Adam Severin Hiorth (1816–1871)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Oljemaleri av Adam Hiorth

Adam Severin Hiorth (født 16. desember 1816 i Drøbak, død 20 desember 1871 i Aker) var forretningsdrivende og industrigründer. Han tok sammmen med Oluf Nicolai Roll initiativ til opprettelsen av Nydalens Compagnie i 1845 og bestyrte virksomheten fram til 1860. Han drev også handelsfirmaet A. Hiorth som spesialiserte seg på import av maskinrekvisita og lysoljer.

Familie

Hiorth var født i Drøbak og vokste opp i Drammen som sønn av skipsfører, senere undertollbetjent Fredrik Wilhelm Hiorth (1776–1844) og Louise Caroline Brodersen (1776–etter 1865).

6. mars 1849 ble han gift på Lillehammer med Anne Sofie Sommerfelt (1824–1898), datter av sokneprest og botaniker Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) og Jørgine Marie Krohn (1800–1889), og niese av Ole Gjerdrum.

Han var farfar til kunstmaleren Agnes Hiorth (1899–1984), farbror til industrigründer og ingeniør Fredrik Hiorth (1851–1923).

Virke

Hiorth gikk på latinskolen i Drammen, men måtte slutte da han var i 14 årsalderen da familien ikke hadde økonomi til dette.

Handelsborger

Adam Hiorths firmagård i Skippergata 18 i Oslo sentrum
Foto: Leif-Harald Ruud (2004).

Han dro året etter til Christiania hvor han begynte hos hos manufaktur- og bokhandler P. J. Hoppe hvor han i løpet av de sju årene han var ansatt, arbeidet seg opp til en stadig mer betrodd stilling og fikk anleding til å lære seg engelsk og fransk, som var et krav for å få brev som handelborger.

Han tok den nødvendige eksamen for handelsborgerskap i 1836, og fikk i 1840 dispensasjon fra alderskravet og krav til tjenestetid og ble tildelt handelsborgerskap. Da hadde han allerede fra 1837 opprettet sammen med P. A. Ziener en agenturforretning for kolonial- og manufakturvarer.

Dette firmaet ble videreført som handelsfirmaet A. Hiorth som Hiorth drev hele livet ved siden av sitt øvrige virke og spesialiserte seg på import av maskinrekvisita og lysoljer.

Nydalens Compagnie

Bestyrer/direktørboligen.

Utdypende artikkel: Nydalens Compagnie

Hiorth var blant dem som tidligere så at bruken bomulltekstiler hadde blitt så utbredt i Norge rundt 1840 at det kunne være regningssvarende å stå for produksjonen selv. Dette særlig i en situasjon hvor tollsatsene for import av råbomull var lave, mens for importert bomullsgarn var statsene høye. Billig energi gjennom vannkraft som drivkraft gjorde produksjon av bomullsgarn lønnsom, dersom det var mulig å skaffe maskiner og fagfolk.

Det ble tilgang på maskiner og kompetanse da de britiske myndighetene opphevet eksportforbudet på maskinelt utstyr i 1843. Hiorth var blant de første nordmenn som reiste til den viktigste tekstilbyen Manchester for å lære mer om spinnerifaget og å kjøpe tekstilteknologi. Etter et besøk i Manchester og Lancashire i 1843 laget han planer for et moderne bomullsspinneri i Christiania.

Sammen med Oluf Nicolai Roll (1818–1906), som var første nordmann med tittelen civilingeniør og bestyrer ved papirfabrikken ved Bentse Brug tok de initiativ i 1845 til et bomullsspinneri i Nydalen. Dette var svært kapitalkrevede og med seg i et interesseselskap fikk de også fogd Ole Gjerdrum i Aker og Follo og grosserer Hans Gulbranson. Førstnevnte var hans kones onkel.

Etter at interesseselskapet haddet kjøpt grunn og rettigheter til fossefall i Nydalen, reiste Hiorth igjen til Manchester i 1845 fir å lære seg spinnerifaget.

Driften kom i gang i 1847 og Hiorth var bedriftens første fabrikkbestyrer. Garnet ble snart etterspurt, i 1852 ble det oppført et garnblekeri og i 1856 ble bedriften utvidet med et nytt spinneri som doblet produksjonskapasiteten og arbeidsstokken kom opp i 450 ansatte. Hiorth satt som direktør fram til 1860 og konsentrerte seg deretter om sitt firma A. Hiorth.

Frydenberg

Hiorth kjøpte i 1858 Frydenberg og bodde her resten av livet. Han ga også hovedbygningen dagens preg.
Foto: Pål Giørtz (2018).

Utdypende artikkel: Frydenberg (Oslo)

Hiorth kjøpte i 1858 gården Frydenberg, tidligere Søndre Hasle, og han bodde der til han døde i 1871.

Det er antatt at det var da hovedbygningen fikk dagens preg og utseende. Dette kan både ha vært en omfattende ombygging av en eldre bygning, eller et nybygg. Huset har en langstrakt rektangulær grunnflate. og stiluttrykket er en beskjeden sveitserstil.

Kilder og litteratur