276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
(→Industriutvikling: opprettet) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (53 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
| bildetekst = Overikskart, Øvre Eiker | | bildetekst = Overikskart, Øvre Eiker | ||
| historisknavn = Eiker | | historisknavn = Eiker | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer = 3314 | ||
| fylke = [[Buskerud]] | | fylke = [[Buskerud fylke|Buskerud]] | ||
| administrasjonssenter = [[Hokksund]] | | administrasjonssenter = [[Hokksund]] | ||
| grunnlagt = [[1885]] (utskilt fra [[Eiker]]) | | grunnlagt = [[1885]] (utskilt fra [[Eiker]]) | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
| fradeling = | | fradeling = | ||
| målform = Bokmål | | målform = Bokmål | ||
| url = | | url = www.ovre-eiker.kommune.no/ | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]''' er en kommune i [[Buskerud]]. Den grenser mot [[Kongsberg kommune|Kongsberg]], [[Flesberg kommune|Flesberg]], [[Sigdal kommune|Sigdal]], [[Modum kommune|Modum]], [[Lier kommune|Lier]], [[ | <onlyinclude>'''[[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]''' er en kommune i [[Buskerud|Buskerud fylke]]. Den grenser mot [[Kongsberg kommune|Kongsberg]], [[Flesberg kommune|Flesberg]], [[Sigdal kommune|Sigdal]], [[Modum kommune|Modum]], [[Lier kommune|Lier]], [[Drammen kommune|Drammen]] og [[Holmestrand kommune|Holmestrand]]. | ||
Kommunen ble opprettet i [[1885]], da det gamle herredet [[Eiker]] ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er [[Hokksund]], [[Vestfossen]], [[Skotselv]] og [[Darbu]]. De seinere årene har også boligområdene Røren og Ormåsen fått status som egne tettsteder.</onlyinclude> | Kommunen ble opprettet i [[1885]], da det gamle herredet [[Eiker]] ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er [[Hokksund]], [[Vestfossen]], [[Skotselv]] og [[Darbu]]. De seinere årene har også boligområdene [[Røren (Øvre Eiker)|Røren]] og [[Ormåsen]] fått status som egne tettsteder.</onlyinclude> | ||
[[Eiker Arkiv]] presenterer [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Bilder_fra_Eiker_Arkiv fotografier] og annet historisk kildemateriale fra kommunen på lokalhistoriewikien. | [[Eiker Arkiv]] presenterer [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Bilder_fra_Eiker_Arkiv fotografier] og annet historisk kildemateriale fra kommunen på lokalhistoriewikien. | ||
| Linje 32: | Linje 31: | ||
Eik er ikke et vanlig treslag på Eiker i dag, men det forekommer, og mengden har vært økende de siste årene med et mildere klima. Det er derfor ikke usannsynlig at eik kan ha vært utbredt i dette området tidligere. Eiker som bygdenavn kan være flere hundre år eldre enn gårdsnavn som Eik og Eknes, og det kan ha skjedd store endringer i vegetasjonen i løpet av et slikt tidsrom. Det mest sannsynlig er vel derfor at navnet er avledet av tresorten eik, slik Strøm og Rygh antar. | Eik er ikke et vanlig treslag på Eiker i dag, men det forekommer, og mengden har vært økende de siste årene med et mildere klima. Det er derfor ikke usannsynlig at eik kan ha vært utbredt i dette området tidligere. Eiker som bygdenavn kan være flere hundre år eldre enn gårdsnavn som Eik og Eknes, og det kan ha skjedd store endringer i vegetasjonen i løpet av et slikt tidsrom. Det mest sannsynlig er vel derfor at navnet er avledet av tresorten eik, slik Strøm og Rygh antar. | ||
[[Bilde:Drammensdalen ved Hokksund - WF284.jpg|thumb|Eiker i vinterdrakt. Flyfoto fra 1968. (Widerøe Flyfoto)]] | |||
==Geografi og naturforhold== | ==Geografi og naturforhold== | ||
| Linje 37: | Linje 38: | ||
===Topografi=== | ===Topografi=== | ||
Landskapet preges av [[Drammenselva]], samt av [[Eikerenvassdraget]], som omfatter innsjøen [[Eikeren]], [[Fiskumvannet]] og [[Vestfosselva]]. Der denne brede sidedalen munner ut i Drammenselva gjør dalføret en skarp sving mot øst. Disse vannveiene deler bygda i flere atskilte skogsområder, mens det aller meste av dyrket mark og hovedtyngden bosetning ligger forholdsvis nær de nevnte vassdragene. | |||
Området øst og nord for Drammenselva er kjent som [[Østsida (Øvre Eiker)|Østsida]] Her stiger dalsiden bratt opp mot [[Finnemarka]], et høytliggende skogplatå som strekker seg opp til [[Tyrifjorden]] og som også omfatter nabokommunene [[Modum kommune|Modum]], [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]], [[Drammen]] og [[Lier kommune|Lier]]. | |||
På vestsiden av Drammenselva stiger terrenget atskillig slakere opp mot [[Holtefjell]], med store områder med dyrket mark i [[Varlobygda]] og [[Røren]]. I nord blir Holtefjellplatået avgrenset av dalføret [[Bingen (Buskerud)|Bingen]], som danner grense mot nabokommunene [[Modum kommune|Modum]], [[Sigdal kommune|Sigdal]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]]. Her finner vi også et betydelig sidevassdrag, som samles i [[Bingselva]] og renner ut i Drammenselva ved industritettstedet [[Skotselv]]. Fra Bingen strekker Holtefjell seg sørover og danner grensen mot [[Numedal]]. Her finner vi kommunens høyeste fjelltopper, [[Myrehogget]] (707 m.o.h.) og [[Vestbyvarden]] (670 m.o.h.). | |||
[[Bilde:Rådhuset i Hokksund (oeb194009a).jpg|thumb|Rådhuset i Hokksund.]] | |||
Kommunesenteret [[Hokksund]] ligger der Eikerenvassdraget møter Drammenselva og der det langt tilbake har vært sundsted for kryssing av elva. Vest for Hokksund strekker et bredt og nokså flatt jordbruksområde seg vestover mot [[Vestfossen]], kommunens nest største tettsted, og videre inn i [[Fiskum]] med det mindre tettstedet [[Darbu]]. | |||
Øst for Hokksund og Vestfossen er det også store jordbruksarealer i Hornebygda, der terrenget stiger slakt og etter hver går over i et stort skogsområde som strekker seg inn i nabokommunene Nedre Eiker, Drammen og Hof. I sørvest faller dette skogsterrenget bratt ned mot Eikeren. | |||
De høyeste punktene i dette området er det kjente utsiktspunktet [[Sirikjerke]] (635 m.o.h.). | |||
På motsatt side av Eikeren stiger igjen terrenget bratt opp mot et skogsområde som danner grense mot [[Lågendalen]]. Høyeste topp her er Nesfjell (599 m.o.h.). Dette skogsområdet avgrenses i nord av et lavereliggende jordbruksområde rundt [[Delerelva]] og [[Fiskumelva]] og som strekker seg inn i nabokommunen [[Kongsberg]]. Lengst i vest tilhører også dalføret [[Lurdalen]] Øvre Eiker og danner grense mot Kongsberg og Flesberg. Grensen mot Flesberg dannes av den bratte [[Grasåsen (Øvre Eiker)|Grasåsen]], som i nord går over i Holtefjellplatået. | |||
===Geologi=== | ===Geologi=== | ||
| Linje 50: | Linje 63: | ||
==Historie etter 1885== | ==Historie etter 1885== | ||
Øvre Eiker er en landkommune med flere tettsteder. Industriutviklingen | Øvre Eiker er en landkommune med flere tettsteder. Industriutviklingen hadde kommet langt alt ved kommunedelingen i [[1885]], men det var betydelig industrietablering i tiårene rundt 1900, med [[treforedling|treforedlingsindustri]] som den viktigste bransjen. De hjørnesteinsbedriftene som ble anlagt i denne perioden har til dels preget næringslivet fram til i dag, selv om mange også ble nedlagt som et ledd i strukturrasjonaliseringen de siste tiårene av [[1900-tallet]]. Samtidig har kommunen hele tiden vært preget av en variert småindustri. Lenge var det vanlig med yrkesblanding, der arbeiderne hadde husmannsplasser eller små selveierbruk ved siden av lønnsarbeidet. | ||
I likhet med de fleste andre kommuner, har de tjenesteytende næringene, både i offentlig og privat sektor, utgjort en stadig økende andel av sysselsettingen. Alt på slutten av 1800-tallet hadde tettstedene et stort utvalg av landhandlerier og håndverkere som bakere, skreddere, skomakere og smeder. Utover på 1900-tallet kom det også en hel del spesialforretninger, samt ulike typer tjenestetilbud. Eiker Sparebank var etablert alt i 1843 og har hatt en sentral plass i det lokale næringslivet, men utover på 1900-tallet har også en rekke andre banker etablert seg i kommunen. | |||
Kommunen har også blitt en stadig mer sentral aktør, spesielt innenfor utdanning, helsevesen og eldreomsorg. Opprettelsen av kommunalt elektrisitetsverk i [[1915]], byggingen av aldershjem i [[1938]], opprettelsen av kommunalt vannverk rett etter krigen, skolesentraliseringen på [[1950-tallet]] og oppbyggingen av en kommunal helse-og sosialtjeneste siden [[1970-tallet]] har vært viktige trekk i utviklingen. | |||
Nedleggelsen av mange industribedrifter fra [[1970-tallet]] og framover, samt en stadig utbygging av samferdselen, har ført til en økt grad av pendling. En betydelig del av innbyggerne arbeider nå i [[Kongsberg]], [[Drammen]] eller [[Oslo]]-området. | Treforedlingsindustrien hadde en siste blomstringsperiode de første tiårene etter andre verdenskrig. Nedleggelsen av mange industribedrifter fra [[1970-tallet]] og framover, samt en stadig utbygging av samferdselen, har ført til en økt grad av pendling. Siden 1970-tallet har hele den gamle hovedveien mellom Drammen og Kongsberg blitt byttet ut, og både jernbane og ekspressbusser gir et kollektivtrafikk inn til byene. En betydelig del av innbyggerne arbeider nå i [[Kongsberg]], [[Drammen]] eller [[Oslo]]-området. | ||
Kommunen har de seinere årene vært opptatt av å bygge opp kulturaktiviteter som kan gi grunnlag for økt reiselivssatsning. | Kommunen har de seinere årene også vært opptatt av å bygge opp kulturaktiviteter som kan gi grunnlag for økt reiselivssatsning. Spesielt laksefisket ved [[Hellefoss]] er viktig for turistnæringen. | ||
==Industriutvikling== | ==Industriutvikling== | ||
| Linje 64: | Linje 79: | ||
De første etableringene innenfor treforedlingsindustrien hadde kommet alt i årene 1868-70, med anleggelsen av to små tresliperier i Vestfossen, [[Vestfossen Træmassefabrik]] og Borchs Træsliberi. Det sistnevnte ble i 1882 overtatt av nye eiere og omdøpt til [[Ekers Træsliberi]], samtidig som produksjonen ble modernisert og utvidet. | De første etableringene innenfor treforedlingsindustrien hadde kommet alt i årene 1868-70, med anleggelsen av to små tresliperier i Vestfossen, [[Vestfossen Træmassefabrik]] og Borchs Træsliberi. Det sistnevnte ble i 1882 overtatt av nye eiere og omdøpt til [[Ekers Træsliberi]], samtidig som produksjonen ble modernisert og utvidet. | ||
Den ny epoken i treforeldingsindustrien startet likevel for | Den ny epoken i treforeldingsindustrien startet likevel for alvor først i [[1886]], med grunnleggelsen av [[Vestfos Cellulosefabrik]]. Dette var en av landets første produsenter av [[sulfittcellulose]], og bedriften ble raskt en hjørnesteinsbedrift med flere hundre ansatte. I 1888 startet [[Skotselv Cellulosefabrik]], som også produserte sulfittcellulose, og i [[1889]] kom [[Holmen-Hellefos|Hellefos Træsliberi]], som framstilte [[mekanisk tremasse]]. Siste halvdel av 1880-tallet ble med andre ord det store gjennombruddet for den bransjen som kom til å dominere industriutviklingen i kommunen i nærmere hundre år. | ||
Utenom treforedlingsindustrien var Fredfoss Uldvarefabrikk den største bedriften som ble etablert i denne perioden. Den ble | Utenom treforedlingsindustrien var [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] den største bedriften som ble etablert i denne perioden. Den ble bygget opp rett ved Vestfossen i [[1895]] og utvidet produksjonen raskt, slik at den var blant landets større tekstilindustribedrifter da den i 1916 gikk inn i [[De Forenede Uldvarefabrikker]] som en av fem tekstilfabrikker. | ||
De vanndrevne sagene, som tradisjonelt hadde vært den viktigste industrivirksomheten på Eiker, forsvant så å si helt i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Isteden ble det etablert flere dampsager, med [[Eker Dampsag & Høvleri]] og [[Loe Brug]] som de største, men sagbruksnæringen gjenvant aldri den betydningen det hadde hatt tidligere. | De vanndrevne sagene, som tradisjonelt hadde vært den viktigste industrivirksomheten på Eiker, forsvant så å si helt i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Isteden ble det etablert flere dampsager, med [[Eker Dampsag & Høvleri]] og [[Loe Brug]] som de største, men sagbruksnæringen gjenvant aldri den betydningen det hadde hatt tidligere. | ||
| Linje 74: | Linje 89: | ||
For øvrig var industriutvikllingene i tiårene rundt 1900 preget av en rekke mekaniske verksteder som leverte deler og foretok reparasjoner for de større industribedriftene. Den viktigste bedriften av dette slaget var manometerfabrikken [[Clausen, Kaldager & Co]] i Skotselv, som spesialiserte seg på å produsere måleinstrumenter for treforedlingsindustrien og ble landets ledende bedrift i denne nisjen. Av mer tradisjonelle verkstedbedrifter kan nevnes [[Eker Jernstøberi]] ved Hokksund og [[Sandholt Mekaniske Verksted]] ved Vestfossen. | For øvrig var industriutvikllingene i tiårene rundt 1900 preget av en rekke mekaniske verksteder som leverte deler og foretok reparasjoner for de større industribedriftene. Den viktigste bedriften av dette slaget var manometerfabrikken [[Clausen, Kaldager & Co]] i Skotselv, som spesialiserte seg på å produsere måleinstrumenter for treforedlingsindustrien og ble landets ledende bedrift i denne nisjen. Av mer tradisjonelle verkstedbedrifter kan nevnes [[Eker Jernstøberi]] ved Hokksund og [[Sandholt Mekaniske Verksted]] ved Vestfossen. | ||
===Elektrisk basert småindustri (1915-1945)=== | |||
Etableringen av [[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] i [[1915]] åpnet mulighetene for at også mindre bedrifter som ikke hadde direkte adgang til fossekraft kunne ta i bruk elektrisk energi. Av slike bedrifter kan nevnes [[Vestfossen Trævarefabrik]], [[Haugsund Elektriske Sag & Høvleri]], [[Loe Brug]], [[Eiker Trikotagefabrikk]] og [[Hokksund Trevarefabrikk]]. Også den eldre eldre småindustrien tok i økende grad i bruk elektrisitet som kraftkilde, og et stort antall små og mellomstore bedrifter ble et viktig supplement til de store hjørnesteinsbedriftene i treforedlingsbransjen. [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]] ble også etablert i Hokksund, men var bare i drift i noen få år. | |||
Etter denne bølgen med etablering av småindustri under og rett etter første verdenskrig,fulgte imidlertid et par tiår nesten helt uten nye industrietableringer. Mellomkrigstida var i stor grad preget av arbeidsledighet, spesielt blant ungdommen, da veksten i industrien ikke lenger holdt tritt med befolkningsøkningen. En viktig bedrift som Fredfoss Uldvarefabrikk var nedlagt mellom 1926 og 1935. | |||
===Etterkrigstiden (1945-1970)=== | |||
De første tiårene etter andre verdenskrig var preget av industriell vekst, både gjennom etablering av nye bedrifter og utvidelse av etablerte bedrifter, spesielt de tre store treforeldingsbedriftene, som alle gjennomførte en omfattende modernisering og økning av produksjonskapasiteten. De to største sagbrukene, Eker dampsag og Hokksund dampsag, fusjonerte i 1957 og samlet sin produksjon på Loesmoen med et sidespor til jernbanen. | |||
Av nye bedrifter som ble etablert i kommunen kan nevnes [[Fjerdingstad Trevarefabrikk]], som ble etablert i [[1949]] på [[Prestaker]] rett utenfor Hokksund og [[Ytong|AS Norsk Ytong]], som i 1951 anla en lettbetongfabrikk ved [[Semsportene]] mellom Hokksund og Vestfossen. Kort etter startet [[AS Isovator]] produksjon av industrielle kjøleanlegg på Horgen, og skraphandler [[Ring Teigen]] flyttet sin virksomhet fra Skotselv til Loesmoen og startet oppbyggingen av den industrielle gjenvinningsbedriften som er blitt kjent under firmanavnet [[AS Hellik Teigen]]. En annen viktig industrietablering var [[OSO Hotwater|OSO fabrikker]], som i 1964 flyttet produksjonen fra Oslo til [[Loesmoen]]. | |||
Perioden fra 1945 til 1970 var på mange måter en industriell gullalder, der de fleste bedriftene gikk godt og arbeidsplassene var trygge. En stor andel av befolkningen arbeidet i industrien, og mange av de store bedriftene lå i sentrum av tettstedene, slik at de preget hele lokalsamfunnet. | |||
===Storindustrien forsvinner (1970-1990)=== | ===Storindustrien forsvinner (1970-1990)=== | ||
Alt i slutten av 1960-årene ble industrien på Øvre Eiker rammet av alvorlige tilbakeslag, som beslutningen om å stanse [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] i 1966. Det var nedleggelsen av [[Vestfos Cellulosefabrik]] i 1970 som for alvor innledet "industridøden". I 1978 ble også den andre av de store treforedlingsbedriftene, [[Skotselv Cellulosefabrik]], nedlagt. Derimot greide [[AS Hellefoss|Holmen-Hellefos]] å overleve, takket være en vellykket satsning på nisjeprodukter. Flere små og mellomstore bedrifter stanset også, blant dem Eiker Tricotagefabrikk, Vestfossen Trævarefabrik og en rekke mindre sagbruk. | |||
På den andre siden ble det etablert ny industri i denne perioden, både større bedrifter som [[Norsk Kabelfabrikk]] og [[Loe Betong]], men også en rekke mindre verksteder og bedrifter, som for eksempel [[Kristensen Stålvare]], [[Bringebøen Trevarefabrikk]], [[Harvey Mek. Verksted]], [[Eiker Vulk]], [[Fiskum Plate & Sveiseverksted]] og [[Fiskum Bygg]]. Hver av disse bedriftene skaffet imidlertid få arbeidsplasser, og på grunn av rasjonalisering i de større bedriftene var ikke lenger industrien like avgjørende for sysselsettingen som før. Dessuten ble den nye industrien i stor grad etablert på industriområder utenfor tettstedene. Gamle industritettsteder som Vestfossen og Skotselv mistet dermed mye av det industrielle preget. | |||
===Industrielt mangfold (1990-2010)=== | ===Industrielt mangfold (1990-2010)=== | ||
Etter de store strukturendringene som industrien var igjennom på 1970-og 80-tallet, har forandringene de siste tiårene vært mindre dramatiske. Omstillingen har fortsatt både gjennom prosesser i hver enkelt bedrift og i form av nedleggelser og nyetableringer, men som regel har ikke dette skapt krisestemning i samme grad som det gjorde på 70-og 80-tallet. | |||
Skotselv mistet riktignok sin siste større industriarbeidsplass da manometerfabrikken [[Clausen, Kaldager & Co]] fusjonerte med [[Termoelektro AS]] i Asker, og produksjonen ble flyttet dit. Etter få år ble imdilertid produksjonen flyttet tilbake til Skotselv og videreført under firmanavnet [[TECK Skotselv]]. I Hokksund-området har AS Hellefoss vist seg å være den mest seiglivede av treforedlingsbedriftene i Drammensvassdraget, og flere industribedrifter har etablert seg på industriområdene på Loesmoen og Prestaker. Blant de større kan nevnes sportsutstyrprodusenten [[Bergans of Norway|Bergans]] og [[Noratel]]. Ytong-fabrikken ble imidlertid lagt ned i 2000. Utenfor Vestfossen er den kjente drikkeautomatprodusenten [[Kåre Besseberg AS]] en fortsettelse av den tradisjonsrike bedriften [[Sandholt Mek. Verksted]], og [[Smørgrav Sag]] har utvidet virksomheten gradvis fra gårdssag til et større industrisagbruk. For øvrig er det meste av industrien rundt Vestfossen samlet på industriområdet [[Kubberud Industriområde|Kubberud]]. | |||
==Jordbruk== | ==Jordbruk== | ||
| Linje 90: | Linje 118: | ||
Tradisjonelt har flere viktige samferdselsårer gått gjennom kommunen. Dette gjelder først og fremst samferdselen langs [[Drammensdalen]], fra munningen av [[Drammenselva]] til [[Modum]] og videre til [[Ringerike]] og [[Hallingdal]], samt vestover fra [[Drammensdalen]] via [[Fiskum]] til [[Kongsberg]], [[Numedal]] og [[Telemark]]. Kommunesenteret [[Hokksund]] har vært et knutepunkt mellom disse to viktige ferdselsårene. Dessuten går en viktig ferdselsåre fra [[Fiskum]] langs [[Eikern]] til [[Eidsfoss]] og videre inn i [[Vestfold]]. | Tradisjonelt har flere viktige samferdselsårer gått gjennom kommunen. Dette gjelder først og fremst samferdselen langs [[Drammensdalen]], fra munningen av [[Drammenselva]] til [[Modum]] og videre til [[Ringerike]] og [[Hallingdal]], samt vestover fra [[Drammensdalen]] via [[Fiskum]] til [[Kongsberg]], [[Numedal]] og [[Telemark]]. Kommunesenteret [[Hokksund]] har vært et knutepunkt mellom disse to viktige ferdselsårene. Dessuten går en viktig ferdselsåre fra [[Fiskum]] langs [[Eikern]] til [[Eidsfoss]] og videre inn i [[Vestfold]]. | ||
I tillegg til disse hovedferdselsårene, har det også vært viktig ferdsel gjennom skogsområdene, blant annet fra de nordlige delene av [[Øvre Eiker]] mot [[ | I tillegg til disse hovedferdselsårene, har det også vært viktig ferdsel gjennom skogsområdene, blant annet fra de nordlige delene av [[Øvre Eiker]] mot [[Numedal]] og fra områdene på øst-og vestsiden av [[Eikern]] mot henholdsvis [[Drammensdalen]] og mot [[Ytre Sandsvær]]. | ||
===Vannveiene=== | ===Vannveiene=== | ||
| Linje 99: | Linje 127: | ||
Også i [[Eikernvassdraget]] var det tømmertransport. Her foregikk fløtingen tradisjonelt ved at tømmeret ble bundet sammen i flåter med seil, men fra begynnelsen av [[1900-tallet]] fikk [[Vestfos Cellulosefabrik]] egne slepebåter til dette formålet. | Også i [[Eikernvassdraget]] var det tømmertransport. Her foregikk fløtingen tradisjonelt ved at tømmeret ble bundet sammen i flåter med seil, men fra begynnelsen av [[1900-tallet]] fikk [[Vestfos Cellulosefabrik]] egne slepebåter til dette formålet. | ||
Mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] var det dampbåttrafikk i regi av [[Eidsfos Jernverk]], først med hjuldamperen «[[Ekern]]» og fra [[1903]] med D/S | Mellom [[Vestfossen]] og [[Eidsfoss]] var det dampbåttrafikk i regi av [[Eidsfos Jernverk]], først med hjuldamperen «[[Ekern]]» og fra [[1903]] med [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]]. Båtene fraktet gods for jernverket, men tok også med passasjerer. Denne dampbåtruten ble innstilt i [[1924]]. | ||
Transport av tømmer i en del mindre sideelver har foregått gjennom såkalt «[[brøting]]», det vil si fløting ved at vannet ble samlet opp ved hjelp av slippdammer. I [[Dørja]] var det brøtning fram til begynnelsen av [[1900-tallet]], og i nedre del av elva ble det fløtet tømmer så seint som på [[1950-tallet]]. I [[Bingsvassdraget]] var det brøtning helt fram til 1969, organisert av [[Bingselvas Fellesfløtning]]. | Transport av tømmer i en del mindre sideelver har foregått gjennom såkalt «[[brøting]]», det vil si fløting ved at vannet ble samlet opp ved hjelp av slippdammer. I [[Dørja]] var det brøtning fram til begynnelsen av [[1900-tallet]], og i nedre del av elva ble det fløtet tømmer så seint som på [[1950-tallet]]. I [[Bingsvassdraget]] var det brøtning helt fram til 1969, organisert av [[Bingselvas Fellesfløtning]]. | ||
| Linje 106: | Linje 134: | ||
Landets første riksvei, fra Kongsberg til Drammen, går gjennom Eiker. Hovedveiene har hatt betegnelsene [[Riksvei 10]], [[Riksvei 10|Europavei 76]], [[Riksvei 10|Riksvei 11]] og heter nå [[Europavei 134]]. | Landets første riksvei, fra Kongsberg til Drammen, går gjennom Eiker. Hovedveiene har hatt betegnelsene [[Riksvei 10]], [[Riksvei 10|Europavei 76]], [[Riksvei 10|Riksvei 11]] og heter nå [[Europavei 134]]. | ||
Etter at veitraseen ble lagt om mellom [[Hokksund]] og [[Kongsberg]] på [[1850-tallet]], gikk det omkring 150 år før det ble gjort vesentlige endringer på denne strekningen. Unntaket var en omlegging av [[Lundebakken (Øvre Eiker)|Lundebakken]] og [[Fiskumsletta]] | Etter at veitraseen ble lagt om mellom [[Hokksund]] og [[Kongsberg]] på [[1850-tallet]], gikk det omkring 150 år før det ble gjort vesentlige endringer på denne strekningen. Unntaket var en omlegging av [[Lundebakken (Øvre Eiker)|Lundebakken]] og [[Fiskumsletta]] i [[1920-årene]]. | ||
Strekningen fra Hokksund til Nedre Eiker grense ved Temte ble ombygd omkring 1950 med utbyggingen av Horgensletta. Denne strekningen besto av betongdekke og var den første delen av veien som ikke var grusvei. Asfaltering både av denne veien og av de fleste andre hovedbveiene i kommunen ble imidlertid gjennomført i løpet av 1950-og 60- | Strekningen fra Hokksund til Nedre Eiker grense ved Temte ble ombygd omkring 1950 med utbyggingen av Horgensletta. Denne strekningen besto av betongdekke og var den første delen av veien som ikke var grusvei. Asfaltering både av denne veien og av de fleste andre hovedbveiene i kommunen ble imidlertid gjennomført i løpet av 1950-og 60-årene. | ||
I [[1989]] ble det åpnet en ny strekning av denne hovedveien på sørsiden av Drammenselva fra Langebru til Nedre Eiker grense. Veien ble dermed lagt utenom Hokksund sentrum. | I [[1989]] ble det åpnet en ny strekning av denne hovedveien på sørsiden av Drammenselva fra Langebru til Nedre Eiker grense. Veien ble dermed lagt utenom Hokksund sentrum. | ||
I 1992 ble denne nye traseen forlenget fra Langebru til avkjøringen til [[Vestfossen]] ved [[Skjøl]], samtidig som arbeidet med en forlengelse til [[Kongsberg]] ble påbegynt. På grunn av manglende bevilgninger ble imidlertid ikke dette prosjektet fullført før i [[2003]]. Med denne omleggingen er ingen deler av den opprinnelige traseen fra 1600-tallet lenger i bruk som gjennomfartsåre, men store deler av den gamle veien brukes fortsatt lokalt rundt Vestfossen og på Fiskum. | |||
Fra [[Hokksund]] har en annen gammel hovedvei fulgt østsiden av Drammenselva til [[Modum]]. Denne har betegnelsen [[Riksvei 35]] og er nå en del av ringforbindelsen mellom E6 og E134/E18 via [[Hønefoss]] og [[Gardermoen]]. Den har dessuten forbindelse med veiene til Hallingdal og Valdres. På 1950-tallet ble veien lagt om flere steder på Øvre Eiker og asfaltert. Den har fått gateadresse [[Ringerikveien]]. | Fra [[Hokksund]] har en annen gammel hovedvei fulgt østsiden av Drammenselva til [[Modum]]. Denne har betegnelsen [[Riksvei 35]] og er nå en del av ringforbindelsen mellom E6 og E134/E18 via [[Hønefoss]] og [[Gardermoen]]. Den har dessuten forbindelse med veiene til Hallingdal og Valdres. På 1950-tallet ble veien lagt om flere steder på Øvre Eiker og asfaltert. Den har fått gateadresse [[Ringerikveien]]. | ||
| Linje 118: | Linje 146: | ||
[[Skotselvveien]] går fra Hokksund på vestsiden av Drammenselva til [[Skotselv]] og videre til [[Haugfoss]] på Modum. Dette var tidligere en viktig hovedvei til [[Modum Blaafarveværk]]. Den brukes i dag til lokaltrafikk mellom Hokksund og Skotselv. [[Bingsveien]] går fra Skotselv sentrum gjennom [[Bingen (Buskerud)|Bingen]] til [[Flesberg]] og [[Sigdal]]. | [[Skotselvveien]] går fra Hokksund på vestsiden av Drammenselva til [[Skotselv]] og videre til [[Haugfoss]] på Modum. Dette var tidligere en viktig hovedvei til [[Modum Blaafarveværk]]. Den brukes i dag til lokaltrafikk mellom Hokksund og Skotselv. [[Bingsveien]] går fra Skotselv sentrum gjennom [[Bingen (Buskerud)|Bingen]] til [[Flesberg]] og [[Sigdal]]. | ||
Fra Hokksund og Vestfossen har det også gått viktige ferdselsveier på sørsiden av Drammenselva til [[Nedre Eiker]]. Veien fra [[Langebru]] til [[Mjøndalen]] kalles [[Loesdalsveien]] og er en gammel ferdselsvei. Ved [[Nedbergkollen]] møter den veien gjennom [[Hornebygda]] til [[Vestfossen]], som har fått gateadresse [[Vinsvollveien]], men som fortsatt oftest blir kalt [[Horneveien]]. Også dette er en gammel vei, men traseene ble fullstendig lagt om | Fra Hokksund og Vestfossen har det også gått viktige ferdselsveier på sørsiden av Drammenselva til [[Nedre Eiker]]. Veien fra [[Langebru]] til [[Mjøndalen]] kalles [[Loesdalsveien]] og er en gammel ferdselsvei. Ved [[Nedbergkollen]] møter den veien gjennom [[Hornebygda]] til [[Vestfossen]], som har fått gateadresse [[Vinsvollveien]], men som fortsatt oftest blir kalt [[Horneveien]]. Også dette er en gammel vei, men traseene ble fullstendig lagt om i 1920-årene. | ||
Veiforbindelsen langs [[Eikern]] fra [[Vestfossen]] til [[Eidsfoss]] var lenge et omdiskutert prosjekt. Her var det opprinnelig bare en ridevei, og utbyggingen av kjørevei startet først i mellomkrigstida og ble fullført under andre verdenskrig. [[Eikernveien]] er i dag en del av [[Riksvei 35]]. som forbinder Øvre Eiker med nordre [[Vestfold]] og [[Tønsberg]]. På motsatt side av Eikern ble [[Hakavikveien]] anlagt i årene omkring 1920 i forbindelse med utbyggingen av [[Hakavik | Veiforbindelsen langs [[Eikern]] fra [[Vestfossen]] til [[Eidsfoss]] var lenge et omdiskutert prosjekt. Her var det opprinnelig bare en ridevei, og utbyggingen av kjørevei startet først i mellomkrigstida og ble fullført under andre verdenskrig. [[Eikernveien]] er i dag en del av [[Riksvei 35]]. som forbinder Øvre Eiker med nordre [[Vestfold]] og [[Tønsberg]]. På motsatt side av Eikern ble [[Hakavikveien]] anlagt i årene omkring 1920 i forbindelse med utbyggingen av [[Hakavik kraftverk]]. | ||
[[Gamle Kongsbergvei]] følger i store trekk den traseen som ble anlagt på 1620-tallet. Den er i dag en del av turistruten [[Sølvveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]] men er også viktig for den lokale samferdselen. Den har forbindelse med [[Lurdalsveien]], som går gjennom den vestlige delen av kommunen nordover mot [[Flesberg]]. | [[Gamle Kongsbergvei]] følger i store trekk den traseen som ble anlagt på 1620-tallet. Den er i dag en del av turistruten [[Sølvveien]] mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]] men er også viktig for den lokale samferdselen. Den har forbindelse med [[Lurdalsveien]], som går gjennom den vestlige delen av kommunen nordover mot [[Flesberg]]. | ||
Fra [[Krekling]] går det en hovedvei gjennom Sandsvær til [[Skollenborg]] i [[Kongsberg kommune]], med forbindelse til [[Riksvei 40]] gjennom [[Laagendalen]]. [[Åssidaveien]] er en lokal bygdevei som forbinder denne veien med [[Sundhaugveien]] rundt [[Fiskumvannet]]. | Fra [[Krekling (Øvre Eiker)|Krekling]] går det en hovedvei gjennom Sandsvær til [[Skollenborg]] i [[Kongsberg kommune]], med forbindelse til [[Riksvei 40]] gjennom [[Laagendalen]]. [[Åssidaveien]] er en lokal bygdevei som forbinder denne veien med [[Sundhaugveien]] rundt [[Fiskumvannet]]. | ||
===Bruer=== | ===Bruer=== | ||
| Linje 137: | Linje 165: | ||
===Jernbane=== | ===Jernbane=== | ||
{{thumb|Hokksund Jernbanestasjon (sf0028).jpeg|Vinterbilde fra Haugsund stasjon tidlig på 1900-tallet.}} | |||
[[Randsfjordbanen|Drammen-Randsfjordbanen]] var den første jernbanestrekningen gjennom Eiker. Den ble vedtatt bygd av [[Stortinget]] i [[1863]] og åpnet på strekningen fram til [[Vikersund]] på [[Modum kommune|Modum]] høsten 1866. Hele strekningen fram til [[Randsfjorden stasjon]] ble offisielt åpnet i [[1868]]. I dag er [[Hokksund stasjon]] den eneste på Øvre Eiker på denne strekningen, mens [[Burud stasjon]] og [[Skotselv stasjon]] er blitt nedlagt i løpet av de siste tiårene. | [[Randsfjordbanen|Drammen-Randsfjordbanen]] var den første jernbanestrekningen gjennom Eiker. Den ble vedtatt bygd av [[Stortinget]] i [[1863]] og åpnet på strekningen fram til [[Vikersund]] på [[Modum kommune|Modum]] høsten 1866. Hele strekningen fram til [[Randsfjorden stasjon]] ble offisielt åpnet i [[1868]]. I dag er [[Hokksund stasjon]] den eneste på Øvre Eiker på denne strekningen, mens [[Burud stasjon]] og [[Skotselv stasjon]] er blitt nedlagt i løpet av de siste tiårene. | ||
| Linje 150: | Linje 178: | ||
===Energiforsyning=== | ===Energiforsyning=== | ||
De tradisjonelle energikildene på Øvre Eiker har vært vedfyring til oppvarming og utnytting av vannkraft til kverner, sagbruk, bergverk og industri. Parafinlamper var viktig i forbindelse med belysning på slutten av 1800-tallet, mens hovedgatene i Hokksund og Vestfossen hadde gassbelysning. Dampkraft og | De tradisjonelle energikildene på Øvre Eiker har vært vedfyring til oppvarming og utnytting av vannkraft til kverner, sagbruk, bergverk og industri. Parafinlamper var viktig i forbindelse med belysning på slutten av 1800-tallet, mens hovedgatene i Hokksund og Vestfossen hadde gassbelysning. Dampkraft og [[vannturbin]]er var viktige i treforedlingsindustrien, som begynte å vokse fram fra midten av 1880-tallet. | ||
Det første skrittet mot en moderne kraftforsyning kom i [[1910]], da [[Vestfos Cellulosefabrik]] begynte å levere elektrisk kraft fra egen kraftstasjon til gatebelysning og private abonnenter i Vestfossen. I [[1912]] ble det private [[Haugsund | Det første skrittet mot en moderne kraftforsyning kom i [[1910]], da [[Vestfos Cellulosefabrik]] begynte å levere elektrisk kraft fra egen kraftstasjon til gatebelysning og private abonnenter i Vestfossen. I [[1912]] ble det private [[Haugsund Elektricitetsverk]] startet med [[Ullern kraftstasjon]] og leverte kraft til [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] og en del mindre industribedrifter, samt en del private abonnenter i Hokksund-området og langs ei høyspentlinje mellom Hokksund og Vestfossen. | ||
[[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] ble besluttet opprettet i [[1914]] og begynte å levere kraft i [[1915]] fra [[Hoen kraftstasjon]]. I løpet av en femårsperiode ble det bygd ut et høyspentnett som dekket de fleste innbyggerne i kommunen, og på begynnelsen av 1920-tallet overtok det kommunale e-verket anlegget til Haugsund elektricitetsverk, samt det nettet som Vestfos Cellulosefabrik hadde bygd opp i Vestfossen. Fra 1922 hadde det kommunale e-verket monopol på distribusjon og salg av elektrisk kraft på Øvre Eiker. | [[Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]] ble besluttet opprettet i [[1914]] og begynte å levere kraft i [[1915]] fra [[Hoen kraftstasjon]]. I løpet av en femårsperiode ble det bygd ut et høyspentnett som dekket de fleste innbyggerne i kommunen, og på begynnelsen av 1920-tallet overtok det kommunale e-verket anlegget til [[Haugsund elektricitetsverk]], samt det nettet som Vestfos Cellulosefabrik hadde bygd opp i Vestfossen. Fra 1922 hadde det kommunale e-verket monopol på distribusjon og salg av elektrisk kraft på Øvre Eiker. | ||
Øvre Eiker kommunale e-verk begynte å kjøpe kraft fra [[Buskerud Fylkeskraftforsyning]] da denne ble opprettet i [[1919]], men problemet med kraftmangel ble først løst i 1926, da fylkets nett ble koblet til overføringen fra [[ | Øvre Eiker kommunale e-verk begynte å kjøpe kraft fra [[Buskerud Fylkeskraftforsyning]] da denne ble opprettet i [[1919]], men problemet med kraftmangel ble først løst i 1926, da fylkets nett ble koblet til overføringen fra [[Noreverkene|Statskraftverkenes nye anlegg i Nore]] i [[Numedal]]. Kraften fra Nore ble ført fram til den nybygde [[Flesaker Transformatorstasjon]] ved Fiskumvannet, og dette ble dermed et knutepunkt i kraftforsyningen på Østlandet. | ||
Øvre Eiker har hele tiden vært henvist til å dekke store deler av kommunens kraftbehov gjennom kjøp fra Buskerud Fylkeskraftforsyning. Hoen kraftstasjon | Øvre Eiker har hele tiden vært henvist til å dekke store deler av kommunens kraftbehov gjennom kjøp fra Buskerud Fylkeskraftforsyning. Hoen kraftstasjon ble nedlagt i [[1958]]. I [[1978]] gjenopptok Øvre Eiker e-verk egen kraftproduksjon gjennom overtagelsen av [[Vestfossen kraftstasjon]], og i [[1984]] ble det også bygget en ny kraftstasjon her. Seinere overtok det kommunale e-verket også [[Skotselv kraftstasjon]]. | ||
==Sosiale forhold== | ==Sosiale forhold== | ||
==Politikk== | ==Politikk== | ||
Se artiklene [[Øvre Eiker kommunestyre]] og [[Ordførere i Øvre Eiker kommune]]. | |||
==Kommuneadministrasjon== | ==Kommuneadministrasjon== | ||
| Linje 172: | Linje 201: | ||
==Kultur== | ==Kultur== | ||
{{Eiker Leksikon}} | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune| ]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune| ]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Etableringer i 1885]] | ||