Anders Mikal Smedsrud: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Anders Mikal Smedsrud]]''' (født [[7. februar]] [[1878]] i [[Larvik]],<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070502650395|Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/G/Ga/L0004: Klokkerbok nr. I 4, 1871-1888}}</ref> død [[28. juli]] [[1949]] i [[Oslo]]) var lege og politiker ([[Høyre]]).

{{thumb|Lars Grimstad.jpg|Dronningens gate 22.|Morten Bakkeli (2023)}}

{{thumb|Strandgata 26 (Larvik).jpg|Strandgata 26.|Morten Bakkeli (2010)}}

Foreldrene var ''fuldmægtig'', senere ''glasværkbestyrer'' Johan Christoffersen Smedsrud (1845–1928) og Karen Oline, f. Sætrang (1848–1921). Faren var født på [[Gran]] i [[Hadeland]], og moren var født i [[Haug sokn]] i [[Norderhov]].<ref>{{hbr-kjelde|pg00000001874358|Johan Christophersen Smedsrud</ref><ref>{{hbr-kjelde|pk00000001789328|Karen Oline Smedsrud f. Sætrang}}</ref> Stensrud var tredjemann i en barneflokk på fem: Han hadde to eldre søstre og en yngre bror.

Ifølge [[folketellingen 1885]] bodde Smedsrud sammen med foreldre og søsken i [[Dronningens gate (Larvik)|Dronningens gate]] 22. [[Folketellingen 1891]] oppga at familien bodde i [[Strandgata 26 (Larvik)|Strandgata]] 26. Begge husene ligger på [[Torstrand]].

Smedsrud giftet seg 24. juli 1909 i [[Kristiania]] med Marie «Mimi» Jeremiassen (1883–1976). Hun var født i [[Porsgrunn]]. Sammen fikk de sønnene<ref name="nl">''Norges leger''. Utg. Den norske lægeforening. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017082248001|side=121}}.</ref> Johan Herman (1910–1993)<ref>{{hbr-kjelde|pc00000002918287 |Johan Herman Smedsrud}}</ref> og Anders (1913–1935). Sistnevnte døde 21 år gammel av pannehulebetennelse, mens han gjorde sin verneplikt ved [[Hans Majestet Kongens Garde]] i Oslo.<ref>''Stavangeren 1935.02.21''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_stavangerennittenseksten_null_null_19350221_19_44_1}}.</ref>

 

Smedsrud ble 29. september 1949 gravlagt på [[Undersbo kirkegård]].<ref>[https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/4a67b2a3-b1dc-4a2b-a65b-e162c1a3ff51 Anders Mical Smedsrud i gravminnesøk fra Slekt og data]</ref>

Smedsrud tok i 1898 examen artium ved [[Oslo katedralskole|Kristiania Katedralskole]]. Han avla i juni 1899 annen eksamen og i desember 1905 medisinsk embetseksamen ved [[Universitetet i Oslo|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania.<ref name="nl"/>

Smedsrud praktiserte som spesialist i øye-, øre-, nese- og halssykdommer i [[Stavanger]] 1908–1920 og fra 1920 bare i øyesykdommer.<ref name="nl"/> Han opphørte med sin legepraksis på grunn av myokarditt 29. februar 1936.<ref >''Stavangeren 1936.02.29''. 19360229. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_stavangerennittenseksten_null_null_19360229_20_51_1}}.</ref> Smedsrud hadde også arbeidet som lege ved St. Franciskus Hospital i Løkkeveien.<ref>''NOLF 75 år : Norsk otolaryngologisk forening 75 år : (1912-1987)''. Utg. Gjøvik trykkeri.  1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016041148069}}.</ref><ref name="so"/> ''«Han var søstrenes store velgjører og venn,»'' het det om ham i jubileumsheftet for Stavangers katolske menighet. Det het seg også at da Smedsrud fikk sitt honorar, ga han det alltid tilbake.<ref name="so"/>

 

== Avstraffelse ==

Smedsrud så en dag noen gutter som forstyrret gudstjenesten i den katolske kirken, som lå ved siden av hospitalet. Han sprang etter guttene. Smedsrud ga den han fikk tak i juling. I sin samtid ble denne reaksjonen tilregnet Smedsrud som ansvarlig og ærefull.<ref name="so"/> I 2023 hadde dette vært umulig.

Smedsrud var medlem av Stavanger bystyre 1917–1937 og formannskapet 1926–1931. Han var varaordfører 1926–1928 og ordfører 1929–1931.<ref name="nl"/> Som ordfører var Smedsrud opptatt av at kommunen burde være mer aktiv i møte med arbeidsløshetsproblemene enn det han fikk flertall for i sitt eget parti.<ref name="so"/> Smedsrud var medlem av skolestyret 1923–1925 og helserådet 1923–1927.<ref name="ss">Haffner, Vilhelm. ''Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914''. Utg. [Aschehoug]. no. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007060100024}}.</ref>

Smedsrud var også vararepresentant for Holmen krets på [[Stortinget]]. Han møtte for [[Cornelius Middelthon]], som var blitt statsråd, fra 21. juni 1920 til 22. juni 1921. Smedsrud var medlem av konstitusjonskomitéen.<ref name="ss"/>

Høyre, [[Frisinnede Venstre]] og [[Moderate Venstre]] ble samlet i Høires Fællesorganisation i Stavanger, som ble stiftet på et allmannamøte 14. mai 1918. Et oppnevnt råd valgte 7. juni samme år det nye høyrepartiets styre. Smedsrud var ett av syv styremedlemmer.<ref>''Partiet og politikken : Stavanger høyre 1883-1983''. Utg. Universitetsforl. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008060600060}}.</ref> Han var medlem i en årrekke og var en tid også nestformann.<ref name="ss"/>

Smedsrud var formann for Stavanger Høire 1932–1934.<ref name="so"/>

Smedsrud var medlem av styret til Stavanger Tuberkuloseforening. I 1917 valgte foreningen en komité der Smedsrud var én av seks medlemmer. Komitéen fikk i oppdrag å se etter en tomt for bygging av et barnehjem for tuberkulosetruede barn. Etter å ha sett på flere eiendommer, ble det besluttet å kjøpe eiendommen Kløv på  Sand i [[Ryfylke]].<ref>Wiesener, G.. ''Norges barneforsorg''. Utg. Steenske forlag.  1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013010908137}}.</ref> Han var fylkesvalgt styremedlem av [[Nasjonalforeningen for folkehelsen|Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen]] 1924–1926.<ref>''25-års beretning 1910-1935''. Utg. Foreningen. xx. 1935. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011061406090}}.</ref>

 

I 1931 ble det holdt et stort stevne i Stavanger med fire sangerforbund og 1500–1600 sangere. De som var med var: Stavanger Ynglingeforenings Sangkor, Karmsund og Ryfylke Sangerforbund, Sunnhordlands Songarsamskipnad, Sør-Rogaland Songarlag. Ordfører Smedsrud var stevnets president.<ref>''Stavanger ynglingeforening og Stavanger kristelige ungdomsforening gjennom 75 år 1868-1943''. Utg. Eget forlag. 1944. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012020908230}}.</ref>

 

Avisa ''1ste Mai'' beskrev Smedsrud på følgende måte i 1927: ''«Han gikk ikke med sine egne meninger i baklommen og trakk dem frem bare når han visste det behaget omgivelsene. Nei, han la dem på bordet, hvor han kom, offentlig som privat. Han gikk bokstavelig med slåsshanske på og bød seg ut til alle og enhver.»''<ref name="so"/>

 

I 1928 skrev samme avis: ''«Dr. Smedsrud er tross sin strenge konservative opfatning en folkets mann i ordets rette forstand, og er verken snobbet og pedantisk, men real og likefrem.»''<ref name="so"/>

 

I nekrologen over Smedsrud, som ble publisert i ''Stavanger Aftenblads'' utgave av 30. juli 1949, kunne en lese følgende: ''«Som politiker var Anders Smedsrud en sjelden type. Han virket velsignet upolitisk, selv da han var byens ordfører. Han så ut over partigrensene, og hadde sikkert like mange venner i de andre partiene som i sitt eget, Høyre. I replikken var han djerv og folkelig, men hans varme hjerte og sunne forstand var alltid rettesnoren i det han foretok seg.»''<ref>''Stavanger Aftenblad 1949.07.30''. 19490730. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19490730_57_174_1}}.}</ref>

 

 

* {{hbr1-1|pf01053272006804|Anders Mikal Smedsrud}}