Alv Schiefloe: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(26 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Alv Schiefloe]]''' (født [[18. november]] [[1873]] i [[Steinkjer]], død [[6. september]] [[1951]]) var typograf, journalist, revyforfatter og lokalpolitiker ([[Arbeiderpartiet]]). Hans foreldre var vognmann Andreas Scheflo og Olea Kristine, født Melhus. Broren [[Olav Andreas Scheflo]] var redaktør og politiker for [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges kommunistiske parti]].
{{thumb|Alv Schiefloe.jpg|Alv Schiefloe.|Ukjent}}
'''[[Alv Schiefloe|Alv Andreassen Schiefloe]]''' (født [[18. november]] [[1873]] i [[Steinkjer]], død [[6. september]] [[1951]]) var typograf, journalist, revyforfatter (under psevdonymet ''Ka'l & Co.'') og lokalpolitiker ([[Arbeiderpartiet]]). Hans foreldre var vognmann Andreas Scheflo (1833-1917) og Olea Kristine Melhus (1837-1906). Broren [[Olav Scheflo|Olav Andreas Scheflo]] var redaktør og politiker for [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]].


Alv Schiefloe flyttet til Trondheim og begynte som trykkerlærling i ''Dagsposten''. Da læretida var slutt fortsatte han som typograf i samme avis. I 1899 etablerte Schiefloe og Johan M. Halset et eget trykkeri. Etter en stund utgav de avisa ''Ny Tid'' i samarbeid med Arbeiderorganisasjonen. Schieflo arbeidet som journalist der.  
Alv Schiefloe flyttet til [[Trondheim]] og begynte som trykkerlærling i ''[[Dagsposten]]''. Da læretida var slutt fortsatte han som typograf i samme avis og ble senere typograf i ''[[Adresseavisen]]''. I [[1899]] etablerte Schiefloe og Johan M. Halset et eget trykkeri i Munkegata 30-32. Etter en stund utgav de avisa ''[[Ny Tid]]'' i samarbeid med arbeiderbevegelsen. Schieflo arbeidet som journalist der.  


Fra 1903 var det han som skrev revyene i arbeiderforeningen ''Sverre'' i Gregus gate.  
Fra 1903 var det han som skrev revyene i arbeiderforeningen ''Sverre'' i Gregus gate. Som journalist i sosialistiske ''Ny Tid'' skaffet han seg god innsikt i de politiske aktualitetene.


I boka ''Katter og hermelin : glimt fra Hjorten og Trondheims underholdningsliv gjennom 100 år'' skriver [] følgende:
I boka ''Katter og hermelin : glimt fra Hjorten og Trondheims underholdningsliv gjennom 100 år'' skriver Svein Nic. Nordberg følgende:


{{sitat|Det nye i Schiefloes revyer sammenliknet med de som tidligere ble oppført av omreisende revy-trupper, var at teamene som ble satt opp var dagsaktuelle, og at forestillingene mer hadde preg av saftig, satirisk kabaret, med en politisk undertone.}}
{{sitat|Det nye i Schiefloes revyer sammenliknet med de som tidligere ble oppført av omreisende revy-trupper, var at teamene som ble satt opp var dagsaktuelle, og at forestillingene mer hadde preg av saftig, satirisk kabaret, med en politisk undertone.}}


Gjetordene om Schieflos revyer festet seg rundt i hele Trondheim. Det ledet til at flere av revyene ble oppført i den mer eksklusive Trondhjem Arbeiderforening i Prinsensgate
Journalist og pianist [[Andreas Lunnan]] skrev følgende om Schiefloe i ''Visesnekker'n som som satte fart i «Hjorten»'':
 
{{sitat|Alv Schiefloe var aldri brautende i sine politiske tekster. Vel tonte han flagg og og signaliserte av og til klart hvilken side han sto på i skillet mellom de sterke og svake i samfunnet. Men det var den tids «buskis-humor» som i stor grad kom til å prege hans ''Hjorten''-produkter. Mye av stoffgrunnlaget var tydelig inspirert av barne- og ungdomstid på Innherred, men også med farger fra det mer urbane miljøet han opplevde på Lademoen, der han slo seg ned med kone, Ragna Albertine Nilsen, og etter hvert 8 barn.}}
 
Gjetordene om Schieflos revyer festet seg rundt i hele Trondheim. Det ledet til at flere av revyene ble oppført i den mer eksklusive [[Trondhjem Arbeiderforening]] i Prinsensgate. Fritz Topp, direktør for [[Hjorten Revy- og Varietéteater]], var i 1907 tilstede under oppførelsen av revyen ''Askeladden'' der. Han ble så begeistret over innholdet og over det ''Sverre''-amatørene presterte at han ville ha hele ensemblet til å framføre revyen på Hjorten samme høst.
 
Høsten 1908 laget Schiefloe sin første revy for Hjorten. Tittelen var ''Spissburkompaniet''.
 
I 1910 skrev han rollen ''Calle Knap'' til [[Ernst Rolf]] i høstrevyen ''Dyden i fare''. Det var på Hjorten som Rolf fikk sitt gjennombrudd.
 
I 1918 skrev Schiefloe sin siste revy.
 
== Revyer ==
*1908: ''Spissburkompaniet''
*1910: ''Dyden i fare''
*1911: ''Pokker til greier''
*1912: ''Jo værre, jo galere''
*1914: ''Ultimatum. Panik i 2. akter, 3. avdelinger
*1915: ''En deputasjon''
*1918: ''Med Graakallbanen uti livet''
 
== Viser ==
Schieflo brukte enten kjente, gangbare melodier til visetekstene sine eller fikk dem tonesatt av Carlo Wigum, Paul Scholtz og Christian Rian.
 
== Diskografi ==
Se: [[Diskografi over viser fra Hjorten Revy- og Varietéteater]]
*2010: ''[[Ane neri senga - og andre godbiter...]]''
 
== Politiker ==
Han satt både i formannskap og bystyre for [[Arbeiderpartiet]].
 
== Annet ==
[[Alf Schiefloes veg]] i Trondheim har sitt navn etter ham.
 
== Kilder ==
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/a8b71521efc40f00f99f3edd2e6311c1.nbdigital?lang=no#0 Norberg, Svein Nic.: ''Katter og hermelin : glimt fra Hjorten og Trondheims underholdningsliv gjennom 100 år'', Trondheim 1987]
*Liliedahl, Karleric: ''The Gramophone Co Acoustic Recordings in Scandinavia'', Stockholm 2002, s. 172 og -.
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pf01063300043691|Alv Schiefloe}}.
 
{{DEFAULTSORT:Schiefloe, Alv}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Journalister]]
[[Kategori:Revy]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1873]]
[[Kategori:Dødsfall i 1951]]
{{bm}}
4 207

redigeringer