Akershus landsfengsel: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 5: Linje 5:
==Slaveriet==
==Slaveriet==


Slaveriet på Akershus ble opprettet nokså raskt etter at ordningen ble tatt i bruk i 1730-åra, allerede i [[1739]], men først etter at festningen gikk ut av aktiv militær bruk i [[1815]] ble det utvidet til en større straffeanstalt. Fra [[1820-åra]] tok slaveriet over flere bygninger, og ble den viktigste aktiviteten på festningen.
Slaveriet på Akershus ble opprettet nokså raskt etter at ordningen ble tatt i bruk i 1730-åra, allerede i [[1739]], og holdt da til i [[Hovedvakten (Akershus festning)|Hovedvakten]] fra [[1724]], den var da mindre enn dagens bygning som ble påbygget i 1820 og ombygget til dagens utseende i 1855.
 
Det var først etter at festningen gikk ut av aktiv militær bruk i [[1815]] ble det utvidet til en større straffeanstalt. Fra [[1820-åra]] tok slaveriet over flere bygninger, og ble den viktigste aktiviteten på festningen.


De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]].
De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]].
Skribenter
95 763

redigeringer