Alf Frydenberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Departementsmann og språkaktivist: utbygging av artikkelen)
(utbygging av artikkelen)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{under arbeid}}


'''[[Alf Frydenberg|Alf (Birger) Frydenberg]]''' (født 2. mai 1896 i [[Furnes]], død 1989) var jurist og embetsmann. Han var blant annet fylkesmann i [[Vest-Agder]] (1947-) og [[Hedmark]] (1953-66). På 1920-tallet sto Frydenberg sentralt i språkbevegelsen [[Østlandsk reisning]] og etterfølgeren [[Østlandsk Ungdomsfylking]].  
'''[[Alf Frydenberg|Alf (Birger) Frydenberg]]''' (født 2. mai 1896 i [[Furnes]], død 14. mai 1989) var jurist og embetsmann. Han var blant annet fylkesmann i [[Vest-Agder]] (1948-1954) og [[Hedmark]] (1954-66). På 1920-tallet sto Frydenberg sentralt i språkbevegelsen [[Østlandsk reisning]] og etterfølgeren [[Østlandsk Ungdomsfylking]].  


== Bakgrunn og utdanning ==
== Bakgrunn og utdanning ==
Linje 21: Linje 21:
== Hematt som fylkesmann ==
== Hematt som fylkesmann ==


Frydenberg var fylkesmann i Vest-Agder, men i 1953 fikk han tilbud om samme stilling i Hedmark. I likhet med etterfølgere som [[Kjell Borgen]] og [[Sigbjørn Johnsen]] kom han ''hematt'' til Hedmark, til det som skulle bli ei (langvarig) retrettstilling. I 13 år var Frydenberg statens øverste representant i fylket han vokste opp. På denne tida hadde han også ei mengde styreverv.
Frydenberg var fylkesmann i Vest-Agder fra 1948, men i 1954 fikk han tilbud om samme stilling i Hedmark.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1995/fylkesmannboka/Bilag-2-Stiftamtmenn-amtmenn-og-fylkesme.html?id=465163 Regjeringa.no Liste over amt- og fylkesmenn]
</ref> I likhet med etterfølgere som [[Odvar Nordli]], [[Kjell Borgen]] og [[Sigbjørn Johnsen]] kom han ''hematt'' til Hedmark, til det som skulle bli ei (langvarig) retrettstilling. I 13 år var Frydenberg statens øverste representant i fylket han vokste opp. På denne tida hadde han også ei mengde styreverv, blant annet som styreformann for [[Hedmarksmuseet]], [[Hedmarkskraft]], [[Opplandskraft]] og fellesstyret for sjukehusa i Hedmark.<ref>[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0165.html Hvem er hvem 1973]</ref>
 
På sine eldre dager bidrog han til å kaste lys over den nokså bortglømte historia til Østlandsk reisning, ikke minst gjennom en artikkel i årboka for Romerike historielag (1970). Dette skriftstykket ble nytta av språkviteren [[Ernst Håkon Jahr]] i hans hovedoppgave og seinere bok om Østlandsk reisning.<ref>Jahr 1978, s. 11-12.</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 36: Linje 39:
*Jahr, Ernst Håkon: ''Østlandsmåla fram! : ei bok om rørsla Østlandsk reisning'', Tromsø 1978.
*Jahr, Ernst Håkon: ''Østlandsmåla fram! : ei bok om rørsla Østlandsk reisning'', Tromsø 1978.
*[http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2007/Spraknytt-42007/Ostlandsk-reisning/ Langeland, Asbjørn: ”Østlandsk reisning – målsaka i de frilynte ungdomslaga på Østlandet” i Språknytt 4/2007]
*[http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2007/Spraknytt-42007/Ostlandsk-reisning/ Langeland, Asbjørn: ”Østlandsk reisning – målsaka i de frilynte ungdomslaga på Østlandet” i Språknytt 4/2007]
 
*[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/veiledninger_og_brosjyrer/1995/fylkesmannboka/Bilag-2-Stiftamtmenn-amtmenn-og-fylkesme.html?id=465163 Regjeringa.no Liste over amt- og fylkesmenn]


[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]
[[Kategori:Personer fra Hamar kommune]]

Sideversjonen fra 1. sep. 2011 kl. 10:25

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Alf (Birger) Frydenberg (født 2. mai 1896 i Furnes, død 14. mai 1989) var jurist og embetsmann. Han var blant annet fylkesmann i Vest-Agder (1948-1954) og Hedmark (1954-66). På 1920-tallet sto Frydenberg sentralt i språkbevegelsen Østlandsk reisning og etterfølgeren Østlandsk Ungdomsfylking.

Bakgrunn og utdanning

Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker Bernt Frydenberg (1868-1925) og Benedicte Charlotte Kristiansen (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i Hamar-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen.[1] Familien flytta rundt 1907 til garden Hornkvern, der det også var et møllebruk.[2]

I 1917 begynte Alf Frydenberg på jusstudier ved Universitetet i Oslo, hvor han ble uteksaminert i 1921.

Departementsmann og språkaktivist

Som nyutdanna jurist ble Frydenberg ansatt som sekretær i Sosialepartementet. I dette departementet hadde han sin arbeidsplass, med et par korte opphold, fram til 1940-åra. Han rykka opp til byråsjef i 1936 og ekspedisjonssjef i 1940.[3]

I studietida hadde Frydenberg vært formann i Romedal ungdomslag (1919) og distriktsforeninga Østopplandenes ungdomslag (1919-26). I motsetning til ungdomslaga ellers i landet slutta ikke ungdomsrørsla på Østlandets flatbygder opp om nynorsken. Flatbygdene sto fremmede overfor det landsmålet som de mente var dominert av Vestlandet. I ei tid da også industrialiseringa marginaliserte jordbruksbygdene, var det viktig å få ei språkform som kunne gi kulturell sjøltillit. Østlandsk reisning, som ble grunnlagt i 1916, ble en kamporganisasjon for flatbygdene og ungdomslaga der.

Frydenberg var 1923-1925 redaktør i Østlandsk reisning medlemsblad Østaglett. En god del av aktviteten i organisasjonen var konsentrert i bladet. I et tilbakeblikk i 1970 skreiv Frydenberg sjøl at «Det var itte minst gjennom Østaglett at Østlandsk reisning levde sitt liv og øvde si innvirkning.»[4]. De fleste stykkene i bladet ble skrevet på en slags østlandsnormal, ei ytterligere radikalisering i østlandsk lei sammenlikna med den alt radikale 1917-rettskrivinga. At Frydenberg skreiv itte, er et eksempel på rettskrivinga rørsla gikk inn for.

I tillegg til redaktørarbeidet var Frydenberg også Østlandsk reisnings sekretær, og administrerte blant annet mye av foredragsvirksomheten. Han var også sjøl en aktiv foredragsholder. I 1922 sendte Østlandsk reisning Frydenberg for å møte kirkeministeren, i et forsøk på å overbevise departementet om at deres mann, Torgeir Krogsrud, skulle bli ny rektor for Eidsvoll landsgymnas. Dette forsøket mislyktes imidlertid, og den konservative målmannen J. Fredrik Voss ble ny skolestyrer på Eidsvoll.[5]

Hematt som fylkesmann

Frydenberg var fylkesmann i Vest-Agder fra 1948, men i 1954 fikk han tilbud om samme stilling i Hedmark.[6] I likhet med etterfølgere som Odvar Nordli, Kjell Borgen og Sigbjørn Johnsen kom han hematt til Hedmark, til det som skulle bli ei (langvarig) retrettstilling. I 13 år var Frydenberg statens øverste representant i fylket han vokste opp. På denne tida hadde han også ei mengde styreverv, blant annet som styreformann for Hedmarksmuseet, Hedmarkskraft, Opplandskraft og fellesstyret for sjukehusa i Hedmark.[7]

På sine eldre dager bidrog han til å kaste lys over den nokså bortglømte historia til Østlandsk reisning, ikke minst gjennom en artikkel i årboka for Romerike historielag (1970). Dette skriftstykket ble nytta av språkviteren Ernst Håkon Jahr i hans hovedoppgave og seinere bok om Østlandsk reisning.[8]

Referanser

Kilder og litteratur