Øvre Eiker kommune

Øvre Eiker
Fil:Kommunevaapen-OvreEiker.JPG
Basisdata
Historisk(e) navn	Eiker
Kommunenummer	0624
Fylke	Buskerud
Kommunesenter	Hokksund
Areal	35.88  km²
Areal land	0  km²
Areal vann	35.88  km²
Folketall	ukjent kode (2023)
Grunnlagt	1885 (utskilt fra Eiker
Målform	Bokmål
Nettside	Nettside
Liste over ordførere

Øvre Eiker er en kommune i Buskerud. Den grenser mot Kongsberg, Flesberg, Sigdal, Modum, Lier, Nedre Eiker og Hof.

Kommunen ble opprettet i 1885, da Eiker herred ble delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker. De største tettstedene er Hokksund, Vestfossen, Skotselv og Darbu. De seinere årene har også boligområdene Røren og Ormåsen fått status som egne tettsteder.

Navnet

Tidligere skrivemåter er "Eikjar" "Eger", "Egher", "Eier" og "Eker".

Hans Strøm (1784) og Oluf Rygh (1909) mener at navnet kommer av tresorten eik, og dette er vel også den vanlige oppfatningen i dag. Nils Johnsen (1914) lanserte imidlertid en teori om at navnet er avledet av ordet "eikre", en dyrket åkerteig. Han argumenterer med at gårdsnavn som Eik og Eknes må ha opphav i tresorten, og at dette tyder på at eik har vært særegen for enkelt områder og ikke vanlig over hele bygda.

Eik er ikke et vanlig treslag på Eiker i dag, men det forekommer, og mengden har vært økende de siste årene med et mildere klima. Det er derfor ikke usannsynlig at eik kan ha vært utbredt i dette området tidligere. Eiker som bygdenavn kan være flere hundre år eldre enn gårdsnavn som Eik og Eknes, og det kan ha skjedd store endringer i vegetasjonen i løpet av et slikt tidsrom. Det mest sannsynlig er derfor at navnet er avledet av tresorten eik, slik Strøm og Rygh antar.

Geografi og naturforhold

De sentrale delene av Eiker er ei typisk flatbygd med gode jordbruksområder. Dette gjelder området langs Drammenselva og sidedalen vestover mot Fiskum. Dette er også de tettest bebodde områdene, både historisk og i dag. For øvrig består kommunen av ganske kuperte skogsområder, med flere platåer på opp mot 6-700 meter. Øvre Eiker har en variert og spennende geologi. Den nordøstre delen av kommunen ligger innenfor Oslofeltet.

Historie før 1885

Se Eiker.

Historie etter 1885

Øvre Eiker er en landkommune med flere tettsteder. Industriutviklingen var kommet langt alt ved kommunedelingen i 1885, men det var betydelig industrietablering i tiårene rundt 1900, med treforedlingsindustri som den viktigste bransjen. De hjørnesteinsbedriftene som ble anlagt i denne perioden har til dels preget næringslivet fram til i dag, selv om mange også ble nedlagt som et ledd i strukturrasjonaliseringen de siste tiårene av 1900-tallet. Samtidig har kommunen hele tiden vært preget av en variert småindustri.

I likhet med de fleste andre kommuner, har de tjenesteytende næringene, både i offentlig og privat sektor, utgjort en stadig økende andel av sysselsettingen.

Nedleggelsen av mange industribedrifter fra 1970-tallet og framover, samt en stadig utbygging av samferdselen, har ført til en økt grad av pendling. En betydelig del av innbyggerne arbeider nå i Kongsberg, Drammen eller Oslo-området.

Kommunen har de seinere årene vært opptatt av å bygge opp kulturaktiviteter som kan gi grunnlag for økt reiselivssatsning.

Samferdsel

Tradisjonelt har flere viktige samferdselsårer gått gjennom kommunen. Dette gjelder først og fremst samferdselen langs Drammensdalen, fra munningen av Drammenselva til Modum og videre til Ringerike og Hallingdal, samt vestover fra Drammensdalen via Fiskum til Kongsberg, Nummedal og Telemark. Kommunesenteret Hokksund har vært et knutepunkt mellom disse to viktige ferdselsårene. Dessuten går en viktig ferdselsåre fra Fiskum langs Eikern til Eidsfoss og videre inn i Vestfold.

I tillegg til disse hovedferdselsårene, har det også vært viktig ferdsel gjennom skogsområdene, blant annet fra de nordlige delene av Øvre Eiker mot Nummedal og fra områdene på øst-og vestsiden av Eikern mot henholdsvis Drammesdalen og mot Ytre Sandsvær.

Vannveiene

Drammenselva har vært en sentral fredselsåre, både når det gjelder person-og varetransport. Tømmerfløting pågikk fram til 1969. Kverk hengsle nedenfor Skotselv var et sentralt hengsle for slipping av tømmer til nedre del av vassdraget. Skotselv Cellulosefabrik og papirfabrikken Holmen-Hellefos hadde egne hengsler for mottak av tømmer i elva, mens tømmeret til Vestfos Cellulosefabrik ble samlet ved Stenberg hengsle på Nedre Eiker og fraktet opp Vestfosselva. Fram til 1904 ble dette gjort av tømmerdragere med hest, seinere med dampdrevne slepeprammer etter "finsk system".

Utbyggingen av jernbanen på 1860-og 70-tallet gjorde elva mindre viktig enn før med hensyn til annen person-og godstransport. Likevel pågikk det varetransport med robåt av såkalte "røierter" fram til omkring 1900, og det gikk dampskip på elva så seint som i 1915.

Også i Eikernvassdraget var det tømmertransport. Her foregikk fløtingen tradisjonelt ved at tømmeret ble bundet sammen i flåter med seil, men fra begynnelsen av 1900-tallet fikk Vestfos Cellulosefabrik egne slepebåter til dette formålet.

Mellom Vestfossen og Eidsfoss var det dampbåttrafikk i regi av Eidsfos Jernverk, først med hjuldamperen "Ekern" og fra 1903 med D/S "Stadshauptmand Schwartz". Båtene fraktet gods for jernverket, men tok også med passasjerer. Denne dampbåtruten ble innstilt i 1924.

Transport av tømmer i en del mindre sideelver har foregått gjennom såkalt "brøting", det vil si fløting ved at vannet ble samlet opp ved hjelp av slippdammer. I Dørja var det brøtning fram til begynnelsen av 1900-tallet, og i nedre del av elva ble det fløtet tømmer så seint som på 1950-tallet. I Bingsvassdraget var det brøtning helt fram til 1969, organisert av Bingselvas Fellesfløtning.