Akershus landsfengsel: Forskjell mellom sideversjoner

I [[1932]] brøt det flere ganger ut opptøyer i fengselet. Etter disse ble det delvis ombygd, blant annet med flere eneceller; noen eneceller hadde man innrettet også før dette. I [[1937]] begynte fengselet å ta imot sikrings- og forvaringsdømte, noe som var mulig etter ombyggingene.

[[15. april]] [[1940]] tok okkupasjonsmakten over fengselet, og den ble brukt som tysk fengsel gjennom hele [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] under navnet ''Kriegswehrmachtgefängnis Akershus''. Den ble da særlig brukt som varetektsfengsel i påvente av overføring til [[Grini fangeleir]] eller til Tyskland. Mange av de som havnet på Akershus ble utsatt for grov tortur. Gisler ble også satt på festningen, og flere av dem ble henrettet på [[retterstedet (Akershus)|retterstedet]].  

I [[1945]] ble festningen overlatt til allierte styrker, som fra 26./27. mai brukte den til internering av tyske krigsfanger og deres norske medhjelpere i [[Sipo]] under navnet ''Akershus fengsel'' for å skille det fra den tidligere virksomheten. [[Vidkun Quisling]] satt i en celle i [[Kronprinsens kruttårn]] under rettsforhandlingene sommeren 1945. I oktober 1945 satt 846 tyske fanger her. I [[1946]] ble den så brukt som landssvikeranstalt.