Anders Clausen Hære: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisplitting)
m (Teksterstatting – «<br />» til «»)
 
(9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Anders Clausen Hære ([[1807]]-[[1895]]) var [[fanjunker]], [[sundmann]] og [[fløtningsinspektør]]. Han var født på [[Eiker]], som sønn av [[Claus Andersen]] (født 1776) og [[Marthe Hansdatter]] (født 1772) fra [[Modum]]. Han var født på plassen [[Toppenhaug]] under [[Hære]] (gnr.185) 15/9-1807, men vokste opp dels ved [[Kongssagene]] på Modum og dels på plassen [[Dokka]] under [[Skar]] (gnr.90).  
'''[[Anders Clausen Hære]]''' ([[1807]]-[[1895]]) var [[fanejunker]], [[sundmann]] og [[fløtningsinspektør]]. Han var født på [[Eiker]], som sønn av [[Claus Andersen]] (født 1776) og [[Marthe Hansdatter]] (født 1772) fra [[Modum]]. Han var født på plassen [[Toppenhaug]] under [[Hære (Øvre Eiker)|Hære]] (gnr. 185) 15/9-1807, men vokste opp dels ved [[Kongssagene]] på Modum og dels på plassen [[Dokka]] under [[Skar]] (gnr.90).  


Som ung arbeidet Anders ved pukkverket på [[Haugfoss]], som [[dagarbeider]] på gårdene og som [[tømmerfløter]] ved [[Kverk hengsle]], før han våren [[1825]] vervet seg til det "Norske Gevorbne Jægerkorps' 2det Compagni". Her ble han visekorporal samme år, gefreiter i [[1827]], og [[1831]] ble han fast korporal ved [[Egerske Kompani]]. Deretter fullførte han underoffiserskolen og fungerte en del år som lærer, blant annet ved rekruttskolen i [[Tønsberg]] og ekserserskolen på [[Kongsberg]].  
Som ung arbeidet Anders ved pukkverket på [[Haugfoss]], som [[dagarbeider]] på gårdene og som [[tømmerfløter]] ved [[Kverk hengsle]], før han våren [[1825]] vervet seg til det "Norske Gevorbne Jægerkorps' 2det Compagni". Her ble han visekorporal samme år, gefreiter i [[1827]], og [[1831]] ble han fast [[korporal]] ved [[Egerske Kompani]]. Deretter fullførte han underoffiserskolen og fungerte en del år som lærer, blant annet ved rekruttskolen i [[Tønsberg]] og ekserserskolen på [[Kongsberg]].  


Anders ble gift i [[1841]] med [[Marie Gulbrandsdatter]] (1803-1872), enke etter [[Iver Olsen Fossum]]. I [[1842]] ble han forfremmet til kommandersersjant og året etter utnevnt til [[fanjunker]]. I denne perioden bodde han i [[Hokksund|Haugsund]], der han tjenestegjorde ved ekserserskolen. Samtidig fungerte han som politi og edsvorent [[stevnevitne]] på Eiker, og han fikk etter hvert stillingen som [[sundmann]] som privat bestilling. Alle disse stillingene måtte han frasi seg da han deltok i den dansk-preussiske krigen i [[Slesvig]] 1849-50.
Anders ble gift i [[1841]] med [[Marie Gulbrandsdatter]] (1803-1872), enke etter [[Iver Olsen Fossum]]. I [[1842]] ble han forfremmet til [[kommandersersjant]] og året etter utnevnt til [[fanjunker]]. I denne perioden bodde han i [[Hokksund|Haugsund]], der han tjenestegjorde ved ekserserskolen. Samtidig fungerte han som politi og edsvorent [[stevnevitne]] på Eiker, og han fikk etter hvert stillingen som [[sundmann]] som privat bestilling. Alle disse stillingene måtte han frasi seg da han deltok i den dansk-preussiske krigen i [[Slesvig]] 1849-50.


Etter denne krigen tok han avskjed fra militæret som pensjonist. Han var [[hengslefogd]] ved [[Vendelborg sagbruk]] 1851-54, men søkte deretter på nytt militær tjeneste og var fanjunker og kommandersersjant ved 3.divisjon av Buskerud bataljon 1855-59.  
Etter denne krigen tok han avskjed fra militæret som pensjonist. Han var [[hengslefogd]] ved [[Vendelborg sagbruk]] 1851-54, men søkte deretter på nytt militær tjeneste og var fanjunker og kommandersersjant ved 3.divisjon av Buskerud bataljon 1855-59.  


I perioden 1859-75 bodde han og hustruen utenbygds, ved [[Halden|Fredikshald]] og i [[Åsgårdstrand]], og Anders forsøkte seg uten hell som [[gårdbruker]], [[veioppsynsmann]] og [[politibetjent]]. I [[1865]] vendte han tilbake til Eiker "som brødløs mann" og livnærte seg i starten som løsarbeider. I [[1867]] fikk han imidlertid stillingen som [[fløtningsinspektør]] i [[Drammensvassdragets søndre distrikt]]. Samtidig kjøpte han et hus i [[Dynge]] ved Hokksund, der ekteparet bosatte seg.
I perioden 1859-75 bodde han og hustruen utenbygds, ved [[Halden|Fredikshald]] og i [[Åsgårdstrand]], og Anders forsøkte seg uten hell som [[gårdbruker]], [[veioppsynsmann]] og [[politibetjent]]. I [[1865]] vendte han tilbake til Eiker «som brødløs mann» og livnærte seg i starten som løsarbeider. I [[1867]] fikk han imidlertid stillingen som [[fløtningsinspektør]] i [[Drammensvassdragets søndre distrikt]]. Samtidig kjøpte han et hus i [[Dynge]] ved Hokksund, der ekteparet bosatte seg.


I [[1872]] ble stillingen hans slått sammen med inspektørstillingen ved [[Stenberg hengsle]]. Samme år døde Marie. Anders bodde utenbygds igjen en periode, men vendte tilbake til Eiker [[1874]] og bosatte seg på plassen [[Moen]] under [[Skar]] og deretter som losjerende på [[Strømbo]] (gnr.92) Han levde nå av sin militære pensjon. I [[1877]] skrev han ned sine memoarer: "Anders Clausen Hæres bedrøvelige liv og militære karriere", som seinere er delvis publisert.
I [[1872]] ble stillingen hans slått sammen med inspektørstillingen ved [[Stenberg hengsle]]. Samme år døde Marie. Anders bodde utenbygds igjen en periode, men vendte tilbake til Eiker [[1874]] og bosatte seg på plassen [[Moen]] under [[Skar]] og deretter som losjerende på [[Strømbo]] (gnr.92) Han levde nå av sin militære pensjon. I [[1877]] skrev han ned sine memoarer: "Anders Clausen Hæres bedrøvelige liv og militære karriere", som seinere er delvis publisert.
Linje 13: Linje 13:
Seinere giftet han seg på nytt, med [[Maren Kristine Andreasdatter]] (f.1835), og flyttet til Hokksund der han kjøpte eiendommen [[Sundstua]] (gnr.102/29).
Seinere giftet han seg på nytt, med [[Maren Kristine Andreasdatter]] (f.1835), og flyttet til Hokksund der han kjøpte eiendommen [[Sundstua]] (gnr.102/29).
   
   
==Kilder:==
==Kilder==
* Anders Clausen Hæres bedrøvelige liv og militære karriere - avskrift ved Knut Frognes i "Eikerminne" 1994, s.60-64
* «Anders Clausen Hæres bedrøvelige liv og militære karriere», avskrift ved Knut Frognes i ''[[Eikerminne|Eikerminne 1994]]'', s. 60-64.


{{DEFAULTSORT: Hære, Anders Clausen}}
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pv00000000847389|Anders Clausen Hære}}.
{{Eiker Leksikon}}
 
{{DEFAULTSORT:Hære, Anders Clausen}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori: Underoffiserer]]
[[Kategori:Underoffiserer]]
[[Kategori: Sundmenn]]
[[Kategori:Sundmenn]]
[[Kategori: Fløtningsinspektører]]
[[Kategori:Tømmerfløyting]]
[[Kategori: Fødsler i 1807]]
[[Kategori:Fødsler i 1807]]
[[Kategori: Dødsfall i 1895]]
[[Kategori:Dødsfall i 1895]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 12. jan. 2024 kl. 12:36

Anders Clausen Hære (1807-1895) var fanejunker, sundmann og fløtningsinspektør. Han var født på Eiker, som sønn av Claus Andersen (født 1776) og Marthe Hansdatter (født 1772) fra Modum. Han var født på plassen Toppenhaug under Hære (gnr. 185) 15/9-1807, men vokste opp dels ved Kongssagene på Modum og dels på plassen Dokka under Skar (gnr.90).

Som ung arbeidet Anders ved pukkverket på Haugfoss, som dagarbeider på gårdene og som tømmerfløter ved Kverk hengsle, før han våren 1825 vervet seg til det "Norske Gevorbne Jægerkorps' 2det Compagni". Her ble han visekorporal samme år, gefreiter i 1827, og 1831 ble han fast korporal ved Egerske Kompani. Deretter fullførte han underoffiserskolen og fungerte en del år som lærer, blant annet ved rekruttskolen i Tønsberg og ekserserskolen på Kongsberg.

Anders ble gift i 1841 med Marie Gulbrandsdatter (1803-1872), enke etter Iver Olsen Fossum. I 1842 ble han forfremmet til kommandersersjant og året etter utnevnt til fanjunker. I denne perioden bodde han i Haugsund, der han tjenestegjorde ved ekserserskolen. Samtidig fungerte han som politi og edsvorent stevnevitne på Eiker, og han fikk etter hvert stillingen som sundmann som privat bestilling. Alle disse stillingene måtte han frasi seg da han deltok i den dansk-preussiske krigen i Slesvig 1849-50.

Etter denne krigen tok han avskjed fra militæret som pensjonist. Han var hengslefogd ved Vendelborg sagbruk 1851-54, men søkte deretter på nytt militær tjeneste og var fanjunker og kommandersersjant ved 3.divisjon av Buskerud bataljon 1855-59.

I perioden 1859-75 bodde han og hustruen utenbygds, ved Fredikshald og i Åsgårdstrand, og Anders forsøkte seg uten hell som gårdbruker, veioppsynsmann og politibetjent. I 1865 vendte han tilbake til Eiker «som brødløs mann» og livnærte seg i starten som løsarbeider. I 1867 fikk han imidlertid stillingen som fløtningsinspektør i Drammensvassdragets søndre distrikt. Samtidig kjøpte han et hus i Dynge ved Hokksund, der ekteparet bosatte seg.

I 1872 ble stillingen hans slått sammen med inspektørstillingen ved Stenberg hengsle. Samme år døde Marie. Anders bodde utenbygds igjen en periode, men vendte tilbake til Eiker 1874 og bosatte seg på plassen Moen under Skar og deretter som losjerende på Strømbo (gnr.92) Han levde nå av sin militære pensjon. I 1877 skrev han ned sine memoarer: "Anders Clausen Hæres bedrøvelige liv og militære karriere", som seinere er delvis publisert.

Seinere giftet han seg på nytt, med Maren Kristine Andreasdatter (f.1835), og flyttet til Hokksund der han kjøpte eiendommen Sundstua (gnr.102/29).

Kilder

  • «Anders Clausen Hæres bedrøvelige liv og militære karriere», avskrift ved Knut Frognes i Eikerminne 1994, s. 60-64.

Eksterne lenker


Eiker Leksikons logo.jpeg Anders Clausen Hære inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!