Alnastien: Forskjell mellom sideversjoner
(lagt til lenker på årstal) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Alnastien]]''' (Turvei D9 og D10), er en turvei langs [[Alnaelva]] fra [[Lillomarka]] og ned til [[Kværnerdalen]]. Opparbeidelse av stien inngår i Groruddalssatsingen, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Miljøverndepartementet. Elvas rolle som rekreasjonsområde er ikke ny. Allerede i [[1949]] tok Bryn vel opp saken om å gjøre Alnas bredder grønne og vannet rent igjen, etter at det hadde fått preg av å være en åpen kloakk i flere år. De lokale velene dannet "Alnaelv-komiteen", og gikk til aksjon overfor kommunen. Brynsgutten, riksantikvar [[Harry Fett]] var blant pådriverne, og ved byjubileet i [[1950]] etterlyste han tiltak for elva. Allerede vinteren 1950-51 startet arbeidene med å legge kloakkrør ved elva ved Bryn. Elvas plass i landskapsbildet ble framhevet i en kommunal utregning om Alna i 1974.<ref>Sigurd Senje, Alna: Oslos glemte byelv, Selskabet for Oslo byes vel 1980.</ref> I 1992 startet Oslo kommune prosjektet "Aksjon ALNA - Groruddalens nerve", med mål om å bedre framkommeligheten langs elva og gjøre den renere.<ref>Aftenposten 4.7.1994 s. 3.</ref> | [[Fil:Alna turvei.jpg|thumb|Skilting langs veien, ved Hølaløkka.{{byline|Ida Tolgensbakk}}]][[Fil:Alnastien skilt.jpg|thumb|I Svartdalen.{{byline|Ida Tolgensbakk}}]]'''[[Alnastien]]''' (Turvei D9 og D10), er en turvei langs [[Alnaelva]] fra [[Lillomarka]] og ned til [[Kværnerdalen]]. Opparbeidelse av stien inngår i Groruddalssatsingen, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Miljøverndepartementet. Elvas rolle som rekreasjonsområde er ikke ny. Allerede i [[1949]] tok Bryn vel opp saken om å gjøre Alnas bredder grønne og vannet rent igjen, etter at det hadde fått preg av å være en åpen kloakk i flere år. De lokale velene dannet "Alnaelv-komiteen", og gikk til aksjon overfor kommunen. Brynsgutten, riksantikvar [[Harry Fett]] var blant pådriverne, og ved byjubileet i [[1950]] etterlyste han tiltak for elva. Allerede vinteren 1950-51 startet arbeidene med å legge kloakkrør ved elva ved Bryn. Elvas plass i landskapsbildet ble framhevet i en kommunal utregning om Alna i 1974.<ref>Sigurd Senje, Alna: Oslos glemte byelv, Selskabet for Oslo byes vel 1980.</ref> I 1992 startet Oslo kommune prosjektet "Aksjon ALNA - Groruddalens nerve", med mål om å bedre framkommeligheten langs elva og gjøre den renere.<ref>Aftenposten 4.7.1994 s. 3.</ref> | ||
Linje 5: | Linje 5: | ||
[[Bilde:Kart Svartdalen 1938.png|thumb|600px|Strekningen fra Enebakkveien til Bryn 1938. Tunet på Nygård ligger der de tre høyblokkene til Nygårdskollen boligsameie senere ble reist. Alna er demmet opp på nordsiden av jernbanen]] | [[Bilde:Kart Svartdalen 1938.png|thumb|600px|Strekningen fra Enebakkveien til Bryn 1938. Tunet på Nygård ligger der de tre høyblokkene til Nygårdskollen boligsameie senere ble reist. Alna er demmet opp på nordsiden av jernbanen]] | ||
Turveien gjennom Svartdalen og Fagerlia fra [[Enebakkveien]] til [[Bryn]] ble offisielt åpnet 16. mai 2011<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/pressemeldinger/pressebilder/invitasjon_alnastien.pdf Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding]</ref>, og var et delprosjekt av [[Groruddalssatsingen]]. Stien går delvis i dalbunnen, delvis langs bruer spent fast i fjellsiden. Her er noen av kulturminnene langs stien fra vest mot øst: | Turveien gjennom Svartdalen og Fagerlia fra [[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]] til [[Bryn (strøk)|Bryn]] ble offisielt åpnet 16. mai 2011<ref>[http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/friluftsetaten%20(FRI)/Internett%20(FRI)/dokumenter/pressemeldinger/pressebilder/invitasjon_alnastien.pdf Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding]</ref>, og var et delprosjekt av [[Groruddalssatsingen]]. Stien går delvis i dalbunnen, delvis langs bruer spent fast i fjellsiden. Her er noen av kulturminnene langs stien fra vest mot øst: | ||
* [[Svartdalsparken]] | * [[Svartdalsparken]] | ||
Linje 21: | Linje 21: | ||
==Smalvollen== | ==Smalvollen== | ||
* [[Smalvollen]] | |||
==Alnaparken – Grorud== | ==Alnaparken – Grorud== | ||
[[Bilde:Gangvei Alnaelva Grorud 1.jpg|thumb|Gangbro ved Fossumbekken, 2010. {{byline|Stig Rune Pedersen}}]] | |||
* [[Alnaparken]] | |||
* [[Christiania Poudretfabrikk]] | |||
* [[Ragna Hansens bru]] | |||
* [[Fossumbekken]] | |||
==Grorud stasjon – Ammerud== | ==Grorud stasjon – Ammerud== | ||
*[[Grorud stasjon]] | |||
*[[Haugenporten]] | |||
*[[Rommensletta]] | |||
*[[Hølaløkka]] | |||
*[[Leirfossen]] | |||
*[[Lerfossen klædefabrikk]] | |||
*[[Grorudparken]] | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Linje 41: | Linje 54: | ||
[[Kategori:Turveger]] | [[Kategori:Turveger]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Grorud]] | |||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | |||
[[Kategori:Lillomarka]] | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 30. mai 2023 kl. 09:53
Alnastien (Turvei D9 og D10), er en turvei langs Alnaelva fra Lillomarka og ned til Kværnerdalen. Opparbeidelse av stien inngår i Groruddalssatsingen, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Miljøverndepartementet. Elvas rolle som rekreasjonsområde er ikke ny. Allerede i 1949 tok Bryn vel opp saken om å gjøre Alnas bredder grønne og vannet rent igjen, etter at det hadde fått preg av å være en åpen kloakk i flere år. De lokale velene dannet "Alnaelv-komiteen", og gikk til aksjon overfor kommunen. Brynsgutten, riksantikvar Harry Fett var blant pådriverne, og ved byjubileet i 1950 etterlyste han tiltak for elva. Allerede vinteren 1950-51 startet arbeidene med å legge kloakkrør ved elva ved Bryn. Elvas plass i landskapsbildet ble framhevet i en kommunal utregning om Alna i 1974.[1] I 1992 startet Oslo kommune prosjektet "Aksjon ALNA - Groruddalens nerve", med mål om å bedre framkommeligheten langs elva og gjøre den renere.[2]
Svartdalen – Fagerlia
Turveien gjennom Svartdalen og Fagerlia fra Enebakkveien til Bryn ble offisielt åpnet 16. mai 2011[3], og var et delprosjekt av Groruddalssatsingen. Stien går delvis i dalbunnen, delvis langs bruer spent fast i fjellsiden. Her er noen av kulturminnene langs stien fra vest mot øst:
Bryn
Smalvollen
Alnaparken – Grorud
Grorud stasjon – Ammerud
Referanser
- ↑ Sigurd Senje, Alna: Oslos glemte byelv, Selskabet for Oslo byes vel 1980.
- ↑ Aftenposten 4.7.1994 s. 3.
- ↑ Oslo kommune, Friluftsetatens pressemelding
Litteratur
- Vann- og avløpsetatens visjonsplan.
- Friluftsetatens brosjyre om Alnastien.
- Goruddalssatsingen, Handlingsprogram 2007-09.
- Jan Ove Brendens billedblogg.
- Facebookgruppe for Alnaelva.
- Oslo elveforum.
- Alnaelvas venner.
- Tønnessen, Ida F., "«To historiske byelver» – Hovinbekken og Alna", St. Hallvard 2/2010 s. 31-43.
- En utredning om Alna, Oslo kommune, 1974.