Anders Løwlie: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(lenke til fotograf Borgen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Anders Løwlie 322760.jpg|Anders Løwlie.|Gustav Borgen}} | {{thumb|Anders Løwlie 322760.jpg|Anders Løwlie.|[[Gustav Borgen]]}} | ||
'''[[Anders Løwlie]]''' (født [[6. april]] [[1843]] i [[Romedal]]) var bestyrer på [[Løiten Brænderi]] i nesten 60 år, fra [[1865]] til [[1924]]. Han var spesielt opptatt av akevitten. Løwlie eksperimenterte med kryddertilsetninger og drog på flere ekspedisjoner for å finne de beste urtene. På [[Dovre]] fant han karven som ble basisen i Løitens velkjente akevitt. | '''[[Anders Løwlie]]''' (født [[6. april]] [[1843]] i [[Romedal]]) var bestyrer på [[Løiten Brænderi]] i nesten 60 år, fra [[1865]] til [[1924]]. Han var spesielt opptatt av akevitten. Løwlie eksperimenterte med kryddertilsetninger og drog på flere ekspedisjoner for å finne de beste urtene. På [[Dovre]] fant han karven som ble basisen i Løitens velkjente akevitt. | ||
Sideversjonen fra 10. apr. 2015 kl. 11:31
Anders Løwlie (født 6. april 1843 i Romedal) var bestyrer på Løiten Brænderi i nesten 60 år, fra 1865 til 1924. Han var spesielt opptatt av akevitten. Løwlie eksperimenterte med kryddertilsetninger og drog på flere ekspedisjoner for å finne de beste urtene. På Dovre fant han karven som ble basisen i Løitens velkjente akevitt.
Han var sønn av Jens Helgesen Løvlien og Rangdi Olsdotter, og ble døpt i Romedal kirke 11. juli 1843. Etter allmueskolen ble han i 1858 lensmannsbetjent, og i 1859 handelsbetjent. Han begynte så å jobbe på Løiten Brænderi i 1865, og ble disponent der i 1871. I 1886 ble han også disponent ved Kristiania brændevinssamlag; han hadde på dette tidspunkt allerede flytta til hovedstaden (se nedenfor).
Løwlie ble i 1877 gift med Oline Augusta Løwlie (f. 1852 på Hamar), som gjerne gikk under navnet Lina Løwlie. I folketellinga 1885 finner vi dem i Nordahl Bruns gate 7, der de bodde med fem barn. Ved folketellinga 1900 bodde de i Skovveien 50, nå med tre barn. Vi finner dem på samme adresse i folketellinga 1910, men da hadde alle barna flytta ut.
Han ble i 1901 ridder av St. Olavs orden for sitt virke for det frivillige skyttervesen.
Kilder
- Løiten Brænderi
- Romedal, Ministerialbok nr. 3 (1829-1846), Fødte og døpte 1843, side 79, linje 51
- Anders Løwlie i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Anders Løwlie i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Anders Løwlie i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Brinchmann, Chr.: Hvem er hvem? : haandbok over samtidige norske mændt og kvinder . Utg. Aschehoug. Kristiania. 1912. Mal:Bokhylla
- Leganger, N.F.: Den Kongelige norske St. Olavs orden : kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter . Utg. Abels kunstforlag. Kristiania. 1913. Mal:Bokhylla