 1915 fra Hoen kraftstasjon. I løpet av en femårsperiode ble det bygd ut et høyspentnett som dekket de fleste innbyggerne i kommunen, og på begynnelsen av 1920-tallet overtok det kommunale e-verket anlegget til Haugsund elektricitetsverk, samt det nettet som Vestfos Cellulosefabrik hadde bygd opp i Vestfossen. Fra 1922 hadde det kommunale e-verket monopol på distribusjon og salg av elektrisk kraft på Øvre Eiker.

Øvre Eiker kommunale e-verk begynte å kjøpe kraft fra Buskerud Fylkeskraftforsyning da denne ble opprettet i 1919, men problemet med kraftmangel ble først løst i 1926, da fylkets nett ble koblet til overføringen fra Statskraftverkenes nye anlegg ved Nore i Nummedal. Kraften fra Nore ble ført fram til den nybygde Flesaker Transformatorstasjon ved Fiskumvannet, og dette ble dermed et knutepunkt i kraftforsyningen på Østlandet.

Øvre Eiker har hele tiden vært henvist til å dekke store deler av kommunens kraftbehov gjennom kjøp fra Buskerud Fylkeskraftforsyning. Hoen kraftstasjon bkle nedlagt i 1958. I 1978 gjenopptok Øvre Eiker e-verk egen kraftproduksjon gjennom overtagelsen av Vestfossen kraftstasjon, og i 1984 ble det også bygget en ny kraftstasjon her. Seinere overtok det kommunale e-verket også Skotselv kraftstasjon.