Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
(infoboks, Rygh-lenke)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
| målform      = nb
| målform      = nb
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          =  
| navn          = Øvre Jonsrud
| bilde        =  
| bilde        = Øvre Jonsrud Bærum.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = {{byline|[[Rolf Ingelsrud]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Bærum bibliotek]]|1954}}
| altnavn      = Øvre Johnsrud
| altnavn      = Øvre Johnsrud
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
| ryddet        =  
| ryddet        =  
| utskilt      =  
| utskilt      =  
| sted          = Lommedalen
| sted          = [[Lommedalen]]
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
Linje 18: Linje 18:
| bruk          =  
| bruk          =  
| type          = [[Matrikkelgård]]
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      =  
| gateadr      = [[Gamleveien (Bærum)|Gamleveien]] 190
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
 
<onlyinclude>'''[[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)|Øvre Jonsrud]]''' (gnr. 102) er den øverste gården i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. [[Jens Nilssøn]], [[Biskopen av Oslo|biskop i Oslo]], beskrev den som «den gård der ligger lengst innunder [[Krokskogen]]» etter sin visitasreise i 1594. Jonsrud var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Her var det [[skysstasjon|skyss-]] og [[poststasjon]] frem til [[Ringeriksveien (Bærum)|Ringeriksveien]] over [[Sollihøgda]] ble åpnet i 1859-60.
'''[[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)|Øvre Jonsrud]]''' (gnr. 102) er den øverste gården i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune|Bærum]]. [[Jens Nilssøn]], [[Biskopen av Oslo|biskop i Oslo]], beskrev den som «den gård der ligger lengst innunder [[Krokskogen]]» etter sin visitasreise i 1594. Jonsrud var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Her var det [[skysstasjon|skyss-]] og [[poststasjon]] frem til [[Ringeriksveien (Bærum)|Ringeriksveien]] over [[Sollihøgda]] ble åpnet i 1859-60.


Navnet kommer av at en Jon var den som ryddet gården. Gården kan være skilt ut fra en eldre nå forsvunnet nabogård. På [[Sagåsen (Bærum)|Sagåsen]] 150 m nordøst for gårdstunet ligger en [[gravrøys]].  
Navnet kommer av at en Jon var den som ryddet gården. Gården kan være skilt ut fra en eldre nå forsvunnet nabogård. På [[Sagåsen (Bærum)|Sagåsen]] 150 m nordøst for gårdstunet ligger en [[gravrøys]].  


I dag er det [[Lommedalen Golfklubb|golfbane]] på store deler av jordene, ellers er gården lite utparsellert. Krokskogveien er lagt utenom tunet.
I dag er det [[Lommedalen Golfklubb|golfbane]] på store deler av jordene, ellers er gården lite utparsellert. Krokskogveien ([[Gamleveien (Bærum)|Gamleveien]]) er lagt utenom tunet.</onlyinclude>


== Næringsvirksomhet ==
== Næringsvirksomhet ==


Tidlig på 1600-tallet lå gården under [[Nesøygodset]]. I 1665 var [[Peder Nielsen Leuch]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] eier. Da hans sønn Morten Leuch solgte gården i 1696 til Anders Christensen, beholdt han Jonsrudsaga. Saga er første gang nevnt i papirer i 1636. I 1737 solgte Karen Leuch Johnsrudsaga til Søren Johnsen, og det ble bygdesag. I 1892 ble [[oppgangssag]]a bygd om til sirkelsag. 1881 ble det bygd en vanndrevet trevarefabrikk, hvor det ble laget pakk-kasser, ski, bøtter, saltebaljer, river, orv, krokket-spill, armskinner, krykker, tungefliser og mye annet.
Tidlig på 1600-tallet lå gården under [[Nesøygodset]]. I 1665 var rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693) på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] eier. Da hans sønn Morten Leuch solgte gården i 1696 til Anders Christensen, beholdt han Jonsrudsaga. Saga er første gang nevnt i papirer i 1636. I 1737 solgte Karen Leuch Johnsrudsaga til Søren Johnsen, og det ble bygdesag. I 1892 ble [[oppgangssag]]a bygd om til sirkelsag. 1881 ble det bygd en vanndrevet trevarefabrikk, hvor det ble laget pakk-kasser, ski, bøtter, saltebaljer, river, orv, krokket-spill, armskinner, krykker, tungefliser og mye annet.


I 1914 ble det bygd en kraftstasjon som ga elektrisk kraft til trevarefabrikken og kassefabrikken i 2. etasje i mølla. I 1920 ble det bygget en ny trevarefabrikk vest for mølla. Trevarefabrikken ble ikke nedlagt før i 1983. Senere har gården hatt en rekke eiere. Allerede fra 1692 var det skysstasjon med bevertningssted på Øvre Jonsrud, da den gamle hovedveien til [[Bergen]] gikk over tunet. Fra 1791 ble veien betegnet som Kongevei, og fra 1818 var det postvei. Hovedveien over Krokskogen ble i 1858 erstattet av den nye Ringeriksveien over Sollihøgda. Danielsbråten (Kampen) lå under Øvre Jonsrud før den ble matrikulert.
I 1914 ble det bygd en kraftstasjon som ga elektrisk kraft til trevarefabrikken og kassefabrikken i 2. etasje i mølla. I 1920 ble det bygget en ny trevarefabrikk vest for mølla. Trevarefabrikken ble ikke nedlagt før i 1983. Senere har gården hatt en rekke eiere. Allerede fra 1692 var det skysstasjon med bevertningssted på Øvre Jonsrud, da den gamle hovedveien til [[Bergen]] gikk over tunet. Fra 1791 ble veien betegnet som Kongevei, og fra 1818 var det postvei. Hovedveien over Krokskogen ble i 1858 erstattet av den nye Ringeriksveien over Sollihøgda. [[Danielsbråten (Bærum gnr 107)|Danielsbråten]] (Kampen) lå under Øvre Jonsrud før den ble matrikulert.


== Arealer ==
== Arealer ==
Linje 40: Linje 39:


== Husmannsplasser og fradelte bruk ==
== Husmannsplasser og fradelte bruk ==
{{thumb|Granbakken Bærum.jpg|Pensjonatbygningen på [[Granbakken (Bærum gnr 102/2)|Granbakken]].|Trygve Christensen/[[Bærum bibliotek]]|1993}}
Sørbråtan og Trillerud (Kleven) var husmannsplasser under gården.
Sørbråtan og Trillerud (Kleven) var husmannsplasser under gården.


[[Granbakken (Bærum gnr. 102/2)|Granbakken]] (gnr. 102/2) ble bygd i 1886 som pensjonat for trafikken på Krokskogveien; «Krogskogens Pensjonat», av eventyreren Gustav Clemens Hebbe.  
[[Granbakken (Bærum gnr 102/2)|Granbakken]] (gnr 102/2) ble bygd i 1886 som pensjonat for trafikken på Krokskogveien; «Krogskogens Pensjonat», av eventyreren Gustav Clemens Hebbe.


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
Linje 48: Linje 48:
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22227@5047=on ''Rygh, Oluf: Norske Gaaardnavne''.]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22227@5047=on ''Rygh, Oluf: Norske Gaaardnavne''.]


{{artikkelkoord|59.969725863760424|N|10.464214106359847|Ø}}
{{artikkelkoord|59.9697258|N|10.4642141}}
 
{{AB-leksikon}}
{{bm}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
Linje 54: Linje 57:
[[Kategori:Skysstasjoner]]
[[Kategori:Skysstasjoner]]
[[Kategori:Lommedalen]]
[[Kategori:Lommedalen]]
{{AB-leksikon}}