1992

Begivenheter i 1992
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1992

Artikler

Dødsfall Borgny Valvatne. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1923 (1950) Borgny Valvatne (født 3. desember 1901 i Stor-Elvdal, død 17. juli 1992 i Tromsø) var lærer. Hun var født Borgny Kvisli som datter av skolestyrer Knut Kvisli (1869–) og Petra f. Olsen (1864–1947). Etter eksamen artium ved engelsklinja på Voss landsgymnas i 1923 tok hun «Industriskolens lærerinnekurs» i 1924 Stord lærarskule i 1925. Hun begynte som lærer i Røros landsogn i 1926, og jobbet så på Markeng skole i Snertingdal fra 1928 til 1934. I denne jord- og skogbrukskommunen ledet hun ungdomslaget og sanitetsforeninga.   Les mer … Olav Rytter. Foto: Ukjent, hentet fra Erichsen: Studentene fra 1921 : biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1971 (1971). Olav Rytter (født 29. januar 1903 i Kristiansund, død 7. juni 1992 i Oslo) var filolog, journalist, kringkastingsmann og internasjonal tjenestemann. Han ble kjent under krigen som medarbeider ved NRKs nyhetsavdeling i London. Etter krigen var han i en årrekke knyttet til FNs informasjonstjeneste i Praha, Jakarta, Teheran og Kairo, og han var deretter blant annet knyttet til nynorskavisen Dag og Tid. Rytter tok examen artium på latinlinjen i 1921, og studerte deretter indisk og klassiske språk ved universitetet. Som tema for magistergraden, som han tok i 1931, valgte han imidlertid slavisk. Han hadde da hatt et lengre studieopphold ved Karlsuniversitetet i Praha. Rytter var 1933-1935 lektor i norsk i Warszawa. Som ekspert på Mellom-Europa ble han brukt som foredragsholder ved Nobelinstituttet, til han i 1938 ble hentet til NRK av nyhetssjefen Toralv Øksnevad. Sammen med Hartvig Kiran og Karl Lyche gikk han inn i radioens nyhetstjeneste. 9. april 1940 var Rytter til stede under stortingsmøtet på Hamar, men NRK fikk ikke lov til å referere. Sammen med nyhetssjef Øksnevad dro Rytter videre til Sverige, og derfra til London. Ved ankomsten til London fikk Rytter innpass ved BBCs norske avdeling. Han holdt sin første opplesning i BBC 19. april 1940, og 17. mai 1940 leste han Nordahl Griegs nasjonalpatriotisk dikt «17. mai 1940» med åpningsstrofen: «I dag står flaggstangen naken ...». Øksnevad kom etter fra Sverige noe senere høsten 1940, og samarbeidet med BBC fant etter hvert sin endelige form.   Les mer … Hans Romundset (1904-1992) var ein skreddar og spelemann frå garden Romundset («Hansgarden») på Skarsøya i Aure kommune på Nordmøre. Han var son av gardbrukar Hans Knutsen Romundset (f. 1873) og Elen Olsdatter (f. 1876)Hans byrja med felespel då han var i 10-14 års alderen. Ein viktig læremeister i denne tida var den eldre broren, Ola. Men for det meste var Hans sjølvlærd i felespeling. Hans og Ola spela mykje i lag, både privat og offentleg. Ofte var også systra Oline med på gitar. Hans fekk si eiga fele då han var 14-15 år gamal. Denne fela brukte han omtrent heile livet igjennom. Hans var særs aktiv som spelemann i 1930-åra og fram til han gifta seg med Ingrid Johansen frå Vesterålen i 1943. Då Hans var 23-24 år byrja han som skreddarlærling hjå Halvard Husby i Foldfjorden.   Les mer … Knut Lie Jensen ved pianoet. Foto: Ukjent Knut Lie Jensen (født 2. januar 1913, død 4. februar 1992) var fabrikkarbeider, kontorist og kjøpmann i Hokksund i Øvre Eiker. Under andre verdenskrig deltok han i Hjemmefronten. Han var kontorsjef ved Balder Skofabrikk A/S, og i 1960 etablerte han skoforretningen Lie-Sko a/s, som ble et lokalt utsalgssted for Balder i Hokksund. Året etter sluttet han ved Balder Skofabrikk.   Les mer … Undis Blikken i aksjon under det uoffisielle verdsmeisterskapet på Frogner stadion i Oslo i 1934. Foto: Ukjent, henta frå Norsk Årsrevy 1934. Ragnhild Undis Blikken (fødd i Åsnes 7. mai 1914, død i Oslo 22. januar 1992) var idrettsstjerne, kristeleg ungdomsarbeidar, politikar og mellom anna informasjonsmedarbeidar i Oslo kommune. Ho var ein idrettsutøvar i verdsklasse, og ein modig pioner for kvinneidrett i fleire greiner. Fyrst og fremst vart ho kjend som skeiselaupar i 1930-åra, mellom anna med tre noregsmeisterskap og eit verdsmeisterskap på merittlista. Ho var fødd og oppvaksen på småbruket Nordre Toverud i Åsnes i Solør. Foreldra var lærar Rasmus Blikken (1872-1961) og Petra (Petrine Marta) fødd Bjørnaset (1871-1970). Faren kom frå ein husmannsplass i Skjåk i Gudbrandsdalen, mora var oppvaksen på ein gard i nærleiken av Volda. Undis var den yngste av fem sysken. Ho var ugift.   Les mer … Erling Wethal var bankens første funksjonær, han ble ansatt som kasserer og bokholder 3. november 1921. Foto: Privat, 1960 Erling Wethal (f. 15. april 1900 i Skedsmo, død 29. november 1992) sitt daglige virke var i import av frukt og grønt i Oslo. I tillegg ble han Strømmen Sparebanks første funksjonær da de i 1921 startet sin virksomhet i Trevarelokalet med åpningstid to timer hver fredag kveld. Wethal fikk deltidsstilling som kasserer og bokholder, og måtte oppbevare pengeskap, bankens bøker og øvrige papirer hjemme i eget hus. Denne stillingen hadde han i de ti årene banken holdt til i Trevarelokalet. Wethal var ellers en drivende kraft innen administrasjon av skisporten på Strømmen og Romerike.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 17. januar 1972: Utsnitt av omtale av Prydz’ første NM-seier i hopp. Frithjof Prydz jr. (født 15. juli 1943 i Oslo, død 8. desember 1992), med kallenavnet Bassen, var skihopper og tennisspiller. Han vant en rekke norgesmesterskap innen begge disse idrettsgrener, særlig innen tennis, og var også mottaker av Egebergs ærespris i 1971. Frithjof Prydz var sønn av direktør ved Norsk Hydro, Frithjof Prydz (1913–1977) og Liv Prydz (1917–2009). Han var oldebarn av høyesterettsdommer Frithjof Prydz (1841-1935). Frithjof har en søster som heter Helen Prydz Aarstrand.Frithjof Prydz var utdannet kjemiingeniør fra Universitetet i Utah, Salt Lake City, hvor han også hadde skistipend. Prydz vant i 1971 Lahtirennet og skiflygingsrennet i Vikersund. Han var OL-deltaker i 1972. Samme år vant han NM i hopp stor bakke, og i normalbakke i 1973. Han fikk fjerdeplass i VM i skiflyging 1975. I tennis vant han NM i single utendørs 1968 (kongepokal), samt 24 NM i double og mixed double i perioden 1967–85.   Les mer … Henrik Thorsen med trekkspill (Ukjent). Henrik Thorbjørn «Henken» Thorsen (født 13. februar 1903 i Larvik, død 7. januar 1992 i Larvik) var trekkspiller og komponist. Foreldrene var mekaniker Fredrik Emil Thorsen og Severine, f. Hansen. Henrik Thorsen giftet seg 11. april 1925 med Anna Fredrikke Larsen (1905–1978). Adressen ved fødselen var Dronningens gate 43. Ifølge folketellingen 1910 bodde Thorsen sammen med sin familie i Bugges gate 3. Som konfirmant i 1918 bodde han i Helgesens gate 5. I 1923 kjøpte Fredrik Emil Thorsen Tordenskjolds gate 23, og det ble også sønnens og senere svigerdatterens hjem. Som enkemann flyttet Thorsen til «aldersblokka» på Langestrand. Liv <onlyinclude> Thorsen lærte seg å spille trekkspill på Torstrand. Han startet med et toraders trekkspill som tiåring. I 1919 – med 40 øre i timelønn – gikk han til anskaffelse av sitt første kromatiske trekkspill. Thorsen hadde klart å spare noen kroner og resten fikk han låne av en tante. Dette gjorde at Thorsen kunne legge de nødvendige 375 kroner på disken i musikkforretningen. Siden ble det flere ulike knappetrekkspill - 22 totalt. Han var aldri heltidsmusiker. Thorsen arbeidet i mange år hos Alfred Andersens Mekaniske Verksted & Støperi. I 1946 ble han ansatt i kommunens veivesen, og dette arbeidet var hans hovedinntektskilde. Et musikkblad utropte Thorsen til Larviks trekkspillkonge. I artikkelen 60 år, som stod i Larvik Morgenavis' utgave av 12. februar 1963, kunne en lese følgende: «Som musiker er han ivrig etter å gi råd både om instrumentet og om den riktige måten å spille på, og ingen får nei når de ber ham om et tips.» Thorsen ble ofte benyttet som konsulent da ungdommer skulle kjøpe sitt første trekkspill. Han skrev i 1968 skrev en konsertmasurka med tittelen «Sissel-masurka» til sin sønnedatter. Den ble senere spilt inn på kassett av Hilmar Fredriksen. I 1954 var Thorsen med på å grunnlegge Larvik Trekkspillklubb og ble æresmedlem i 1983. Han var også æresmedlem av Skiensfjordens Trekkspillklubb. Thorsen var sekretær i styret til Fram Eldres avdeling 1954–1955. Spilleoppdrag Han spilte ofte i brylluper og på dansetilstelninger, alene eller sammen med andre musikere. Thorsen opptrådte mye for Torstrand Vel, være seg det var på et festmøte, årsmøter, juletrefester eller et møte i regi av Torstrand Vels Dameklubb. På juletrefesten i 1960 hadde han et festlig innslag med en mekanisk dukke. Ellers spilte Thorsen på årsmøter til Byskogen Vel, Treschow Fritzøe Bedriftsidrettslag og Langestrand Nyttige Selskab. Han opptrådte også mye hos humanitære foreninger, slik som Langestrand Gamlehjemsforening, Larvik og omegn Hørselvern samt Larvik og omegn Revmatikerforening. På revmatikerforeningens møte 22. november 1973 skrev Østlands-Posten at «Henken spilte marsjer og gode stykker med fynd og klem så det smalt i veggene, og han fikk god applaus.» På vårfesten til Langestrand Gamlehjemforening i 1978 spilte han og fortalte også to morsomme historier. Da Norsk Folkehjelp, Larvik lag 27. august 1978 arrangerte en busstur for eldre, uføre og ensomme mennesker, underholdt Thorsen med muntre historier og trekkspillmusikk. Han medvirket blant annet på en tilstelning i 1967 for alderstrygdede og pensjonister på Festiviteten (hvor sønnen Svein Thorsen var primus motor), på femårsjubileet til foreningen «Havfruene» i 1968 og på en førjulsfest for de kommuneansatte på Farrishallen i 1972. Blant de musikerne Thorsen spilte med var Ragnhild Blyberg (piano), Ragnar Nyquist (fiolin), Alf Halvorsen (fiolin) og Johan Halvorsen (mandolin og banjo). Som medlem av Henkens trio opptrådte han på Villa Farris og i Societetsbygningen på Farris Bad. De øvrige medlemmene av trioen var Albert Kristiansen og Alf Bjørndal. I weekendene stod Thorsen for solounderholdning på Larvik/Frederikshavn-ferjene Peter Wessel og Cort Adeler.   Les mer … Opphør Lagets formenn fra 1883-1936 (Feil i bildeteksten) Foto: Fotograf Røske, Trondheim Leksvik avholdslag, Leksvik i Nord-Trøndelag, ble stiftet under navnet Leksvik Totalavhaldslag i 1883. Kirkesanger Hans Strand ble den bærende kraft i laget som starta med 10 medlemmer. Selv om det ble mange nedturer, arbeidet det seg fram til å bli det største og fremste totalavholdslaget i Nord-Trøndelag – fram til i 1977 da det ble nedlagt, før det ble gjenopplivet igjen i februar 1983, nokså nøyaktig hundre år etter stiftelsen. Elias Grande forteller i fylkeslagets 50-årsberetning at avholdslaget snart ble en faktor som alle regnet med. Medlemmene strømmet til, og arbeidet ble godt ledet av de som sto i ledelsen for laget.   Les mer …

Fødsler   Etableringer Tysnes Rundt 2006 Tysnes kystlag blei stifta 1992, er medlem av Forbundet KYSTEN og har om lag 70 medlemmer (2014). Båtrygging og bruk av robåt er laget sin kjerneverksemd. Kystlaget har lokalar på handelstaden Årbakka i Tysnes kommune, der det har vore handelsstad med krambu og postopneri frå slutten av 1800-talet og fram til 1960 då verksemda vart nedlagt. Laget leigar det midtre huset der, i fyrste etasje har kystlaget eit slags museum, det er det motorar og ymse sakar frå heilt til bake til seglskutenes tid og i andre etasje har møtelokal. På kaia ved Flakkavåg ligg eit båtbyggjeri som kystlaget leiger til båtbyggjarkursa sine. Med Harald Dalland (1945 - 2014) i spissen har kystlaget arrangert kurs sidan 1995, og det har i alt vorte bygd om lag 50 båtar.   Les mer … Kystlagets stolthet: Skøyta «Sjøliv». Kvæfjord kystlag ble stiftet i 1992 og teller 43 medlemmer. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN. Kvæfjord kystlag har i samarbeid med Sør-Troms museum båtbreing som en av sine aktiviteter.   Les mer … Logoen til Evenes kystlag. Evenes kystlag ble stiftet i 1992, og hadde i 2016 120 medlemmer, de fleste i Evenes-området, men også mange fra andre steder i landet, for det meste er dette utflyttede evenesværinger som ønsker å beholde tilknytningen til hjemstedet. Evenes kystlag har høy tilslutning og engasjement blant medlemmene og lokalsamfunn. I tillegg har kystlaget utviklet kompetanse innenfor kystkultur. Laget er tilsluttet Forbundet KYSTEN.   Les mer … Mølla i Vinnesvågen Foto: Bente Foldvik Austevoll kyst- og sogelag ble stifta i mars 1992 i Austevoll i Hordaland. Kystlaget ønsker å gi nytt liv og ny kjennskap til eldre båtar og byggverk i Austevoll. De er aktive og synlige i kommunen gjennom seilkurs, regatta, utflukter, framsyninger og temadager. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har rundt 50 medlemmer.   Les mer … Askøy kystlag Askøy kystlag er et kystlag i Askøy kommune utenfor Bergen, og ble stiftet i november 1992. Aktiviteten er knyttet til vern og bruk av vestnorsk kystkultur. Laget har som mål å styrke lokalsamfunnets identitet som kystfolk, og få barn og unge med i arbeidet for å videreføre kunnskap til nye generasjoner. Laget, som er medlem av Forbundet KYSTEN, har adoptert fortøyningspålene i Strusshamn som sitt maritime kulturminne. Kystlaget vil kartlegge og restaurere disse unike sjømerkene, som lenge har vært Strusshamns kjennemerke.   Les mer … Det samiske flagget. Sámi álbmotbeaivi (nordsamisk), Sámij álmmukbiejvve (lulesamisk), Sämij älbmukbäjjve (pitesamisk) eller Saemie åålmegebiejjie (sørsamisk), offisielt omsett som den samiske nasjonaldagen men òg omtala som samefolket sin dag og samefolkdagen, fell på den 6. februar og markerer årsdagen for det første samlande møtet for fleire ulike samiske organisasjonar i Metodistkyrkja i Trondheim tysdagen den 6. februar 1917. Elsa Laula Renberg stod for både idéen og gjennomføringa, og møtet samla over 100 kvinner og menn frå sør- til nordsamiske miljø i såvel Noreg som Sverige. På den 15. samiske konferansen i Helsingfors i 1992 vedtok Samerådet at dagen skulle markerast som “sámi álbmobeaivi” for alle samar — i Norge, Sverige, Finland og Russland. Den første offisielle feiringa fann stad laurdagen den 6. februar 1993.   Les mer …