Anders Haneborg (1767–1847): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(korr.)
(utvider litt)
Linje 3: Linje 3:
'''[[Anders Haneborg (1767-1847)|Anders Haneborg]]''' (født 15. januar [[1767]], død 31. juli [[1847]]) var gardbruker og stortingsmann.
'''[[Anders Haneborg (1767-1847)|Anders Haneborg]]''' (født 15. januar [[1767]], død 31. juli [[1847]]) var gardbruker og stortingsmann.


Han var født på [[Mellom-Haneborg]] i [[Aurskog]], og var eldste sønn av lensmann [[Halvor Eriksen Haneborg|Halvor Haneborg]] (1743-1800) og [[Berthe Olsdatter Halvorsrud]] (1745-1808).
Han var født på [[Mellom-Haneborg]] i [[Aurskog]], og var eldste sønn av lensmann [[Halvor Eriksen Haneborg|Halvor Haneborg]] (1743-1800) og [[Berthe Olsdatter Halvorsrud]] (1745-1808). Han overtok Mellom-Haneborg på bygsel i 1792, og som eier fra 1804 fram til 1838.
 
Som ung mann var han korporal i dragonkorpset 1785-1797. Under [[tyttebærkrigen]] i 1788 var han vaktmester, og under [[krigen mot Sverige 1814]] var han skyssinspektør.


Haneborg døde i 1847, og ved begravelsen holdt [[sokneprest i Aurskog]] [[Lorentz Wittrup Schønheyder]] en minnetale over ham, en ære som var få forunt.<ref>Lillevold 1968, side 179.</ref>
Haneborg døde i 1847, og ved begravelsen holdt [[sokneprest i Aurskog]] [[Lorentz Wittrup Schønheyder]] en minnetale over ham, en ære som var få forunt.<ref>Lillevold 1968, side 179.</ref>
Linje 21: Linje 23:
* {{Lillevold 1961}}.
* {{Lillevold 1961}}.
* {{Lillevold 1968}}.
* {{Lillevold 1968}}.
* Tallak Lindstøl. ''Stortinget og statsraadet: 1814-1914. D. 1: Biografier A-K''. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri, 1914. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2006120500016}}.


== Kilder ==
== Kilder ==

Sideversjonen fra 23. jan. 2015 kl. 22:57

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Garden Mellom-Haneborg, der Haneborg ble født. Fotografi fra Haneborg-familiens stamtavle.

Anders Haneborg (født 15. januar 1767, død 31. juli 1847) var gardbruker og stortingsmann.

Han var født på Mellom-Haneborg i Aurskog, og var eldste sønn av lensmann Halvor Haneborg (1743-1800) og Berthe Olsdatter Halvorsrud (1745-1808). Han overtok Mellom-Haneborg på bygsel i 1792, og som eier fra 1804 fram til 1838.

Som ung mann var han korporal i dragonkorpset 1785-1797. Under tyttebærkrigen i 1788 var han vaktmester, og under krigen mot Sverige 1814 var han skyssinspektør.

Haneborg døde i 1847, og ved begravelsen holdt sokneprest i Aurskog Lorentz Wittrup Schønheyder en minnetale over ham, en ære som var få forunt.[1]

Etterslekt

11. juni 1793 ble Haneborg gift med nitten år gamle Berthe Sofie Nordbye (1774-1853), som var datter av Ole Nordbyevestre Nordby. Søstera Marthe (1770-1824) var for øvrig gift med Lars NordbyeSøndre-Haneborg, broren til Berthe, og de var altså «dobbelt besvogret». Anders og Berthe fikk fire barn:

  1. Anne Sofie Haneborg, født 31. oktober 1795, død 20. april 1889. Hun ble gift 17. oktober 1823 med Thorvald Heyerdahl (1801-1881) på Nordre-Haneborg. De fikk seks barn, yngstemann var ingeniør Halvor Emil Heyerdahl (1840-1917).
  2. Ole Haneborg, født 3. januar 1798, død 9. mai 1881. Han eide Neslerud i Sørum, og var stortingsmann. Han ble gift første gang med Anne Jørgentvedt (1802-1855), andre gang med Othilde Helvine Moe (1838-1903), og han fikk fem barn i første og seks i andre ekteskap. Eldste sønn i første ekteskap var Anders Haneborg (1834-1914).
  3. Halvor Haneborg, født 3. mai 1801, død 17. september 1853. Han var fullmektig ved Hafslund bruk fra 1824, og ved Gahnsbruket i Fet fra 1829 fram til sin død, samt ordfører i Fet kommune. Han ble gift med kusina Bolette Rebekka Hedvig Hanneborg, de fikk tre barn. Anders Olai Haneborg (1836-1920) var hans sønn.
  4. Christian Haneborg, født 13. desember 1807, død 5. januar 1905. Han ble vaktmester og brukseier, og ble gift med Helene Aamodt (1813-1847). De fikk to barn.

Fotnoter

  1. Lillevold 1968, side 179.

Litteratur

Kilder