Amundrustad (Østre Toten gnr. 128/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(opplysninger fra bygdeboka, kildemal) |
||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Gardsnavnet tolkes i [[Norske Gaardnavne]] som norrønt «Ámunda(r)ruðstaðr, af Mandsnavnet Ámundi eller Ámundr». Uttale og preposisjon: ''på'' /amm`unrusta/. | Gardsnavnet tolkes i [[Norske Gaardnavne]] som norrønt «Ámunda(r)ruðstaðr, af Mandsnavnet Ámundi eller Ámundr». Uttale og preposisjon: ''på'' /amm`unrusta/. | ||
== Kvern og sag == | |||
Fordi garden ligger ved Amundrustadelva, der det er sikker vassføring, har det vært både kvern og sag her. I matrikkelen for 1669 ble det registert at Amundrustad hadde bekkekvern, og i 1797 fikk Ole Christensen kongelig bevilling til ei sag. Også seinere har det vært sagbruk på garden. | |||
== Husmannsplasser == | == Husmannsplasser == | ||
| Linje 53: | Linje 57: | ||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70402@16045=on Norske Gaardnavne] | *[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70402@16045=on Norske Gaardnavne] | ||
*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=143 Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | *[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=143 Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | ||
*{{Mal:Totens bygdebok I}} (se s. 524 og 547). | |||
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=23&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 45.] | *[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=23&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 45.] | ||
Sideversjonen fra 16. des. 2013 kl. 14:04
| Amundrustad | |
|---|---|
| |
| Flyfoto av Amundrustad | |
| Først nevnt: | 1616? |
| Sted: | Nordlia |
| Fylke: | Oppland |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 128 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Gjøvikvegen 1089 |
Amundrustad er en gard i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 128). Stedet ligger på nordsida av Amundrustadelva, som har navn etter garden. Eiendommen har om lag 190 mål dyrka jord og 270 mål skau.
Harald Amundrustad, som eide garden fra 1970, leide også jorda på Østby. Han ga seg med mjølkeku i 1975, men begynte i stedet med griseproduksjon. Dattera Kristin, som tok over etter faren i 2005, forpakter bort Amundrustad til nabogarden Kolbjørnrud. Hun er femte generasjon i si slekt på garden; tippoldefaren Johannes Amundrustad kjøpte eiendommen i 1871. Kristin Amundrustad og samboeren Tomm Døsen gjennomrestaurerte i 2000-åra hovedbygningen.
Noen bolig- og hyttetomter er delt fra, de fleste i Nerengvegen ned mot Mjøsa.
Gardsnavnet tolkes i Norske Gaardnavne som norrønt «Ámunda(r)ruðstaðr, af Mandsnavnet Ámundi eller Ámundr». Uttale og preposisjon: på /amm`unrusta/.
Kvern og sag
Fordi garden ligger ved Amundrustadelva, der det er sikker vassføring, har det vært både kvern og sag her. I matrikkelen for 1669 ble det registert at Amundrustad hadde bekkekvern, og i 1797 fikk Ole Christensen kongelig bevilling til ei sag. Også seinere har det vært sagbruk på garden.
Husmannsplasser
- Amundrustadenga. Kan være identisk med Nereng eller Engevoll.
- Stolpestad. Fradelt som sjølstendig bruk, men eies nå av vilkårsfolka på Amundrustad.
- Amundrustadstuggua (Brattli). Huset er revet og tomta oppdyrka. Stedet tilhører garden.
Eiere
- Johannes Amundrustad (1871-ca. 1905)
- Harald Amundrustad (ca. 1905-1931)
- Johannes Amundrustad (1931-1970)
- Harald Amundrustad (1970-2005)
- Kristin Amundrustad (2005-)
Kilder
- Folketellinga i 1801 for Toten
- Folketellinga i 1865 for Østre Toten
- Folketellinga i 1900 for Østre Toten
- Folketellinga i 1910 for Østre Toten
- Gardskart fra Skog og landskap
- Matrikkelen for 1838
- Muntlige opplysninger fra Kristin Amundrustad (2013).
- Norske Gaardnavne
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket (se s. 524 og 547).
- Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 45.