Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Alf Prøysen var sønn av [[husmann]] Olaf Andreassen (1880–1959) og Julie Mathiasdatter (1879–1961). Faren var husmannssønn fra Engereie i [[Ringsaker sokn]], og mora var datter av en skredder i [[Brøttum]]. Alf vokste opp på plassen [[Prøysen (Ringsaker)|Prøysen]] under [[Hjelmstad (Ringsaker)|Hjelmstad]] på [[Rudshøgda]] i [[Veldre sokn]] i [[Ringsaker kommune|Ringsaker]]. Stua lå ved [[Præstvegen (Ringsaker)|Præstvegen]], og plassene langs denne veien utgjorde ei husmannsgrend der folk hjalp hverandre gjennom hverdagen. Plassen er nå kjent som Prøysenstua, og er satt tilbake til den stand den var i da Alf Prøysen bodde der. Han brukte [[Patronym|patronymet]] Olafsen fram til 1938, da han skifta etternavn til Prøysen. Foreldrene bodde på plassen til sin død. | Alf Prøysen var sønn av [[husmann]] Olaf Andreassen (1880–1959) og Julie Mathiasdatter (1879–1961). Faren var husmannssønn fra Engereie i [[Ringsaker sokn]], og mora var datter av en skredder i [[Brøttum]]. Alf vokste opp på plassen [[Prøysen (Ringsaker)|Prøysen]] under [[Hjelmstad (Ringsaker)|Hjelmstad]] på [[Rudshøgda]] i [[Veldre sokn]] i [[Ringsaker kommune|Ringsaker]]. Stua lå ved [[Præstvegen (Ringsaker)|Præstvegen]], og plassene langs denne veien utgjorde ei husmannsgrend der folk hjalp hverandre gjennom hverdagen. Plassen er nå kjent som Prøysenstua, og er satt tilbake til den stand den var i da Alf Prøysen bodde der. Han brukte [[Patronym|patronymet]] Olafsen fram til 1938, da han skifta etternavn til Prøysen. Foreldrene bodde på plassen til sin død. | ||
Alf vokste opp sammen med de to eldre søstrene Marie og Margit og | Alf vokste opp sammen med de to eldre søstrene Marie og Margit og pleiebroren Olaf Evensen. Plassen de bodde på hadde ti mål jord, noe av det utmark. De hadde også beiterett i skogen. Faren hadde arbeidsplikt på garden på sommeren, og fikk for det 50 øre dagen. På vinteren var faren i skogen på tømmerhogst. Det sier seg selv at dette betydde fattige kår for familien, men de hadde til å dekke basisbehovene. | ||
Den unge Alf var liten av vekst og sykelig, og han var mye inne sammen med mora. Han trivdes med å lese og tegne, og han var god til det. Praktiske gjøremål var ikke like enkelt for ham. På skolen gjorde han det bra, og det ble redningen for ham. Som husmannssønn hadde han i utgangspunktet få valgmuligheter - det var forventa at han skulle ut i tjeneste på en gard når man var ferdig med skolen. Men konfirmasjonen i 1929 sto til karakteren meget god. Alf fikk et års fortsettelseskurs på skolen i nabobygda, og skoleåret 1931/32 var han på [[fylkesskolen i Ringsaker]]. | |||
Han måtte allikevel etter hvert ut i tjeneste. Han begynte som griskokk, og ble etter en tid [[sveiser (landbruk)|sveiser]]. Slik gikk det i noen år, fram til han i 1938 fikk et dikt på trykk for første gang. «Røde geranier» ble trykt i ''[[Kooperatøren]]'', og senere i samme år ble flere dikt tatt inn i ''[[Arbeidermagasinet]]''. Disse første diktene viser trekk fra [[Rudolf Nilsen]]s diktning. Det var dikt fra en ung, stolt og sint husmannssønn, i flere tilfeller med revolusjonære vendinger. | Han måtte allikevel etter hvert ut i tjeneste. Han begynte som griskokk, og ble etter en tid [[sveiser (landbruk)|sveiser]]. Slik gikk det i noen år, fram til han i 1938 fikk et dikt på trykk for første gang. «Røde geranier» ble trykt i ''[[Kooperatøren]]'', og senere i samme år ble flere dikt tatt inn i ''[[Arbeidermagasinet]]''. Disse første diktene viser trekk fra [[Rudolf Nilsen]]s diktning. Det var dikt fra en ung, stolt og sint husmannssønn, i flere tilfeller med revolusjonære vendinger. | ||